Mens Putin nøt te og kaker, droppet han nyheten om «dommedagsvåpenet». Om hundre dager kan antallet eksplodere.

Vestens rivaler satser tungt på våpen Norge ikke kan stanse, og snart utløper den siste store nedrustningsavtalen mellom USA og Russland.

Onsdag offentliggjorde Vladimir Putin at Russland har testet det atomdrevne «supervåpenet» Poseidon.

– For første gang klarte vi ikke bare å avfyre det med en utskytningsmotor fra en bærende ubåt, men også å starte atomkraftenheten, som denne enheten fungerte med i en viss tid, sa Putin ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Dette udaterte bildet viser en russisk Poseidon atomdrevet undervannsdrone under en test i Russland. Militæranalytikere mener våpenet har en rekkevidde på 10.000 km og kan bevege seg med en hastighet på rundt 185 km i timen. Foto: Russlands forsvarsdepartement via AP / NTB

Offentliggjøringen kommer i en skjør tid for Russland. Invasjonen av Ukraina går ikke som Kreml ønsker. Krigen er kostbar, både i rubler og soldater, og russisk fremrykning går sakte.

Samtidig satser Russland voldsomt på våpen Norge er helt forsvarsløst mot.

Vil gi Europa «skrekk og en frykt for Gud»

Vestens støtte til Ukrainas forsvarskamp viser ingen tegn til å avta, og ukrainske styrker har i stor grad lyktes med langtrekkende angrep som setter den russiske økonomien under press.

Poseidon-testen føyer seg inn i rekken av strategiske trusler og tester relatert til Russlands atomvåpenarsenal, som offentliggjøres for å svekke Vestens støtte til Ukraina.

I oktober har Kreml og dets støttespillere tilsynelatende trappet opp retorikken. Nylig argumenterte Sergej Karaganov (73), leder av Rådet for utenriks- og forsvarspolitikkRådet for utenriks- og forsvarspolitikkEn russisk tenketank med tette forbindelser til Putin-regimet., for at Moskva bør skremme Vesten mer.

– Nå er det helt klart at vi bør gå videre til helt andre taktikker og strategier, som består av å indoktrinere skrekk og en frykt for Gud i de europeiske allierte av USA, sa han på et russisk TV-show.

Karaganov argumenterte for at Russlands «tålmodighet» er slutt og at Kreml i fremtiden må handle besluttsomt, først mot USAs europeiske allierte og så mot USAs baser.

Uttalelsene fikk Maxim Yusin, en russisk journalist i studio, til å kommentere at «jeg har konkludert med at det er på tide å tenke på bunkere».

Te, kaker og atomvåpen

Skal man tro russisk propaganda, vil ikke bunkere hjelpe om Poseidon tas i bruk.

Undervannsvåpenet, som betegnes som en mellomting mellom torpedo og drone, avfyres fra de russiske væpnede styrkenes største ubåt, Belgorod (K-329).

Ifølge militæranalytikere kan det utløse en enorm tsunami med radioaktivt forurenset vann, dersom det detoneres med et atomstridshode på flere titalls megatonn.

Ubåten Belgorod fotografert ved Severodvinsk i september i fjor. Ubåten er verdens lengste og designet for spesialoperasjoner, som avfyring av atomtorpedoen Poseidon. Propagandister i Kreml har flere ganger påstått på russisk stats-TV at våpenet kan drukne De britiske øyer i en nukleær tsunami. Foto: Telegram

USA har imidlertid verdens mest avanserte overvåkings- og forsvarssystem mot atomvåpen, og antas å følge ubåten Belgorod – som det angivelig kun finnes én av – tett.

Washington har dermed mulighet til å bruke atomvåpen først, som er en del av stormaktens avskrekkingsstrategi.stormaktens avskrekkingsstrategi.Avskrekkingsstrategien understrekes av den såkalte amerikanske nukleære triaden: Triaden består av interkontinentale ballistiske missiler, strategiske bombefly og ubåtbaserte ballistiske missiler, som muliggjør en fleksibel respons og overlevelsesevne dersom USA blir angrepet først.

Putin kommenterte onsdag Poseidon-testen over te og kaker under et sykehusbesøk i Moskva, der sårede russiske soldater fra Ukraina-krigen pleies.

Presidenten hevdet testen var en «stor suksess».

– Det finnes ingenting som dette, la presidenten til og hevdet samtidig at det ikke finnes noen måte å avskjære Poseidon på.

