10 hours ago
5
– Det er gift for markedet og for serveringsbransjen.
Det sier Finn-Erik Blakstad. Han er daglig leder for det lille bryggeriet Ekeby Gårdsbryggeri i Moss.
Tidlig i juli sendte Blakstad et varsel til Helsedirektoratet. Han mener de store bryggeriene i Norge bryter alkoholloven. Hvordan, spør du kanskje?
Vel:
Ifølge Blakstad er såkalte «kickback-avtaler» i full sving blant bryggeriene og utesteder i Norge. Han forteller at dette er avtaler som har som formål å øke omsetningen av alkohol.
– Kort forklart så utbetales betydelige beløp til utestedene når de har nådd salgsmål på ølen de selger. Det er derfor du ser de samme ølmerkene overalt på hvert utested. Variasjonen er ikke til stede. Dagens virksomhet er i strid med hvordan myndighetene vil ha det, sier han.
Vil ha større konkurranse
Kickback-avtaler er ordninger der bryggerier gir penger til utesteder. Til gjengjeld får bryggeriet mer plass i baren og bedre synlighet. Det gjør det vanskeligere for små og uavhengige bryggerier å konkurrere, mener Blakstad.
TV 2 har sett dokumentasjon på en slik avtale.
– Og dette mener vi bryter med alkoholloven § 1–1. Alkoholsalget skal begrenses, men disse avtalene står stikk i strid med loven. Formålet med alkoholloven er å begrense salg av alkohol. Formålet med kickback-avtaler er åpenbart å øke salget av alkohol. Derfor er de ulovlige, mener han.
Videre sier Blakstad at leverandørene heller burde satt ned innkjøpsprisen med det samme beløpet som i dag betales via kickback-avtaler. I dag konkurrerer leverandørene både om å gi serveringsstedene lav pris og høy kickback, forteller den daglige lederen.
– Dette gjør at utestedene pusher alkohol fremfor alkoholfrie produkter. Dermed økes alkoholkonsumet. En bieffekt er mindre mangfold på menyen.
Om Helsedirektoratet er enig, kan det føre til store endringer på serveringsstedene, håper den daglige lederen. Blakstad forteller at for Ekeby bryggeri har dette lite å si, da de allerede stadig vekk er utsolgt.
Helsedirektoratet opplyser til TV 2 at de har mottatt varselet fra Ekeby Gårdsbryggeri.
Ikke uvanlig
Tilbake i 2020 ble Ringnes pålagt en rekke tiltak. I tre år ble de etterforsket og mistenkt for brudd på konkurranselovens forbud mot misbruk av dominerende stilling.
Konkurransetilsynet mente Ringnes hadde avtaler som gjorde at serveringssteder var bundet til å kjøpe øl eksklusivt fra Ringnes.
Advokat Stein Ove Solberg ble i 2020 satt som forvalter for å følge at tiltakene mot Ringnes ble etterfulgt. Dermed har han blitt godt kjent med kickback-avtaler og generelle avtaler mellom bryggerier og utesteder.
Solberg forteller at kickback-avtaler ikke har noe definert juridisk innhold, men brukes om avtaler hvor kjøper får en rabatt som beregnes eller utbetales etter utløpet av den perioden opptjenes.
– Det er mitt inntrykk som forvalter at det er vanlig at bryggeriene har avtaler som sikrer serveringsstedene ulike typer rabatter ved kjøp av øl.
Han sier videre at bryggeriene som ikke har en dominerende stilling, kan gi slike rabatter uten hinder av konkurranseloven § 11. Konkurranseloven § 11 er misbruk av en dominerende stilling.
Mer øl på utestedene
Om du eier et utested, ønsker du naturligvis å tjene mest mulig penger. Likevel mener Blakstad at avtalene er gift for markedet.
– Vi har ikke kjangs til å konkurrere med de store bryggeriene uansett, men det handler ikke om oss. Se for deg at du kan få servert mye mer forskjellig på puber, ikke det samme hver gang. Vi vil ha større konkurranse, men vi vil konkurrere på pris og kvalitet, ikke hemmelige avtaler. Det er det som kalles god forretningsskikk.
Han forteller at de lenge trodde de konkurrerte på pris med resten av Alkohol-Norge.
– Men hvis disse avtalene stoppes, vil ikke det føre til mindre penger for dem som selger øl?
– Nei, jeg tror det blir veldig bra for utestedene. Utvalget blir større, og det blir noen dyrere varer. Vi på Ekeby er ikke billige, men da kan kunden velge om de vil kjøpe for eksempel Frydenlund på tapp, eller dyrere Ekeby.
Blakstad trekker frem et vinkart-eksempel. Når du drar på restaurant, får du gjerne et vinkart med vin fra flere ulike verdensdeler. På øl er saken en helt annen.
– Da er det bare øl fra den leverandøren eller den leverandøren. Det blir kjedeligere som følge av kick-back-avtalene. Utestedene kunne hatt samme produksjon som i dag, men de trenger ikke å låse seg fast til en leverandør.
– Helt vanlig
Administrerende direktør i Aass bryggeri, Lauritz Aas, forteller til TV 2 at det finnes mange ulike avtaler i markedet. Ifølge ham har deres bryggeri inngått avtaler med utesteder som innebærer rabatter, økonomisk støtte eller utstyr mot økt synlighet eller volumforpliktelser.
– Dette er helt vanlig praksis, og det er fint å kunne bidra til å realisere utelivsaktører sine ambisjoner om å kunne skape serveringskonsepter, samlingssteder og generell utelivsaktivitet.
Han sier de ønsker en potensiell gransking av Helsedirektoratet velkommen. Samtidig ser han ingen konflikt i dette tilfellet.
– Det er fint at vi har instanser som kan utfordre eventuell illegal praksis. Vi maner alltid til måtehold i inntak av alkohol.
Har ikke slike avtaler
Ringnes er Norges soleklart største bryggeri. De opplyser til TV 2 at de ikke har salgsavtaler der avtalte rabatter betinges av volum-mål.
– Det betyr at våre kunder ikke kan miste rabatter dersom de ikke selger gitte volum.
Det sier salgsdirektør for uteliv i Ringnes, Eivind Sundt.
Han opplyser videre at de opererer med etterskuddsvis betaling av rabatter.
– Fra et leverandør-ståsted handler det om å sikre betaling for varene som leveres til kundene. Det kan også motregnes mot eventuell varegjeld. Praksisen med etterskuddsvise rabatter reduserer også risikoen for at flere får innsikt i konkurransesensitive informasjon.
Sundt fortsetter:
– I en bransje hvor mange bytter arbeidsgiver ofte er det et selvstendig poeng at vi etablerer en praksis som reduserer risikoen for at slik informasjon deles, forklarer han.
English (US) ·