Mener Norge er uforberedt på styrtregn og flom: – Stort alvor

– Jeg synes det er veldig bekymringsfullt at Norge har blitt truffet av en flom igjen. Det viser jo hvilket vær Norge blir truffet av med klimaendringene som kommer.

Det sier flomekspert hos konsulentselskapet COWI, Merle Tillde Enghoff. Hun jobber med å rådgi byggeprosjekter om klimatilpasning, og har bakgrunn fra blant annet skybruddsprogrammet i København kommune.

VG snakker med henne onsdag 4. september – samme dag som flom rammet Telemark. 45 personer ble evakuert og flere veier stengt. Dagen etter var det strålende sol, før nye områder på ny trues av flom mandag.

– Den flommen har hatt personlige og samfunnsmessige konsekvenser fordi det har truffet infrastruktur, og store økonomiske konsekvenser fordi folk ikke kommer seg på jobb. Hele oppbyggingen etterpå vil også koste.

– Det er noe jeg ser på med stort alvor. Jeg er bekymret.

Flomekspert hos konsulentselskapet COWI, Merle Tillde Enghoff, mener Norge ikke gjør nok for å forberede seg på været som kommer. Foto: COWI

Enghoff viser til Danmark, som ble rammet av et heftig regnvær i 2011. Siden da har landet stilt krav til at kommuner identifiserer utsatte områder og gjør klimatilpasningstiltak for å forhindre store skader fra flom, ifølge Enghoff.

– Vi burde hatt krav om at alle kommuner skal ha en klimatilpasningsplan, ha oversikt over risikoer og være i gang med å etablere og iverksette prosjekter som kan redusere risikoen.

Hun mener det ikke finnes noen god oversikt over hvilke områder som er utsatte i dag. Dette gjør at vi famler i blinde når det kommer til klimatilpasning, mener flomeksperten.

– Vil du si Norge er uforberedt?

– Ja, det vil jeg si.

– I Stavanger kommune har de en oversikt over hvor de kan bli truffet av eventuell stormflo og flom. Men, det er veldig få kommuner som har en slik oversikt. Ekstremt regnvær kan treffe hele Norge.

Hun mener små kommuner bør få ekstra tilskudd for å kunne hyre inn tverrfaglig kompetanse, og utarbeide klimatilpasningsplaner.

– For å kunne prioritere må det politisk prioritering til.

– Vannet kommer

Dette får hun støtte ifra seniorforsker, Jan Ketil Rød, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Vi må gi vannet plass, og da er det viktig å vite hvor vannet kommer.

Rød sier vi kommer til å se mer til styrtregn i tiden som kommer. Styrtregnet skaper utfordringer med overvann, flom og ras.

<-Jan Ketil Rød

Seniorforsker ved NINA og tidligere professor i geografi ved NTNU.

Han sier det er store kostnader knyttet til klimatilpasning, og at flere kommuner ikke har råd til kartleggingen og tiltakene som trengs. Samtidig:

– Det er flere studier som viser at investerer man i klimatilpasning, så sparer man i kostnadene. Det koster mye det som skjedde i Telemark nå, og skadene etter Hans var jo enorme.

Erstatningsutbetalingen etter ekstremværet Hans i august 2023 ligger på nærmere en milliard kroner ifølge NRK.

– Hvis vi ikke tilpasser så får vi større kostnader enn ved å gjøre de tiltakene. Mitt inntrykk er at kommunene og folk flest er opptatt av det, men har kanskje ikke helt kommet i gang. Mindre kommuner har kanskje ikke kunnskapen som trengs.

Rød viser til at Kartverket lager dreneringslinjer i kart, som viser hvor vann vil renne. Disse mener han gir en god pekepinn på hvor kommuner må sette inn tiltak.

– Lag plass til vannet og sjekk disse dreneringslinjene. Vi trenger større rør eller andre løsninger for at vannet ikke skader eiendom eller infrastruktur.

– For vannet kommer.

– Vil styrke arbeidet

Statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), sier regjeringen deler erkjennelsen at flom- og skredutfordringene vil øke i fremtiden.

– Vi vil derfor styrke arbeidet med forebygging av flom og skred for å øke tryggheten for folk der de bor, arbeider og ferdes. Staten vil fortsette å bistå kommuner og andre aktører innen kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, beredskap, overvåkning og varsling. Dette er et langsiktig arbeid.

<-Elisabeth Sæther (Ap)

Statssekretær i Energidepartementet.

Sæther mener den generelle beredskapen til å håndtere flom- og ras er god. Hun minner om at ved større hendelser vil kommunene kunne få bistand fra nasjonale forsterkningsressurser, som Sivilforsvaret.

– Er det aktuelt å stille strengere krav til kommunene for klimatilpasning og å innvilge ekstra midler til mindre kommuner for å kunne skaffe riktig kompetanse?

– Det finnes krav til å kartlegge fare og vurdere tiltak i flere lover, og stilles til både kommuner, utbyggere og andre aktører. Kommunene har en nøkkelrolle i å forebygge skader fra flom og skred. Det gjelder blant annet i arbeidet med arealplanlegging og som ansvarlig for lokal beredskap.

Slik så det ut i Trysil tidligere i høst:

Hun sier regjeringen også har startet å gjennomgå kravene til sikkerhet mot naturfare i plan- og bygningsloven, samt byggteknisk forskrift.

– Dette innebærer blant annet en vurdering av hvordan man i større grad kan sikre at kravene tar hensyn til klimaendringer.

Hun legger til at regjeringen har prioritert penger til flomsikring fremover:

– Regjeringen har besluttet at staten fremover skal bidra mer til sikringsprosjekter, også i kommunal regi. I budsjettet for 2024 styrket vi NVEs forebyggende arbeid mot flom og skred. I etterkant av Hans har NVE gitt mange tilskudd til kommuner til gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Sikringstiltakene vil bidra til å forebygge skader ved fremtidige hendelser.