Må finne løsning for ødelagte tekstiler

Vårt overforbruk av tekstiler er et enormt miljøproblem. En gjennomsnittlig nordmanns tekstilforbruk har et karbonfotavtrykk på omtrent 405 kilo og legger beslag på om lag 590 kg råmaterialer, 14 m3 vann og 600 m2 landareal. I tillegg kommer utslipp av mikroplast og omtrent 4 kilo miljø- og helseskadelige kjemikalier, som brukes i produksjonsprosessen.

Det viktigste vi kan gjøre, utenom å kreve handling fra politikere og andre aktører, er å redusere forbruket vårt. Skal klesforbruket vårt bli bærekraftig, kan vi kjøpe maks fem nye plagg i året. Vi bør kjøpe kvalitet, velge miljøvennlige materialer og reparere når noe går i stykker. Når noe er så ødelagt at det ikke lenger kan repareres, skal tekstilene materialgjenvinnes. Siden kommunene nå er pålagt å samle inn og klargjøre tekstiler for ombruk og materialgjenvinning, burde det være enkelt for deg og meg å sørge for at dette skjer. Men, som Fædrelandsvennen påpeker i en nylig publisert artikkel, slik er det ikke. I dag instruerer Avfall Sør oss om å kaste ødelagte tekstiler i restavfallet.

Når Avfall Sør instruerer oss om å kaste tekstiler i restavfallet, begrunner de dette med at det mangler løsninger for videre håndtering av tekstilene, og at tekstilene sannsynligvis vil ende opp i forbrenningsovnen uansett. For problemtekstiler, slik som mange plastbaserte tekstiler, stemmer nok dette. Likevel blir Avfall Sør sitt valg om å vente på at «gode vilkår for avsetning er på plass», for reaktivt. Vi befinner oss i en klima-, natur- og giftkrise. Da er det uholdbart å vente. Avfall Sør og eierkommunene må innta en proaktiv rolle og snarest finne en løsning. De kan undersøke hva andre kommuner har gjort, og de kan bidra til å legge press på myndighetene for å få på plass nye måter å bruke tekstilene på. Dette kan være å tilrettelegge for norske bedrifter og arbeidsplasser som lager produkter av tekstilene.

Avfall Sør sin ordning for innlevering av brukbare tekstiler er heller ikke uproblematisk. Ifølge renovasjonsselskapet kan disse tekstilene leveres på gjenvinningsstasjonene og hos Blå Kors i Sørlandsparken. Slik ekskluderes alle som av ulike grunner ikke kan komme seg til et av disse stedene. Det er også trolig at ordningen fører til økt kjøring med privatbil når folk skal rekke innom gjenvinningsstasjonen i en travel hverdag. Stikk i strid med intensjonene i byvekstavtalen. Eller kanskje folk velger den enkleste løsningen og kaster tekstilene i restavfallet. Samtidig er reduksjon av mengde restavfall en varm potet i debattfeltene.

Vi i Framtiden i våre hender, Kristiansand lokallag, mener at Avfall Sør må sørge for lokale hente- eller bringeordninger for brukbare tekstiler. Avfall Sør må også finne en annen ordning enn at ødelagte tekstiler som kan materialgjenvinnes, havner i restavfallet. Som ledd i byvekstavtalens mål om nullvekst i biltrafikk, bør ordningen tilrettelegges for at det blir mulig å sortere riktig uten at bilen tas i bruk. Ordningen må også ivareta dem som ikke eier bil. Dette kan gjøres med lokale hente- og bringeordninger eller minigjenbruksstasjoner slik det praktiseres i Oslo.