1 month ago
21
– Jeg merker det særlig når køen hoper seg opp bak meg. Man føler folk blir irriterte, og det stresser meg.
80 år gamle Monrad Reigstad trykker på touch-skjermen ved et av bybanestoppene i Bergen.
Skjermen responderer dårlig, og skriften er vanskelig å lese for et par øyne som har vært i bruk siden andre verdenskrig. En elektronisk stemme leser opp teksten, men hørselen er ikke hva den en gang var.
– Man føler veldig på at man ikke henger med i det digitale. Det blir nesten som en mobbesituasjon, og det er vondt, sier Reigstad.
Mange sliter
Han er ikke alene om de vonde følelsene.
Mange av dem som bygde landet, og som nå skal leve skal leve ut sine siste dager med verdighet, har havnet i en digital virkelighet de ikke takler.
En undersøkelse Opinion gjorde for Røde Kors i fjor høst viser at 35 prosent av 500 spurte over 70 år er sterkt eller ganske bekymret for ny teknologi og digitalisering av samfunnet.
«Jeg får ikke kontakt med omverden», «Jeg greier ikke å følge med på teknologien», svarer to av dem.
Slike uttalelser hører Reigstad ofte fra folk på hans alder.
– Man føler seg litt idiot, for å si det rett ut.
For dem som har vært vant til å kommunisere med fysisk oppmøte, snakke i telefon eller betale med kontanter gjennom hele livet, er det krevende når all kommunikasjon med sykehus, helsetjenester, banken, kollektivselskaper og Nav skal skje digitalt.
– Mange av dagens eldre har jo ikke smart-telefon engang. Flere har «dumme» telefoner som er enkle å ringe med, men de er jo ikke laget for apper, sier Reigstad.
Ønsker fritak
Selv har han skaffet seg en smart-telefon, og klarer vanligvis å kjøpe seg kollektivbilletter på den måten.
For de som ikke er såpass digitale, er det vanskeligere. 80-åringen tror mange eldre velger å sitte hjemme, fordi de ikke klarer å kjøpe billett til buss, trikk eller bybane lenger.
Mange tør kanskje ikke prøve engang, av frykt for å gjøre noe feil.
– De føler i hvert fall på utenforskap. Regjeringen ønsker at vi skal bo hjemme så lenge som mulig, men da må eldre komme seg ut og handle. Før kunne man betale bussen med mynter, men nå går ikke det lenger.
Problematikken er godt kjent, men stadig aktuell. I denne ferske Bergens Tidende-kronikken, skriver en datter om sin mor som må snike på bussen fordi hun ikke klarer å kjøpe billett.
Reigstad vil ikke kritisere kollektivselskapene. Han mener mange av dem gjør det de kan for å tilrettelegge for de eldre.
Senioren vil heller ha et tiltak han mener vil være et stort løft – nemlig gratis kollektiv for alle over 75 år.
– Ingen eldre bør få 1200 kroner i bot fordi de ikke klarer å kjøpe billett. Jeg tror ingen av dem ønsker å snike. Dette har med digitalt utenforskap å gjøre, sier 80-åringen.
– Interessant forslag
Pressekontakt Øyvind Strømmen i Skyss sier forslaget om gratis kollektiv for eldre har vært diskutert.
– Det er et interessant forslag, men til syvende og sist er dette en politisk avgjørelse.
Strømmen sier Skyss har stor forståelse for at mange seniorer syns det er vanskelig å manøvrere i den digitale hverdagen.
– Vi jobber alltid med å finne bedre løsninger. For dem uten smart-telefoner går det an å kjøpe billetter via SMS. Ellers kan man også kjøpe dem fysisk på kundesenteret vårt. Vi oppfordrer uansett til å ta kontakt med oss hvis det er noe uklart, sier Strømmen.
Han nyanserer også problemstillingen med å si at Skyss får tilbakemeldinger fra eldre som liker tilretteleggingen, og sier de behersker verktøyene.
Bønn til myndighetene
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener gratis kollektivtrafikk for alle over 75 er et veldig godt forslag.
– Både fordi vi trenger at flere reiser kollektivt og sparer miljøet, men også fordi denne reiseformen må bli mer attraktiv for dem med dårligere økonomi enn de yrkesaktive.
Digitalt utenforskap er en av de virkelig store sakene til Pensjonistforbundet om dagen.
– 600.000 nordmenn sliter med å beherske dagens digitaliserte hverdag. Det har mange uheldige konsekvenser, sier Davidsen.
Usikkerhet, vanskeligheter med å betale regninger, og å holde seg oppdatert på nyheter er bare noe av det medlemmene føler på.
– I den urolige verdenen vi nå lever i, er det mange kriminelle på de digitale flatene. Derfor må vi øke kompetansen hos eldre. Både vi og Senior Norge driver opplæring, sier han.
Davidsen mener myndighetene må sette av mye mer ressurser til strukturert opplæring. Han tror dagens digitale hverdag bare er forsmaken på det som kommer.
Dette frykter Røde Kors
Fagrådgiver Kaia Vedlog Kveen i Røde Kors sier de stadig vekk får henvendelser fra eldre som føler seg tilsidesatt i det digitale samfunnet.
– Jeg tenker vi må ta resultatene fra Opinion-undersøkelsen på alvor. 35 prosent er bekymret for digitaliseringen, og vi i Røde Kors er særlig bekymret for vanskeligheter med tilgang på helsehjelp, sier hun.
Det er ikke selvsagt at alle klarer å komme seg gjennom BankID-verifisering og passord for å logge seg inn på Helsenorge der man kan få tilgang til helseopplysninger, og bestille timer og resepter.
Frykten er at enkelte eldre skal bli så utenfor at de lar være å søke hjelp.
– Dette gjelder særlig dem med demens eller andre kognitive utfordringer. Vi må ha et nettverk som passer på og følger med, slik at hver enkelt borger får hjelpen de trenger, sier Kveen.
Selv har hun skrevet en lengre kronikk om emnet her.
– Stadig mer avstand
Bybanen plinger ved hvert stopp, mens TV 2 er med Reigstad på turen.
På hvert av de ulike setene sitter yngre folk med nesen i mobilen.
– Det blir stadig mer avstand, og mindre menneskelig kontakt i samfunnet. Alt er på vei til å bli mer fremmed, sier 80-åringen.
Verden har endret seg enormt siden han startet livsreisen i 1944.
Gjennom 22 år sloss han for arbeidernes rettigheter, i rollen som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Nå fortsetter engasjementet for seniorene gjennom Pensjonistforbundet.
– Føler du at dere blir hørt?
– Ja, sånn middels. Litt for lite, mener vi selv. Jeg syns politikerne burde tatt oss enda mer på alvor, særlig når det gjelder dette med gratis billetter, sier Reigstad.
English (US)