Mer å rutte med. Vedum gir gass også neste år

I statsbudsjettet 2025 vil trolig det meste se enda bedre ut for norsk økonomi.

Onsdag var finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med på åpne Stortinget. Neste steg: Statsbudsjettet 2025. Foto: Paal Audestad

En av titlene i utkastet til nytt program for Arbeiderpartiet er «folk skal få bedre råd». Alt tyder på at løftet blir oppfylt for valgåret 2025.

Mandag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2025. Det er finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) ansvar. Men det er dem han ofte kaller «fagfolkene i departementet» som har laget hans prognose for norsk økonomi neste år.

– Jeg tror Finansdepartementets prognose vil varsle at veksten tar seg opp og at folk får økt kjøpekraft neste år, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i meglerhuset Nordea Markets

Vedums prognose kommer rett etter at både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har lagt frem sine vurderinger av 2025. Budskapet fra dem begge er:

• god vekst i kjøpekraften for folk flest
• rentekutt
• økt privat forbruk
• uendret og lav ledighet

Trolig kommer Finansdepartementet med mye av det samme.

– Jeg tror ikke avvikene blir veldig store, sier Olsen.

Vedum gir gass

Oljefondets kroneverdi har i skrivende stund steget med rundt 3000 milliarder kroner bare siden årsskiftet. Det flommer over av oljepenger.

Dette kommer til å merkes i mandagens statsbudsjett. Bruken av oljepenger vil øke, både i kroner og nesten helt sikkert også som andel av fastlandets økonomi.

Når bruken av oljepenger øker som andel av økonomien, betyr dette at statsbudsjettet gir gass.

Det øker etterspørselen i økonomien, og bidrar til å bremse forventet fall i prisveksten. Det bremser i sin tur Norges Banks rentekutt.

Er inne i renteplanen

Norges Bank venter at Vedum gir gass også neste år ved at andelen brukte oljepenger øker. Det venter også Nordea Markets.

– Oljefondet har vokst svært mye. Handlingsrommet for regjeringen har økt betraktelig, og det er grunn til å tro at den vil bruke noe av dette, sier Olsen.

Denne forventningen har Norges Bank allerede bygd inn i sine prognoser om tre-fire rentekutt neste år. Så hvis Vedum holder seg omtrent der Norges Bank venter, vil statsbudsjettet ikke rokke ved renteplanen.

Spørsmålet er om noe i det hele tatt kan gå galt ute eller hjemme for norsk økonomi neste år?

– Det er ikke lett å se noe som kan føre til at det går skikkelig galt i norsk økonomi neste år, sier Olsen i Nordea.

Ute: Det ser bra ut

Den åpne norske økonomien er følsom for det som skjer i utlandet. Vi selger mye til utlandet og vi importerer mye.

SSB spår gode tider for eksporten av varer fra fastlandet. Volumveksten blir mye bedre neste år enn i år. Også NHO venter at denne eksporten vil gå mye bedre neste år enn i år.

– I all hovedsak skyldes dette at vi venter et forsiktig oppsving og økt etterspørsel i europeisk økonomi, dit mesteparten av vår eksport går, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum,

Norges Bank tar også med eksport av tjenester i anslagene. Sentralbanken spår at veksten i samlet eksportvolum fra fastlandet blir nesten tre ganger så høy neste år som i år.

Svak krone er bra for noen

Svak krone har gitt konkurranseutsatte næringer høy lønnsomhet og sterkere konkurranseevne. Inntekter i utenlandske penger veksles om til flere kroner. Overskuddene har vært solide i mange næringer.

Kronen har ennå ikke vist tegn til å styrke seg, så dette kan fortsette.

– Vi legger til grunn at kronekursen neste år forblir på dagens svake nivå. Valutakurser er veldig vanskelig å forutsi. Men vi ser heller ingen faktorer som peker i retning av sterkere krone det nærmeste året, sier Dørum.

Hjemme: Har alltid oljepenger

Pandemiårene 2020–2022 viste statens kraft til å sprøyte penger inn i økonomien. Bruken av oljepenger spratt opp fra 222 milliarder kroner i 2019 til 358 milliarder i 2020. Der har den grovt sett holdt seg til i fjor.

I det vedtatte budsjettet for 2024 øker bruken av oljepenger kraftig.

Norges Bank legger til grunn 2,5 prosent uttak fra fondet neste år. Med dagens verdi på fondet betyr dette rundt 50 milliarder kroner mer i brukte oljepenger neste år, sammenlignet med gjeldende anslag for i år.

Trygge jobber

Det norske arbeidsmarkedet har vist seg svært motstandsdyktig mot økt rente.

Lenge var den registerte ledigheten stabil og svært lav etter pandemien. Det siste året har den steget til 2,6 prosent i september. En stor del av økningen skyldes at ukrainske flyktninger nå melder seg som arbeidssøkere hos Nav.

Både SSB og Norges Bank venter omtrent uendret ledighet neste år.