Mener den oransje frukt­giganten er undervurdert

Veltrente vektløftere var hyret inn da det forrige helg ble avholdt gresskarmesterskap i København.

Peter Holst Olsen stakk av med seieren, med en oransje gigant på 1115,8 kilo – noe som er ny rekord i Norden.

En av Norges største gresskarprodusenter, Linnes Gård i Lier, kan ikke måle seg med det, men i sum drar de mange hundre tonn opp av jorda.

– Det er veldig lett å lage store gresskar, men vi prøver å begrense oss til sorter som ikke blir for store. Du skal jo helst klare å bære dem ut av butikken, sier Ragnhild Nærstad.

Over 300.000 gresskar

Det er høstfarger utendørs på gården, men også inne i drivhusene og på lageret. Nærstad og 30 ansatte er omringet av den oransje frukten.

Hun anslår at de i år har produsert 200.000 halloween-gresskar, 70.000 hokkaidogresskar og 50.000 spagettigresskar.

– Vi har hatt en ganske intens sesong, så jeg håper vi får det litt roligere når innspurten før halloween er over, sier Nærstad.

Det er ingen tvil om at knask-eller-knep-høytiden har en stor del av æren for gresskar-boomen i landet.

– Vi har holdt på med gresskar i 20 år, og forbruket har økt hvert år. Halloween er nok den største trekkraften i veksten, men vi har heldigvis også fått mer fokus på gresskarmat.

Ikke kast fruktkjøttet

Ifølge arkeologiske funn ble det dyrket gresskar i Amerika for 5–6000 år siden. Nordmenn flest forbinder nok frukten først med halloweenpynt, men den kan faktisk også spises.

Fruktkjøttet er gult eller oransje, fast og søtt.

Mange kaster restene når du har skåret ut halloween-kunstverket, men det er det ingen grunn til, mener Nærstad.

– Gresskar er mat. Man bør prøve å nytte det så godt man kan. Halloween-gresskaret har så mild smak at det kan brukes til nesten hva som helst. Det kan være fyll i kaker, det kan være mos eller du kan steke eller koke det.

Finnes flere typer

På Linnes Gård sår de frøene i mai, og så plantes de ut noen uker etterpå. Deretter trenger gresskarene godt med vann og næring gjennom sommeren.

Internasjonalt finnes det langt flere typer enn det som er vanlig i Norge, i mange forskjellige former og farger.

– Det er store mengder gresskar i produksjon her i Norge, og de største produsentene kjører ut flere semitrailere daglig nå, sier Ragnhild Eri, prosjektsjef i Norgro.

Hun forteller at det er 10–12 gårder i Norge som driver profesjonelt med gresskar.

Ifølge tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt dyrkes rundt 2000 tonn gresskar i Norge hvert år, en kraftig vekst fra 534 tonn i 2016.

At mye havner i søpla, håper Ragnhild Nærstad det blir mindre av framover.