Misbruk av overdosetall

Dette er og blir en myte. At Solberg-regjeringens rusreform er løsningen på overdoseproblemet blir ikke sannere av at den stadig blir gjentatt. Det er god grunn til å spørre: Leser ikke politikere og kommentatorer dokumenter som de anbefaler så sterkt?

Alle kan enkelt sjekke holdbarheten i overdoseargumentet: Gjør et søk i dokumentene. Ta de to sentrale dokumentene; rapporten fra Rusreformutvalget og Solberg-regjeringens forslag til Stortinget (Prop 92 L (2020-2021)). Kjør et helt ordinært søk i dokumentene. Bruk stikkord «overdose». Da skulle alle omtaler av temaet bli fanget opp.

Hva er resultatet? I rapporten fra Rusreformutvalget kommer det opp 74 treff. I stortingsforslaget er det åtte treff. Da kunne man kanskje tro at reformen blir en betydelig innsats mot overdoser…

Neida, les hvert enkelt treff! Det står ikke ett ord i disse to dokumentene som påstår at rusreformen vil ha noen effekt på overdosetallene. Ikke ett ord! Teksten drøfter problemet og skisserer omfanget. Og den viser til alt som er gjort og skal bli gjort, spesielt gjennom de nasjonale overdosestrategiene. Men der stopper det. Ikke ett nytt forslag. Ikke ett nytt tiltak. Mandatet til rusreformutvalget inneholdt da heller ikke noe om at reformen skulle bidra til løsning av overdoseproblemet.

Det er dette jeg kaller «misbruk av overdosetall» og «politisk hokus-pokus» med overdosetall. Den foreslåtte rusreformen skulle altså på mystisk vis gi, som uplanlagt bieffekt, en nedgang i overdosetallene. Et resultat som et tiår med omfattende handlingsplaner mot overdosedød ikke har klart å gi.

Det holder ikke med enkle forestillinger og slagord. Av respekt for alle tidligere og kommende overdoseofre og pårørende må vi satse på reelle tiltak, bygd på grundig forståelse av hva problemet består i og hvordan det endrer seg fra år til år. Og en viss porsjon realisme om hva politikk kan utrette på dette området. Det ser i hvert fall ut til at overdosetallene har steget og sunket siden midten på 90-tallet, med skiftende regjeringer og uten at det er mulig å peke på endringer som kan forklare endringene. Nå sist et uventet hopp i 2023.

Stokkeland tror ikke AP/SP-regjeringens kommende rusreform blir så god. Jeg velger å håpe i stedet for å tro. Tittelen «forebyggings- og behandlingsreform» peker i hvert fall på et ambisjonsnivå som er skyhøyt over det forrige reformforslaget. Og dårligere enn det forrige reformforslaget kan det knapt nok bli. Det leverte ikke en gang på det som var hovedideen; å gi økt helsehjelp til rusavhengige. Det viste seg å være en helsereform helt uten helseinnhold.

For øvrig: Alle kan i dag søke helsehjelp for rusproblemer, uten fare for straff. Alle kan uten bekymring for straff tilkalle helsehjelp ved overdoser. Og skal gjøre det. Og Portugals gode resultater på overdoseområde kan knapt tilskrives avkriminaliseringen, men en storstilt satsing på et helsetilbud som de ikke hadde tidligere.