Mener NRK driver etnisk gransking av slekta

«Nå opplever jeg noe jeg ikke hadde trodd var mulig. Vår felles allmennkringkaster, statskanalen NRK, har i lang tid gjennomført en etnisk gransking av meg og min slekt.»

Slik innleder stortingspolitiker Sandra Borch (Sp) et innlegg publisert på Facebook søndag ettermiddag.

Der skriver hun om hvordan hun har blitt kontaktet av NRK i en sak der kanalen undersøker hvorvidt Borch oppfyller kravene for å kunne stå i Sametingets valgmanntall, noe hun har gjort siden hun meldte seg inn i 2013.

To kriterier

For å stå oppført i manntallet må man oppfylle to kriterier. Den ene er at man selv oppfatter seg som same. 

Den andre er litt mer komplisert: Man må enten være barn av noen som står i manntallet, selv snakke samisk hjemme eller ha minst en forelder, besteforelder eller oldeforelder som gjorde det.

Etter at Borch i 2013 stilte til valg på Sametinget, sendte en person inn en formell klage på dette, ifølge NRK. Personen mente verken Borch eller hennes nærmeste familie hadde hatt samisk som hjemmespråk. De hadde heller ikke gitt uttrykk for å være samisk, ifølge klageren.

Borch svarte på klagen i en epost til Sametinget, der hun oppga navnet på en slektning hun skriver at var samisk. Sametinget godtok dette og tok ikke klagen til følge. 

NRK har fått delvis innsyn i eposten. I innsynet er navnet på den samiske slektningen sladdet. Borch har ikke ønsket å stille til intervju om klagen, ifølge NRK.

Kanalen har imidlertid engasjert to slektsforskere for å undersøke om Borch oppfyller kravene til å stå oppført i valgmanntallet.

Begge mener Borch trolig ikke oppfyller kravene, men at hun har samisk slekt lenger tilbake.

VALG: Sametinget åpnet i 1989, mens sametingsbygget i Karasjok åpnet i 2000. For å stemme og stille til valg må du være en del av valgmanntallet. Her fra da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Sametinget i 2023. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Fornorsking

Søndag ettermiddag, før NRKs sak ble publisert mandag formiddag, publiserte Borch altså et lengre innlegg på Facebook. I innlegget går hun hardt ut mot statskanalen.

Der skriver hun at NRK har informert henne om slektsforskernes funn.

«De har med andre ord dokumentert nøyaktig det samme som Sannhets- og forsoningskommisjonen: I mange sjøsamiske kulturer var fornorskingen nesten total», skriver hun.

«Fornorskningstiden har i generasjoner skapt fornektelse, skam og taushet om samisk identitet og slektskap. Særlig langs den nordnorske kysten.»

Borch skriver at hun selv vet og har visst, at hun har samisk slekt. 

«For meg har det vært viktig å bli kjent med denne viktige delen av min bakgrunn. Det er en del av min identitet og var en viktig del av min prosess da jeg gikk fra ungdom til voksen», skriver hun.

Borch har ikke svart på TV 2s henvendelse mandag. 

Mener Borch bommer

Prosjektredaktør for NRKs «Undersøkende redaksjon nord», Robin Mortensen, mener Borch bommer med kritikken.

– Hun kritiserer oss for å stille spørsmål ved hennes identitet, men vi mener vi ikke gjør det. Sandra Borch har samiske slektninger, så om hun vil identifisere seg som same, har hun all rett til det. Vi har kun sett på om hun kan stå i valgmanntallet, og for å stå i valgmanntallet må hun oppfylle noen kriterier.

– Vi finner ikke at hun har hatt samisk som hjemmespråk. Det er det vi har sett på, og ikke om hun er samisk eller ikke. Der synes vi hun bommer med kritikken.

Mortensen har imidlertid forståelse for Borchs kritikk.

– Samisk identitet er et står tema, og det gjelder mange i Nord-Norge. Vi mener vår sak ikke handler om samisk identitet, men valgmanntallet. Men jeg har forståelse for at det er sårt.

UENING: Prosjektredaktør for NRKs «Undersøkende redaksjon nord», Robin Mortensen, mener de ikke stiller spørsmål ved Sandra Borch identitet. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Demokratiet

Prosjektredaktøren mener NRK ikke stiller spørsmål ved om hun er samisk nok.

– Men spørsmålet om hun oppfyller kriteriene for stå i valgmanntallet, er en annen sak. Når man har kriterier for å stå i valgmanntallet, bør det følges. Hvis ikke vil man få et valgmanntall som ikke bør står der, noe som kan svekke legitimiteten til sametinget på sikt. Det handler om det samiske demokratiet, rett og slett, mener Mortensen.

– Hvordan har slektsgranskerne kunnet konkludere med det de har funnet?

– Granskerne har sett på en del gamle kilder, som kirkebøker og folketellinger. Det er de kildene som må brukes når man ser på disse tingene. Det er de kildene sametinget også bruker.

Mortensen er åpen om at det finnes svakheter ved disse kildene.

– Jeg mener vi har fått med dette i saken. Det tas forbehold i saken, og vi har brukt to uavhengige slektsgranskere for å ettergå dokumentasjonen best mulig.