Matprisene har skutt i været – kaster fremdeles enorme mengder

Kastet mat i det siste? 

Det har vi nok alle.

Heldigvis kaster vi nordmenn langt mindre mat enn før. Likevel er vi ikke i nærheten av å nå målene vi har satt oss.

– Vi er ikke helt i rute og tiden er ikke på vår side, sier Petter Brubakk, leder for Matsvinnutvalget og direktør i NHO Mat og Drikke.

Når ikke målene

En ny kartlegging utarbeidet av Norsk institutt for bærekraftsforskning viser at nordmenn, de siste ni årene, har redusert matsvinn med 21 prosent – målt i kilo per innbygger.

Men med bare uker igjen før 2025, er vi langt fra målet myndighetene har satt på 30 prosent.

Det kartlagte matsvinnet utgjorde i 2023 totalt 451.600 tonn.

– Men vi er på god vei, sier Brubakk.

– Bransjen har ikke sittet på gjerdet og ventet på verken landbruksministeren eller utvalget alle disse årene. Men vi trenger at arbeidet går fortere.

Her har vi mest å hente 

Matsvinnet er størst i husholdningen, matindustrien og i jordbruket.

Av varer er det brød og bakervarer, frukt og grønnsaker og rester fra måltider vi kaster aller mest av.

Men av varer som koster oss mest – både for økonomien og miljøet – er kjøtt og melkebaserte produkter.

KASTES: Det kastes fortsatt mye frukt og grønnsaker. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Kritiseres for somling 

Allerede i 2017 inngikk myndighetene og bransjen en avtale som skulle sikre en halvering av matsvinn innen 2030.

Delmålet om å redusere matsvinn med 30 prosent innen 2025, ser derimot ut til å ryke på målstreken.

– Det er vanskelig å se for seg at vi når de målene, sier Brubakk i Matsvinnutvalget.

– Ett av tiltakene dere foreslo var en matkastelov. Dere leverte rapporten i januar, det er jo en stund siden?

– Ja, her har landbruksministeren brukt noe tid. Men like viktig som å få på plass matkastelov, er å forsterke bransjeavtalen og få med enda flere bedrifter, sier Brubakk.

TING TAR TID: I januar la Matsvinnutvalget frem sine tiltak for å nå en halvering av matsvinnet innen 2030. Men målene for 2025, når vi ikke. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) sier det er flere grunnet til at dette har tatt tid.

– Det er et krevende arbeid å hindre at mat forsvinner ut av kjeden. Men det vi fokuserer på nå, er målet for 2030, sier han.

Pollestad sier regjeringen jobber med flere løp, fra matkastelov til datomerking av varer. Loven skal behandles i Stortinget før sommeren, håper ministeren. 

– Vi ser blant annet på dette med regler for holdbarhet. Før var folk hysteriske på holdbarhet. Nå er holdbarheten lengre, og folk vet at du ikke automatisk skal kaste ting i søppelet om holdbarhetsdatoen er gått ut. Det er bare én, av en haug med småting vi ser på, sier han.

Hjemme hos meg og deg

Rapporten peker også på at økte matvarepriser mellom 2022 og 2023 hadde en liten effekt på matsvinn, men mest blant de yngste. 

Og selv om matsvinnet i husholdningene – hjemme hos meg og deg – går litt ned, kaster vi fremdeles mer enn dagligvare, serveringsbransjen eller jordbruket.

KASTET: 37 prosent av matsvinnet til nordmenn hjemme er rester fra måltider.

Estimert kaster nordmenn 35 kilo mat i året, en reduksjon på 18 prosent sammenlignet med 2015.

Der vi synder og kaster mest er på rester fra måltider, fulgt av frukt og grønt og bakervarer.

– Svinnet i hjemmet er absolutt størst, sier Brubakk. 

– For mange har for lite kunnskap om bruk av rester. Mitt beste tips er: lukt, se og kjenn på varene. Melk som er utgått på dato, kan ofte brukes til andre ting – som pannekaker! sier Brubakk.