Marin hetebølge har skapt orkanen «Milton»

2 hours ago 4

Kortversjonen

To kraftige orkaner, «Helene» og «Milton», har rammet USA på under to uker.
Rekordhøye havtemperaturer og fenomenet marin hetebølge er årsaken, mener forskere.
Forskere advarer om at marine hetebølger gir orkanene mer «drivstoff», noe som intensiverer stormene og øker sannsynligheten for ekstremvær i fremtiden.

Meteorolog John Morales ble så følelsesmessig beveget at han kom på gråten da han rapporterte om orkanen «Milton» sin lynraske utvikling på direktesendt TV, ifølge NBC News.

Nå peker forskere på rekordhøye havtemperaturer som en viktig årsak til orkanenes ekstreme styrke, skriver The Washington Post.

Store deler av Mexicogolfen opplever nå det forskerne kaller en «marin hetebølge» – en periode med unormalt varmt havvann.

Forskeren Soheil Radfar ved University of Alabama er ikke i tvil:

– Marine hetebølger er som monstre for fremtiden, sier Radfar til The Washington Post.

– Vi må være forberedt på dette monsteret som vil gi superkrefter til tropiske sykloner og gjøre dem sterkere.

Flere omkommet

På under to uker har to voldsomme orkaner dannet seg i Mexicogolfen.

Først kom orkanen «Helene» med dødelige regnmengder. Natt til torsdag norsk tid traff orkanen «Milton» Florida med enorm styrke.

Minst fire personer er bekreftet omkommet i Florida og amerikanske myndigheter frykter skadeomfanget.

Millioner av innbyggere har evakuert de orkanrammede områdene.

På bare ett døgn utviklet «Milton» seg fra en tropisk storm til en kategori 5-orkan – en av de raskeste intensiveringene som noen gang er målt.

Slik er orkan-nivåene

Orkaner kategoriseres etter Saffir-Simpson-skalaen (1–5) i USA.

Nivå 1: mellom 32,5 og 42,4 meter i sekundet
Nivå 2: mellom 42,5 og 49,9 meter i sekundet
Nivå 3: mellom 50,0 og 57,9 meter i sekundet
Nivå 4: mellom 58,0 og 68,9 meter i sekundet
Nivå 5: over 69 meter i sekundet

Orkaner fra kategori 3 og opp regnes som vesentlige orkaner.

Kilde: Store norske leksikon

– Markant mye varmere

Vinden har stor betydning for danningen av marin hetebølge. Det samme har temperaturen, forklarer klimaforsker Rasmus Emil Benestad hos Meteorologisk institutt.

– Havet må være 26,5 grader for å få en slik tropisk orkan som «Milton». Da jeg sjekket i går, var temperaturen i Mexicogolfen 28 grader, så det er varmere enn vanlig, sier Benestad til VG.

Rasmus Emil Benestad

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt

Sol fra skyfri himmel og stillestående luft over havet gjør at solen kan varme opp havoverflaten.

– Havene har blitt markant mye varmere de siste par årene globalt. I 2023 og 2024 har det vært et plutselig hopp som har forundret oss.

– Klimaet svetter

Orkanene «Helene» og «Milton» var ventet:

Høy varme i Mexicogolfen både i luften og i havet i kombinasjon med værfenomenet La Niña gir større sannsynlighet for en aktiv orkansesong. Slik som i år.

– Orkaner starter gjerne av vinder som slår krøll på seg utenfor Afrika. Men denne gangen startet de utenfor Mexicogolfen, sier Benestad.

Klimaforskeren sammenligner marine hetebølger med en ventil.

Tropiske orkaner kjenneteges av store nedbørsmengder.
Dette skyldes vanndamp fra havet som stiger høyt opp i luften og kommer ned igjen i form av regn.

– Orkanene har en funksjon: De stjeler varme fra havet og slipper den ut i atmosfære. Overskuddsvarme fra havet slippes ut, som en slags ventil, forklarer han

– Klimaet svetter, kan du si.

REDNINGSARBEID: Redningsarbeidere har rykket ut til en nødtelefonsamtale i Daytona, Florida. Foto: Nadia Zomorodian/News-Journal / Reuters

Uvanlig varme

Forskeren Soheil Radfar sin forskning viser at orkaner som passerer over områder med en marin hetebølge har større sannsynlighet for rask intensivering.

For orkanen «Helene» estimerte Radfar at sannsynligheten for rask intensivering var 80 prosent høyere basert på historiske observasjoner.

Mexicogolfen har vært uvanlig varm hele sommeren, ofte ned til store dyp, sier havforskeren Brian Dzwonkowski ved University of South Alabama til The Washington Post.

Orkanenes «drivstoff»

De unormale varmeutbruddene er blant de viktigste faktorene for å forutsi orkaners adferd, viser forskning.

Slik varme kan føre til mer fordampning av havvann i luften.
Dette gjør stormer i stand til å vokse seg raskere og sterkere og resulterer i store regnskyll, som med «Helene» og «Milton».

– Det varme vannet gir i praksis orkanene ubegrenset med drivstoff, sier oseanograf Nan Walker ved Louisiana State University til The Washington Post.

Dette er en marin hetebølge

En storms styrke avhenger av atmosfæriske forhold og havvarme.

Tørr luft svekker en storm, mens et ekstremt varmt hav kan tilføre mer energi til en storm.
Dermed øker vindhastigheten og nedbørsmengdene.

Marine hetebølger har man når temperaturene i havet er varmere i minimum fem dager enn de er 90 prosent av tiden for øvrig.

Fra og med tirsdag klassifiserte National Oceanic og Atmospheric Administration hetebølgen i Mexicogolfen som moderat til sterk.

Advarer mot klimaendringer

Forskere studerer fremdeles de eksakte årsakene til hva som skaper en marin hetebølge, men økt solvarme eller skiftende havstrømmer er blant disse.

Klimaforsker Rasmus Emil Benestad mener det er på tide å våkne:

– Det folk ikke tar innover seg er at orkanstatistikken påvirkes av den globale oppvarmingen. Det bekrefter FNs klimapanel, sier han.

– De kraftigste orkanene har blitt kraftigere og har økt i intensitet. De vokser fortere. Orkansesongen – som starter 1. juni og slutter 30. november – er dessuten strukket i begge ender.

– Vil Norge merke effekt av «Milton»?

– Ikke direkte, men etterlevningene kan komme til oss med mye vind og nedbør. Stormene kan begi seg ut i Nord-Atlanteren, men da vil de få en annen struktur og styrke.

Se video: Her løsner orkanen «Milton» taket

Read Entire Article