Monarkiekspert: – Den norske arvefølgen står stødig i generasjoner framover

Det er første gangen i norsk monarkis historie at en person i kongefamilien fremstilles for varetektsfengsling i en norsk rettssal.

Likevel. Noen konsekvenser for monarkiet som styreform får det ikke, mener forfatter og historiker Tor Bomann-Larsen.

– Den berører et veldig perifert medlem av kongefamilien. Han er medlem av familien Borg og familien Høiby, og for så vidt av den norske kongefamilien. Men den berører ikke statsstyret. Det fungerer utmerket uavhengig av Høiby, sier han til NRK.

Kronprinsens stesønn Marius Borg Høiby ble 4. august pågrepet etter en voldshendelse på Frogner. Siden har siktelsen blitt utvidet til å omfatte vold i nære relasjoner mot sin daværende kjæreste, samt to ekskjærester.

Tirsdag opplyste politiet at Høiby også er siktet for trusler mot en mann, brudd på besøksforbud og voldtekt av en kvinne han ikke tidligere har hatt kjennskap til.

Når fengslingsmøtet var over på onsdag, kunne politiet fortelle at Høiby er siktet for nok en voldtekt. Han varetektsfengsles i en uke.

Mener byrden på involverte blir for stor

Bomann-Larsen sier saken berører både de fornærmede og den siktede, i tillegg til deres familier. At den har noen ytterligere konsekvens for kongefamilien, mener han imidlertid er vranglære.

– Ingen i kongehuset som er part i saken. På det menneskelige plan er det klart at det berører både medlemmer av kongehuset og folk langt unna det. men å gjøre det til en sak om monarkiet er å legge en altfor stor byrde på aktørene, også de fornærmede i saken.

Siden saken ble kjent har både nasjonal og internasjonal presse vært på hugget. Ord som «skandale» og «krise» har blitt brukt av flere eksperter og kommentatorer.

Dette mener Bomann-Larsen er medieskapt:

– Så lenge pressen dunker dette inn hele tiden vil man til slutt tro at dette er monarkiets skjebnetime. Det er det ikke.

Politiker og tidligere ansatt i staben til kong Harald, Carl-Erik Grimstad (V), er langt på vei enig i at «krisen» for kongehuset er medieskapt.

– Som institusjon står kongehuset så sterkt i Norge at det skal mer til for å velte det.

– Når det gjelder oppslutningen om monarkiet tror jeg ikke det har noen stor betydning. Selv om mange krever større åpenhet, er dette blitt håndtert på en fornuftig måte. Man må ikke glemme at familien er under et enormt press, og det er få mennesker som ikke syns synd på dem og det de nå går gjennom, sier han til NRK.

Om noen blir påvirket, mener han det kan være kongefamilien selv, som ser hva slags eksponering en av deres nære har fått de siste månedene.

– Det får sikkert folk til å tenke over om det er verdt det å stå i den stormen. Hva er den personlige belastningen. De fleste vil nok ønske seg noen mil unna.

Mette-Marits rolle viktig

Kronprinsesse Mette-Marit sin rolle i saken har også fått søkelyset rettet mot seg. Kronprinsessen har hatt kontakt med flere av de fornærmede i saken, og skal ha varslet Høiby om at han ville bli pågrepet.

Dersom hennes rolle viser seg å være betydelig for saken, mener Grimstad at det kan «begynne å butte» for kongehuset.

– Det får helt andre implikasjoner. Da har vi å gjøre med en tolkning av grunnloven å gjøre, og det kan fort bli et politisk tema. Hvis det går politikk i saken har vi en annen situasjon enn i dag, hvor dette først og fremst dreier seg om kjendisjournalistikk.

Det er tingrettsdommer Anne-Lene Åvangen Hødnebø som besluttet at et medlem av kongefamilien kunne holdes varetektsfengslet i inntil en uke.

Om posisjonen til monarkiet står i fare eller ei, Hødnebø behandler dette som ethvert annet fengslingsmøte. Det sier tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld til NRK.

– Selv om dette er en sak med stor offentlig interesse om en person med nær tilknytning til kongehuset, vil dommeren forholde seg til dette som et vanlig fengslingsmøte, sier Lindefjeld.

Lindefjeld uttaler seg på generelt grunnlag som medlem i dommernes mediegruppe, og har ingen befatning med fengslingsbegjæringen.

– Forholder seg til det som alle andre saker

I et fengslingsmøte skal dommeren ta stilling til om politiet har gode nok bevis til å fengsle den som fremstilles, og om det er grunn til å holde han eller hun fengslet.

– Det kan typisk være rømningsfare, gjentakelsesfare eller fare for at siktede forspiller bevis, sier Lindefjeld.

Han forklarer at den som er siktet skal få mulighet til å forklare seg om saken.

– Hvis de motsetter seg fengsling må vi vurdere forklaringen opp mot lovens vilkår for å fengsle og bevisene påtalemyndigheten har mot dem. Den vurderingen er vi godt vant til å gjøre, og den kommer opp i mange fengslingssaker.

Tingrettsdommeren sier Oslo tingrett til stadighet har saker med stor offentlig interesse. Forberedelsen til et fengslingsmøte hvor man vet at presse og publikum trolig vil møte opp, er i utgangspunktet ikke noe annerledes enn ellers, sier han.

– Man må ta høyde for det, og tenke gjennom mulige spørsmål fra pressen, for eksempel om lukkede dører. Utenom det er dommerens jobb å forholde seg til dette som i alle andre saker.