Michael Kjelseth (37) ble utsatt for overgrep i utlandet. I fjor holdt hele rettssaken på å ryke.

Etter å ha båret på en hemmelighet i 20 år, anmeldte Michael Kjelseth hjelpearbeideren som hadde ansvaret for ham, for overgrep. Mannen ble tiltalt. Men rettssaken holdt på å gå i vasken.

Da Michael Kjelseth (37) møtte i tingretten i sommer, hadde han ventet over tre år på rettssaken. Her med bistandsadvokat Lina Stormoen. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Nesten 20 år etter at Michael Kjelseth (37) vokste opp i utlandet på grunn av morens jobb i UD, anmeldte han en mann som har hatt en lederrolle i det internasjonale Røde Kors, for overgrep.

Hjelpearbeideren bodde sammen med Michael i flere år, blant annet i Europa og Midtøsten.

5. januar 2024 ble han tiltalt for seksuell omgang med Michael. Rettssaken skulle starte 26. august i fjor.

Hør podkasten om Michael Kjelseth her:

Da hadde Michael Kjelseth begynt å slite psykisk. Han greide ikke lenger å jobbe, sa opp og falt ut av arbeidslivet. Det han så frem til, var rettssaken. Å få plassert skyld og satt punktum.

Men én og en halv arbeidsdag før saken skulle opp i tingretten, ble den trukket.

Michael gikk rett i kjelleren. Opplevelsene i oppveksten beskriver han som en «mindfuck». Etter å ha tilbrakte mange år i utlandet som diplomatsønn, falt han ofte mellom to stoler.

Kunne det nå være at hjelpearbeideren ikke kunne straffes?

Michael Kjelseth går på arbeidsavklaringspenger og har ikke noe sted å bo. Til rettssaken måtte han låne skjorte og blazer. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Måtte være straffbart i utlandet

– Saken måtte trekkes fordi det oppsto spørsmål om jurisdiksjon jurisdiksjon Jurisdiksjon betyr domsmyndighet. Altså at en sak hører under en viss domstol, og at denne domstolen har myndighet til å behandle saken.i forkant av hovedforhandlingen, forklarer politiadvokat Cecilie Gulnes.

Hun var aktor da saken skulle opp i fjor.

– Dermed ble det nødvendig å innhente informasjon fra utlandet om rettstilstanden der før saken kunne berammes på nytt.

For å kunne dømme noen i Norge for noe som har skjedd i utlandet, må det i utgangspunktet være straffbart også i landet der det skjedde.

Men i norsk rett er det en rekke unntak fra dette kravet. Nordmenn som har begått alvorlige seksuallovbrudd i utlandet for eksempel, kan likevel bli stilt for retten i Norge.

Hjelpearbeideren kunne dermed dømmes for seksuell omgang med barn under 16 år, som var tiltalen, trodde politiet.

Men da hun forberedte seg til rettssaken, oppdaget Gulnes at dette unntaket først ble tatt inn i den gamle straffeloven fra 1902 med virkning fra 1. september 2003. Dermed gjaldt ikke dette prinsippet for hele perioden i tiltalen, som spant over flere år.

– I samråd med Oslo statsadvokatembeter besluttet vi derfor at det var nødvendig å følge hovedregelen om dobbel straffbarhet, forklarer politiadvokaten.

Dermed ble saken utsatt.

Ikke sikkert noen hadde oppdaget det

Før den eventuelt kunne berammes på nytt, måtte politiet innhente informasjon fra tre land om deres rettstilstand på begynnelsen av 2000 tallet, for å avklare om det var straffbart for hjelpearbeideren å ha seksuell omgang med Michael også i disse landene.

– Det er ikke sikkert noen ville sett denne problemstillingen, for det ikke er helt enkelt å finne ut av, medgir Cecilie Gulnes.

– Men da det først skjedde, måtte vi håndtere det på en ryddig måte.

Måtte gjøre et dypdykk

Høsten 2024 innhentet politiet den informasjonen de trengte. Saken ble berammet på nytt og gikk for retten i sommer.

– Hvorfor hadde ikke politiet kartlagt dette tidligere?

– Paragraf 12 i den gamle straffeloven regulerer at alvorlige seksuallovbrudd nordmenn har begått i utlandet, likevel kan pådømmes i Norge. Den er endret flere ganger. Man må ettergå de historiske endringene av denne paragrafen for å oppdage de ulike endringene, sier politiadvokat Carol Johanne Sandbye.

Å få anmeldelser for forhold som ligger 20 år tilbake i tid i andre land, er ikke hverdagskost, medgir politiadvokat Carol Johanne Sandbye. Foto: Javad Parsa / NTB

Hun hadde overtatt saken da den gikk i tingretten sommeren 2025.

På spørsmål om det ikke hadde vært mulig å oppdage dette tidligere, svarer Sandbye at det ikke er gitt at alle ville sett problemstillingen. Hun mener det var bra at en erfaren politiadvokat hadde saken og avdekket dette.

I verste fall kunne dommen blitt opphevet senere, dersom det ble oppdaget jurisdiksjonsfeil.

– Hva tenker du om at det var en stor belastning både for Michael og hjelpearbeideren at saken ble utsatt nesten et år?

– En sånn situasjon er åpenbart svært uheldig. Ikke minst når det tar så lang tid før saken blir berammet på nytt. Men hadde det blitt oppdaget enda senere, for eksempel i en ankeforhandling og med en eventuelt opphevelse av tingrettens dom, hadde det vært en enda mer uheldig situasjon.

I sommer ble den tidligere hjelpearbeideren dømt til fengsel i 3 år og 9 måneder og til å betale Michael Kjelseth nesten 4,7 millioner kroner i erstatning.

Mannen nekter straffskyld og anket dommen på alle punkter. Anken er henvist til ankebehandling. Dermed kan det bli en ny runde i lagmannsretten.