Putin, nummer to fra venstre, ved Mandryk sentrale militærkliniske sykehus i Moskva onsdag. Ved sykehuset snakket presidenten med soldater som har deltatt i krigen i Ukraina, og om atomvåpen, mens han nøt te og kaker med støttespillere. Foto: Vyacheslav Prokofyev, AP / NTB

Forsvarsløs mot ballistiske missiler: – Neppe klokt

Våpnene er kanskje nye, truslene er ikke det.

Russland har i flere tiåri flere tiårVåpnene er russiske regimers ultimate sikkerhetsgaranti og beste avskrekkende virkemiddel gitt russernes konvensjonelle militære underlegenhet vis-à-vis Nato. satset stort på atomvåpenarsenalet og utvikling av bæresystemer for atomvåpen i form av ballistiske og senere hypersoniske missiler og torpedoer.

Midt mellom USA og Russland ligger Norge.

Norges beliggenhet langt mot nord er av strategisk betydning når man snakker om atomvåpen, som tar korteste rute fra A til B. Norsk etterretningstjenesten har en viktig rolle i å følge med på det som skjer på russisk side på vegne av allierte. Foto: Skjermdump Google Earth

Mange europeiske land – som Norge – har ikke noe forsvar mot Russlands tyngste våpen.

Samtidig har både Russland og Iran det siste året brukt ballistiske missiler med middels rekkevidde, utstyrt med konvensjonelle stridshoder, i krig.

– Det eneste forsvar vi har er varsler og eventuelle muligheter til å gå i tilfluktsrom. Det er neppe klokt, sier Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.

Eksperten sier situasjonen helt klart er bekymringsfull, men tror ikke den er veldig farlig nå.

– Men det skyldes mer den generelle avskrekkingen Norge har mot Russland gjennom vårt medlemskap i verdens sterkeste militærallianse, heller enn vår evne til å forsvare oss, sier Maaø.

«Terrorbalansen» kan forrykkes

Også Russland mangler missilforsvar. Men der Vesten uroer seg for Russland og Kinas nye angrepsvåpen, er det i Moskva Vestens satsing på forsvarsteknologi som gir mest hodebry.

USA har allerede bygget to landbaserte anlegg mot ballistiske missiler i Europa (i Polen og Romania, journ.anm.) og har planer om et rakettskjold – Trumps «Golden Dome» – over USA.

I Europa jobber flere land med European Sky Shield Initiative (ESSI), som er utplasseringen av mobile missilforsvarssystemer fra land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Et landbasert missilforsvarssystem mot ballistiske missiler, Aegis Ashore, ble i 2024 åpnet i Redzikowo, nord i Polen. Basen, som opereres av Nato, er Europas andre etter systemet som ligger ved flybasen Deveselu i Romania. Sammen beskytter anleggene store deler av Vest-Europa. Foto: Kacper Pempel, Reuters / NTB

Putin har tidligere fremstilt utviklingen av både BurevestnikBurevestnikAtomdrevet kryssermissil, kjent under NATO-kodenavnet SSC-X-9 Skyfall. Drives av en kjernekraftreaktor som gir det svært lang rekkevidde og evnen til å fly i uforutsigbare baner som kan omgå missilforsvarssystemer. og Poseidon som et svar på USAs tiltak for å bygge missilforsvarsskjold, etter at Washington i 2001 ensidig trakk seg fra ABM-avtalen fra 1972ABM-avtalen fra 1972Den generelle mangelen på forsvarssystemer mot ballistiske missiler stammer fra den såkalte ABM-avtalen fra 1972, der partene ble enige om å begrense egenevnen til å beskytte seg mot slike angrep for å bevare den såkalte "terrorbalansen" - Mutually Assured Destruction (MAD). , samt Natos østlige utvidelse.

Fra vest kan satsingen tolkes som en nødvendighet for å demme opp for økte trusler.

Russland utfordrer, i tillegg til Kina og mindre partnerland som Iran og Nord-Korea, stadig mer åpent den USA-ledede internasjonale verdensordenen, og bruker militær opprustning som brekkstang for å fremme sine interesser.

Uansett årsaker rokker utviklingen ved selve terrorbalansen, som USA og Russland lenge mente var sikret gjennom at ingen av partene hadde tilfredsstillende forsvar mot fiendens atomvåpen.

Nå er den siste store nedrustningsavtalen mellom USA og Russland som sikret denne balansen – New START-avtalen – i ferd med å utløpe. Onsdag gjensto 100 dager.

Dersom avtalen ikke fornyes etter 5. februar 2026, eller en ny avtale kommer i dets sted, vil det medføre risiko for et nytt atomvåpenkappløp. Antallet «dommedagsvåpen» kan eksplodere. Inspeksjons- og verifikasjonsregimet som har gitt oversikt og trygghet for partene, vil opphøre.

Resultatet vil bli en enda mer ustabil verdensorden.