Lotta (16) er drittlei av å bade i plast

5 days ago 4

– Jeg skjønner at det er mange viktige ting å fokusere på, men hvis dere ikke bryr dere om havet, fucker dere opp for oss.

Det er Lotta Skutholm sitt budskap til politikerne. Hun er lei av å bade i plast, og å se plast ligge rundt hvor enn hun går.

– Vi burde bry oss mer om havet. Det er livskilden vår, men vi kaster masse søppel i det.

Skutholm er én av hundre personer mellom 16 og 30 år som har satt seg ned i NRKs rosa hjerteboks denne sommeren.

Boksen har vært på turné fra Arendal til Bodø, og målet har vært å gi unge mulighet til å dele sin hjertesak før valget.

16-åringen fra Kristiansund er tydelig på hva som er hennes: Havet.

Nylig ble det klart at verdens land ikke greide å bli enige om avtale for å stoppe plastforsøpling.

Og Live Nelvik er blant dem som har ytret i Aftenposten at klima har vært totalt fraværende i valgkampen. Det mener også Skutholm.

– Jeg føler de glemmer det. Og at politikerne synes det er skummelt å si at det er hovedsaken deres, fordi olje og gass står sterkt i landet – så hvis de er imot det, er de redd for at folk ikke vil velge dem.

1/3 av ansiktet til Lotta er under havoverflaten. Foran henne flyter en hvit plastpose. Hun stirrer inn i kamera.

Pante plast

Det produseres rundt 350 millioner tonn plast hvert eneste år. Og hvert år settes nye rekorder i plastproduksjon.

Og mye havner også i havet.

– Det ser jeg når jeg bader selv i havet, det er søppel over alt. Selv om jeg plukker så mye jeg klarer, kan ikke jeg redde havet selv.

Lotta Skutholm mener politikerne må fokusere på hva man skal gjøre for å hindre forsøpling.

– Jeg synes politikerne burde komme opp med enkle ting som gjør at folk vil hjelpe til.

Hun mener det hadde vært smart å hente inspirasjon fra panteordningen.

– Sånn at man får for eksempel to kroner for hvert gram eller kilogram plast man rydder. At vi har automater, og folk samler opp plast og får penger for det.

Synes du politikerne har stort nok fokus på klimaet i valgkampen?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Det støtter også Naturvernforbundet.

– Dette med pant er kjempesmart. Vi vet at flasker i Norge blir resirkulert fordi det er pant på dem. Det kunne vi også gjort med snusboksene, og man kan gjøre det på mange flere produkter enn i dag, sier nestleder Pernille Hansen.

At verdens land ikke klarte å bli enige om en avtale for å stoppe plastforsøpling mener hun er alvorlig.

Forbud, baby, forbud

Hansen sier at politikerne må komme med forbud for at vi skal klare å forsøple mindre, fordi det faktisk har funka hittil:

– Det at vi har forbudt plastsugerørene og plastskjeene. For de pappsugerørene, trekjeiene og ting som irriterer folk – det virker faktisk. Òg det at korka sitter fast i brusflaska.

Pernille Hansen, nestleder i Naturvernforbundet

Hun forteller at de fant mye av de produktene da de rydda tidligere, men at de ser at det er mindre av dem nå.

– Det fungerer å gå inn og fjerne de tingene som aller mest havner i naturen. Så vi må gjøre mer av det, rett og slett.

Dette mener partiene:

Miljøpartiet De Grønne
MDG mener at Norge må bidra til at en global plastavtale følges opp av flest mulige land, for å stanse spredning av plast.
En avgift på miljøgifter og mikroplast bør innføres, frem til disse utslippene er forbudt.
Partiet vil belønne aktører som rydder søppel i norsk natur, og styrke programmene som bidrar til dette.
De vil innføre en egen plastskatt med mål om 90 prosent reduksjon i bruk av plast.
Venstre
Venstre vil redusere plastforurensing, særlig spredning av mikroplast.
De vil fortsette nasjonal og internasjonal satsing på å bekjempe forsøplingen av havet. Det innebærer å sikre at bistandsprogrammet mot marin forsøpling videreføres.
Partiet vil også gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale og innføre en avgift på plast.
Dyrking av hamp kan erstatte materialer som plast.
Sosialistisk Venstreparti
SV vil styrke innsatsen mot miljø- og helseskadelige stoffer, forurensning og forsøpling. De støtter tiltak for opprydding av plast.
Partiet vil ta lederskap i arbeidet med å få på plass en sterk, bindende internasjonal avtale mot plastforsøpling. Denne skal innføres på en effektiv måte nasjonalt og internasjonalt.
SV vil også innføre en avgift på førstegangsbruk av plast- og tekstilmaterialer.
Rødt
Rødt mener at miljøgifter og marin forsøpling er skadelige for naturen og har negative helseeffekter på mennesker.
Derfor vil partiet innføre et forbud mot unødvendig engangsplast og sørge for at Norge oppnår minst 70 prosents materialgjenvinning innen 2035.
Det bør settes høyere mål for reduksjon av plastemballasje og prioritere bruken av andre materialer og ombruksløsninger.
Høyre
Høyre vil videreføre Norges lederrolle i den nasjonale og internasjonale kampen mot marin forsøpling.
Vi må begrense tap av sårbar natur og artsmangfold både på land og til havs, og forvalte naturen så den er i stand til å levere gode økosystemtjenester.
Partiet vil vurdere en avgift på fossil plast og støtte etableringen av metoder for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall.
Arbeiderpartiet
Ap vil hindre at miljøfarlig avfall dumpes på havbunnen.
Partiet vil redusere forurensing av mikroplast og miljøgifter fra vei- og båttrafikk.
I samarbeid med lokaldemokratiet vil Ap sikre at vi verner minst 30 prosent av naturen på land, i ferskvann og i havet.
Gjennom krav og avgifter vil partiet fremme en effektiv metode for innsamling, sortering og materialgjenvinning av blant annet plastavfall.
Senterpartiet
Sp ønsker holdningsendringer, forbrukeransvar og samarbeid mellom nasjoner for å få bukt med marin forsøpling.
Partiet vil styrke arbeidet både nasjonalt og internasjonalt, og innføre tiltak for å stoppe plast på avveier. Tilførsel av plast til vassdrag og havet må stoppes.
Det bør arbeides for en ambisiøs internasjonal avtale som sørger for at plast resirkuleres og at plastforurensing opphører.
Kristelig Folkeparti
KrF vil intensivere arbeidet med å redusere miljøgifter og avfall i jord, vann og luft.
Vi må å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere, enn da vi selv overtok ansvaret.
Partiet vil støtte opprydning av marint eierløst avfall, og ha ambisiøse mål for utfasing av miljøgifter og mikroplast.
Det bør arbeides for økt internasjonalt fokus for å bekjempe marin forsøpling.
Fremskrittspartiet
Frp mener det trengs større aksjoner i regi av kommuner, frivillige og andre for å få bukt med forsøpling og opphopning av plast.
Partiet ønsker å øke støtten for private til opprydding av søppel i havet, og ha en bedre lokal organisering av oppryddingstiltak.
Vesentlig mer av bistandsmidlene bør gå til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling, og det bør arbeides for internasjonale miljøavtaler.

