For 13 år siden gikk det skeis da ryggen slo seg vrang. Nå får Jan Schmid en ny sjanse på hjemmebane - denne gangen som trener.
Anne-Marit Dahl
Publisert: 25.11.2024 09:46
Målsettingen for den kommende sesongen er klar: Norge skal være beste nasjon i VM.
I VM-anlegget i Granåsen venter seks konkurransedager på kombinertutøverne. 27. februar starter kvinnene med sin første konkurranse.
– I fjor var vi beste nasjon for damene i verdenscupen, men ikke på herresida. Det må være et mål, tenker jeg. Men hovedmålet er jo VM, sier Jan Schmid.
Har kun én klage
Når elitetreneren til det norske kombinertlandslaget møter Adresseavisen i oktober, hoppes det fortsatt på plast. I VM-løypene gjennomføres det rulleskiøkter. I Granåsen legges det ned mange treningstimer, og her er også utøvere fra andre nasjoner på plass.
Schmid feller denne dommen over VM-anlegget:
– Det begynner å bli et veldig bra anlegg. Når alt er ferdig, så er det ikke noe bedre anlegg i verden. Det eneste vi kan klage på, er kanskje at vi ikke har verdens mest stabile vær.
Etter forrige sesong ble landslagsmodellen til kombinert endret. Tre kvinner og tre menn utgjør det som kalles elite A: De seks er Gyda Westvold Hansen, Ida Marie Hagen, Mari Leinan Lund, Jørgen Graabak, Jarl Magnus Riiber og Jens Lurås Oftebro.
I tillegg er det åtte utøvere på elite B, sju menn og én kvinne.
– I fjor var det et veldig stort herrelag, mens damelaget hadde fire utøvere. Vi valgte å spisse et lag mest mulig, og det vi finner ut av, det deler vi med de andre, forklarer Schmid.
– Hvordan fungerer det?
– Jeg tipper jo det er delte meninger om det. Min personlige opplevelse er at det er veldig mye bedre for meg, selv om det jo ikke er det viktigste... Men det er lettere å følge opp utøverne tett når de er færre. Det er lettere å prøve ut ting og utforske ting på et mindre antall. Jeg tror vi har hatt veldig gode samlinger, der vi får guttene og jentene sammen på flere økter. Det blir et spisset nivå. Det er hardt å være den som går saktest på intervallen, for eksempel, sier Schmid.
– Krysse fingrene
I løpet av ett år har han cirka 200 reisedøgn, men denne sesongen foregår de viktigste konkurransene i hjemtraktene for Schmid som representerte Sjetne IL som aktiv.
– Jeg tror mest det blir skikkelig kult, sier han.
– Hva syns om om ansvaret som følger med trenerjobben?
– Det lever jeg fint med. Hvis det går «åt skogen», så får noen andre gjøre jobben etterpå.
Les også
Snek seg i hoppbakken mot legenes vilje
Som aktiv deltok Schmid i seks VM.
– Jeg har vært såpass mange runder som utøver og trener. Det som er så spesielt, er at som utøver så var det i veldig stor grad din egen feil hvis det gikk galt. Som trener så har du gjort jobben i forkant, og så må man bare krysse fingrene og satse på at det sitter, sier 40-åringen.
Et VM på hjemmebane blir noe alle utøverne vil huske, tror Schmid, selv om OL på papiret nok er større.
Selv husker han iallfall VM 2011. I Holmenkollen.
– Jeg var jo med. Men det gikk ikke bra. Jeg hadde en rygg som ødela, sier Schmid.
Likevel satt han igjen med to bronsemedaljer etter lagkonkurransene.
– Sklir under radaren
Han husker også VM i 1997. I Trondheim. Da var han 14 år og tilskuer - og hadde sveitsisk statsborgerskap.
– Jeg så på en sveitser som ble nummer tre i storbakken. Det er det jeg husker fra den gangen, sier Schmid som fikk norsk statsborgerskap i 2006.
Som trener for et gulljagende landslaget velger Schmid å holde en lav medieprofil. Han lar gjerne sportssjef Ivar Stuan stå for overskriftene.
Les også
Flyttet fra Trondheim etter skrekkfallet
– Det er ingen som vet hvem jeg er. Jeg sklir veldig fint under radaren, smiler han.
Men når VM nærmer seg, og snøen dekker Granåsen, forventer han at det blir annerledes.
– Akkurat nå er det fortsatt litt byggeplass, her. Jeg tror jeg kommer til å kjenne på det når det blir hvitt.
– Hvordan kommer det å være?
– Min rolle er å være.... Hva sier man? En stille øy i tøff sjø. Det skal jeg få til. Jeg og Ivar (Stuan) komplementerer hverandre veldig bra, og så har vi et veldig robust trenerteam, sier Jan Schmid.