– Det var nesten bare kroa som jeg hadde, også var det en forretning. Det var det som var i bygda før han begynte, sier Kristen Gandrud.
Mannen han snakker om er Olav Thon. Og bygda? Flå.
For 16 år siden var situasjonen i bygda en helt annen enn den er i dag.
Det skulle snu da milliardæren Olav Thon kom til bygda. Og Gandrud spilte en viktig rolle i det hele.
Mer om det senere.
– Plutselig ble han borte
Lørdag kom nyheten om at mannen i den røde strikkeluen var død, 101 år gammel.
– Det er med stor sorg vi i dag har mottatt budskapet om at Olav Thon er gått bort. Han ble 101 år gammel, skrev Olav Thon Gruppen i en pressemelding.
Politikere og næringslivstopper har kondolert og hyllet. Han blir husket som en pioner og en som aldri glemte sine røtter.
Hans kone, Sissel Bergdal Haga, sier i et intervju med Dagens Næringsliv at hun var med Thon da han døde.
– Vi holdt hverandre i hånden, som vi jo gjorde hele tiden. Olav fikk høre litt vakker musikk, og så plutselig ble han borte. Det var så vakkert, sier Sissel Berdal Haga til Dagens Næringsliv.
Hun giftet seg med Thon på Hotel Bristol i Oslo i 2019, etter å ha vært kjærester i 30 år. Lørdag morgen tok ekteparet et siste farvel på Ullevål sykehus.
Fra fartskontroll til bjørnepark
Tilbake i Flå minnes Gandrud en mann som var hard i forhandlingene, men først og fremst en god venn.
Men det var en annen mann som først fikk kontakt med Thon, på litt uvanlig vis.
Geir Vidme er tidligere lensmann i Flå. Han husker spesielt en dag for mange år siden.
– Jeg fikk en melding om hard kjøring av en sølvfarget Saab. Den forsvant forbi kontoret, og jeg stakk etter.
Vidme satte på blålys og sjåføren i Saaben stoppet.
– Jeg så at det var Olav Thon. Han var enig i at det hadde gått litt kjapt, forteller den tidligere lensmannen.
Men pratet gikk fra for høy hastighet, og over til noe helt annet.
– Vi skulle etablere en bjørnepark her oppe, og den var han veldig interessert i. Etter hvert ble det mer prat om bjørneparken enn om kjøring, minnes han.
Olav Thon var interessert.
Noen få uker gikk, så var han tilbake på lensmannskontoret og ville høre mer.
En serviett ble til millioninvestering
Thon investerte penger i bjørneparken. Men interessen hans for Flå stoppet ikke der. Og det er her Kristen Gandrud kommer inn.
For Gandrud eide en tomt. Den ville Olav Thon ha.
De møttes først da Gandrud holdt en politisk stand ved kroa han eide. En kort prat ble til en avtale om et nytt møte. Denne gangen på hytta til Thon.
– Her var det jo nedadgående, kan du si. Det var fraflytting, forteller Gandrud om situasjonen i Flå for nesten 16 år siden.
Olav Thon hadde allerede investert penger i bjørneparken. Men han ville bruke mer penger på Flå, og nøkkelen var tomta til Gandrud.
Da avtalen skulle skrives under, trakk Gandrud fram en serviett.
– Vi skrev under på den, begge to, forteller han.
Og vips, så var eventyret i gang.
Etter at diverse formaliteter var på plass ble tomten til Bjørneparken kjøpesenter. Thon bygde også hotell, restaurant og andre næringsvirksomheter i kommunen.
Thon Eiendom fortalte Dagens Næringsliv i 2012 at de totale investeringene i Flå var på over 350 millioner kroner, og over 100 nye arbeidsplasser.
Evig takknemlig
Men hva var det med Flå som gjorde at Olav Thon var så interessert?
– Han var jo en veldig god forretningsmann, så han så vel det at her var det muligheter, sier Gandrud med et smil.
Og det han investerte, har betydd mye. Lokalbefolkningen i Flå som TV 2 har snakket med, er samstemte: Uten Olav Thon hadde Flå knapt vært en kommune.
– Vi hadde ikke vært det pulserende handelssenteret og et sted som folk ønsker å besøke, sier ordfører i Ål, Merete Høntorp Gandrud (Ap).
– Det var en kommune med nedgang både på innbyggere og aktiviteter. Han kom inn og stoppet opp, der andre bare kjørte forbi. Det er vi evig takknemlige for.
Gode venner til det siste
Lensmannen som vekket Flå-interessen, sier folk i Flå har mye og takke Thon for.
– Han etterlater seg et utrolig stort tomrom.
Gandrud og Thon holdt kontakten helt fra det første møtet, forteller han.
– Jeg snakket med han den dagen han ble 101 år. Det var siste gangen vi pratet, forteller han.
Minnet om avtalen som ble skrevet under på en serviett, står sterkt.
– Vi var gode venner til det siste.