Plukke plast istedenfor å selge produkter

Siden 2020 har Handelens Miljøfond ryddet plast og avfall på den ytre norske kysten, og i sommer var rundt 50 prosent rydda.

Daglig leder Cecilie Lind sier plastproblemet er større enn nordmenn flest tror, eller i hvert fall liker å tenke på.

Cecilie Lind er daglig leder i Handelens Miljøfond

Hun sier det er en bedring enkelte steder, både fordi vi forsøpler mindre, men også fordi det er rydda opp i mange gamle synder.

– Men det er fremdeles mye plast igjen, og vi har ikke slutta å forsøple, understreker Lind.

Nå har de akkurat starta runde to av det de kaller «plastdugnaden».

Det er et tiltak hvor barn og unge som driver med fritidsaktiviteter, og trenger penger til reise på cup eller annet, kan rydde plast i tre timer og få penger.

– Istedenfor at de for eksempel skal selge plastprodukter på Facebook.

Én av årsakene til at de får til et sånt tiltak er på grunn av den såkalte «plastposekontingenten». Noen butikker gir nemlig penger fra plastposen du kjøper til organisasjonen.

Sander Heggheim / NRK
Miljødirektoratet om plastforsøpling
Først: Miljødirektorateter et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.
Anne Christine Parborg er fungerende leder for seksjonen som tar for seg forsøpling og plastforurensing.
Hun forteller at problemet er stort nasjonalt, men at det varierer.
– Noen steder kan problemet med forsøpling være ganske alvorlig. Andre steder er det mindre.
Men hva gjør de med det?
Problemet kan bli mye større
– Vi ser at mengdene plastavfall på avveier vil øke mer og mer de neste tiårene hvis ingenting blir gjort.
Parborg sier at flere millioner tonn årlig blir sluppet ut i verdenshavene.
Hun sier de samarbeider med EU for å begrense plastforurensingen.
– For dette er ikke et problem Norge kan løse alene.
Men som nevnt, klarte ikke verdens land å bli enige om en avtale i august.
– De 185 landene hadde ulike ambisjoner for avtalen, men Norge vil fortsette arbeidet med å få på plass en slik global plastavtale.
Likevel er mye gjort, og flere ting gjenstår, ifølge Parborg.
Fiskeriutstyr på agendaen
De jobber nå med å følge opp regelverk som kommer fra EU, og der vil det komme enda mer i årene fremover for å begrense plastbruk, forurensing og mikroplastutslipp.
– I tillegg så følger vi opp plaststrategien som forrige regjering la frem for noen år tilbake. Der er det mange gode tiltak. Mye er gjennomført, men noe er også gjenstående.
Blant annet jobber de med en produsentsansvarsordning for fiskeriutstyr. For mye av søpla i havet, er nettopp utstyr fra fiskeri.
Om en panteordning for plast kan være et alternativ, kan de ikke svare på, sier Parborg.

– Bare vær kreativ! Skjønner?

Lotta Skutholm mener det er på høy tid at politikerne retter et større fokus på havet, og ikke minst kommer opp med ideer til hvordan forhindre forsøpling.

Blant annet mener hun at de bør betale folk som frivillig dykker og rydder plast. Men også:

– Folk som har lyst til å jobbe med forskning, jobbe med å redde verden: Gi dem en mulighet til å gjøre det. Gi unge forskere muligheten til å finne på maskiner som kan grave etter plastikk i havet. Bare vær kreativ! Skjønner?

Og skjønner politikerne? Her får du i hvert fall en pekepinn på hvor de står i miljøspørsmålet:

Publisert 03.09.2025, kl. 21.04

Read Entire Article