Mener alarmen må gå i Skiforbundet etter sponsorflukten: – Ingen som vil si det høyt

Kommentator mener at Skiforbundet står overfor drastiske valg de aldri har gjort tidligere.

STORT SMIL: Profilene i skiidretten er ikke like attraktive i sponsormarkedet lenger, mener eksperter. Her er Johannes Høsflot Klæbo etter å ha tatt gull på herrestafetten under Planica-VM i 2023. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er helt krise. Og det er ingen som vil si det høyt. Jeg tror de (Skiforbundet) har fått inn mange som er flinke til å klare å smile i en vanskelig situasjon, men akkurat nå tror jeg ikke de har en anelse om hvor de skal begynne å lete etter muligheter for å komme seg videre.

Det sier NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt til VG.

Tirsdag ble det kjent at Equinor ikke viderefører sponsoratet med Norges SkiforbundNorges SkiforbundAlpint, freeski, hopp, kombinert, langrenn, randonee og telemark er underordnet Norges Skiforbund. I denne artikkelen fokuseres det primært på langrenn. (NSF) langrenn etter 2024/25-sesongen.

Dermed har langrenn på kort tid mistet to av sine aller viktigste økonomiske inntektskilder. I sommer bekreftet også generalsponsor Sparebank1 at de gir seg i 2025. De to avtalene har utgjort 17 millioner kroner i året på langrennskontoen til Skiforbundet.

Det betyr 20 prosent av totalen: Ifølge Torbjørn Skogstad - leder av langrennskomiteen - har grenen i år hatt et totalbudsjett på 83 millioner.

Langrenn har i flere år hatt en presset økonomi mye på grunn av en svak norsk valuta, som har gjort reise- og bokostnader mye høyere enn tidligere. Våren 2023 måtte langrenn for eksempel gjøre betydelig kutt der det smerter mest – i landslagene.

Det føyer seg inn i rekken av nyheter om røde tall i norsk ski-sport de siste årene.

I flere år har for eksempel hopp levert minusresultat i regnskapet. Skiforbundet som helhet, der alle grener er inkludert, gikk på millionsmell i 2023.

– Det har vært slik lenger enn vi utenfor egentlig har oppfattet. I hvert fall det siste året har alle piler pekt i den retningen, tror jeg. Og vi har ikke fått noen av de lyspunktene som antyder at det enten er andre sponsorer som sitter og venter, eller at det er andre type sponsorer som kan ta over, hevder Jan Petter Saltvedt.

Saltvedt trekker frem skisportens svekkede posisjon blant det norske folk som en hovedårsak til problemene.

– Skiidrett og profilene treffer åpenbart ikke det markedet vil ha lengre – de har åpenbart ikke de rette forbildene å selge. Det er litt overraskende, og definitivt veldig synd for noe som har vært viktig i Norge, og som forhåpentligvis kommer til å være viktig i Norge, sier NRK-kommentatoren.

Samme grunn peker også TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad på.

– Ski har ikke lenger enevelde på folks oppmerksomhet. Norge har utøvere og lag på skyhøyt nivå i mange idretter som stjeler en del av oppmerksomheten, sier Skinstad til VG.

Organisasjonssjef Ola Keul svarer på vegne av Norges Skiforbund i denne saken. Han mener virkeligheten ikke er så svartmalt som de to meningsbærerne vil ha det til:

– Ja, vi har noen utfordringer vi tar på største alvor, men den samfunnsmessige betydningen av den aktiviteten Skiforbundets syv grener og alle de 1100 skiklubber og 16 kretsene bidrar til å skape for utøvere i bredde og topp over hele landet gjør at vi står støtt også når det blåser litt, sier Keul.

Mens NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt mener at det nå må tas valg i NSF som de tidligere ikke har vært i nærheten av å måttet ta.

– Det er spørsmål om de skal kutte i nåtiden og om en i verste fall skal ta bort hele landslag, eller om en skal kutte i bredden, utviklingen og fremtiden, drøfter Saltvedt.

TV 2-ekspert Petter Skinstad presiserer at Norges Skiforbund som helhet har en «helt ok» økonomi.

– Økonomien er først og fremst alvorlig i grener som har brukt mer penger enn de har hatt over lang tid. VG har presentert saker om dette selv, det er noen grener som har pekt seg ut i negativ forstand. Nå blir det alvorlig over hele «fjøla», legger han til.

For å løse utfordringene mener langrennseksperten at forbundet må se på hele driften, inkludert utøveravtaler og organisering.

– Tiden er overmoden for å modernisere Norges Skiforbund, sier Petter Skinstad.

Med glimt i øyet melder Ola Keul i Skiforbundet til VG at dagen ikke er helt den samme utendagen ikke er helt den samme utenEt mangeårig VG-slagord – «Dagen er ikke helt den samme uten VG» debatten rundt Skiforbundets fall og utvikling.

Han svarer på påstandene med å vise til at andre grener har sikret seg nye avtaler og at de kommende verdensmesterskapene på norsk snø kan ha effekt.

– Vi har riktignok ikke alltid historisk vært først ute med det siste, men vi jobber nå på for å utvikle og tilpasse vår aktivitet og organisasjon i takt med forventningene fra utøvere, markedet og samfunnet. Skitinget vedtok nettopp enstemmig en offensiv og nytenkende strategi for hele organisasjonen og et ansvarlig langtidsbudsjett, påpeker organisasjonssjefen.

– Alpint er all time high, randonee er akkurat offisielt blitt vår nye gren og både hopp og langrenn signerte nylig nye samarbeidsavtaler. Det er VM i Trondheim til vinteren og VM i Narvik i 2029. Så har vi noen utfordringer spesielt i noen grener det er full åpenhet rundt, men det gjøres endringer, og vi håper mange flere vil være med oss på laget fremover, sier Ola Keul.

STJERNE: Johannes Høsflot Klæbo er den største profilen på herresiden i langrenn. Her etter femmilstriumfen i Holmenkollen i mars. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG