Vefsnavassdraget er Nordlands største og renner fra svenskegrensa, gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og ut i fjorden i Vefsn.
Den populære lakseelva er vernet og det er lagt ned en enorm innsats for å redde villaksen her, blant annet med en omfattende og mangeårig kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus.
Frp og Høyre har lenge ønsket å åpne noen av dagens 390 vernede vassdrag for vannkraftutbygging.
Sist uke fikk de uventet støtte fra den avtroppende lederen for Aps ungdomsparti. Begrunnelsen er at vi trenger ren energi for å nå klimamålene.
– Vi står nå foran en situasjon hvor vi i flere år trolig får kraftunderskudd. Da mener jeg det er på tide å løfte en debatt om vi, for å skaffe mer grønn kraft, bør åpne noen av vassdragene som er vernet i dag, har AUF-leder Astrid Hoem sagt til VG.
Hun mener man plikter å undersøke om slike vassdrag kan finnes der man ikke møter de samme utfordringene som landbasert vindkraft gjør.
Ny teknologi
Det var daværende statsminister Jens Stoltenbergs som i sin nyttårstale i 2001 slo fast at tiden for de store vannkraftutbyggingene i Norge var over. Likevel skulle det gå 8 år før Stortinget i 2009 vedtok en fredning av Vefsna.
Siden den gang har det rent mye vann ut i Vefsnfjorden. I dag kan vassdrag bygges ut til kraft samtidig som naturen blir varetatt.
Det opplyser seniorforsker Atle Harby ved forskningsinstituttet Sintef, som er ekspert på energisystemer.
– Mye har skjedd siden de store utbyggingene på 1960- og 70-tallet. Vi har mer kunnskap i dag, som gjør at vi kan se helhetlig på det enn man gjorde for noen tiår siden.
– Spørsmålet er hvordan vi kan produsere fornybar energi uten at det påvirker mer enn det må. Ved å ta i bruk de riktige metodene for planlegging, gjennomføring og oppfølging kan vannkraft sameksistere med naturen, i stedet for å gå på bekostning av den, legger han til.
Harby forteller at det finnes gode metoder som tar vare på natur og miljø når man bygger ut vannkraft.
– Samtidig vil en utbygging alltid påvirke naturen. Man må bygge passasjer for fisk, legge til rette for at fisk kan gyte. Man må også sørge for at bunndyr og fisk har gode levevilkår og sørge for at elva aldri blir tørrlagt.
Statkraft er klar
Det er Stortinget som må ta stilling til om vernede vassdrag skal bygges ut. Dersom det kommer endringer i vernestatusen for norske vassdrag står Statkraft klar.
– Da vil vi vurdere dette på helt vanlig måte, ut fra lønnsomhet, teknisk gjennomførbarhet og ikke minst miljøhensyn, sier pressetalsperson Knut Fjerdingstad i Statkraft.
Før Vefsna ble vernet brukte selskapet mange år på å kartlegge mulighetene i Vefsna. Kartleggingen viste at en utbygging kunne gitt rundt 1,5 TWh ny kraft.
Enn så lenge jobber de med å ta vare på den vannkraften Norge har, gjennom reinvesteringer i kraftverk, effektoppgraderinger og moderniseringer som kan bidra til noe mer produksjon.
– Planen er å investere 27 milliarder kroner i 200 prosjekter i norsk vannkraft fra 2024 til 2030. Dette markerer en betydelig satsing på fornybar energi og infrastruktur for å møte fremtidens energibehov, sier Fjerdingstad.
Også det regionale kraftselskapet er innforstått med miljøhensynene som må tas ved en framtidig utbygging.
– Dersom vi skal bygge ut Vefsna er vi nødt til å vise at vi får til å ta vare på naturverdiene samtidig som vi utnytter vannføringen til kraftproduksjon, sier konserndirektør Torkil Nersund i Helgeland Kraft.
Ordfører: – Trenger mer kraft
På Helgeland ønsker Ap-ordføreren debatten om å legge fredete vassdrag i rør velkommen.
Ordfører Rune Krutå (Ap) sier Vefsn kommune trenger mer kraft til lokal industri.
– Vi må kunne diskutere hvordan dette kan gjøres og hvilke områder vi eventuelt kan bygges ut for å få mer kraft.
Bjørn Brodtkorb, leder for Vefsnavassdragets fiskeforvaltning, sier at de jobber for fortsatt vern og er glad for at laksestammen i vassdraget har tatt seg opp.
– Personlig er jeg meget skeptisk. Vi har jobbet i 30–40 år for å få en levedyktig laksestamme. Jeg kan ikke si at jeg har lyst å starte en slik diskusjon på nytt igjen.
Publisert 17.10.2024, kl. 17.02