1 month ago
23
Du ser det kanskje på kollegaen som har endret ganglag fra dere møttes sist på jobben på fredag.
Eller så kan det være tegn mer i det skjulte:
Håndtakene på handikaptoalettene som får litt flere håndtrykk enn vanlig når stive bein skal holde igjen kroppen på vei ned på toalettsetet.
Eller noen som rett og slett har valgt hjemmekontor for å holde antallet steg til et minimum.
Den muskulære bakrusen blant hobbymosjonister er mer utbredt enn noen gang i hovedstaden.
Superdyre supersko
Hele 23.288 løp Oslo Maraton i helgen. Det er ny rekord.
Løpergleden er til å ta og føle på, men samtidig er flere bekymret for gjennomsnittsprisen på de tusentalls par sko, klær og klokker som var i aksjon.
Arrangøren hadde innført egne skoregler for å sikre like konkurransevilkår etter at «supersko» har kommet på banen de siste årene.
Daglig leder i Löplabbet, Tor Fauske, sier at de selger denne typen konkurransesko fra 2500 kroner til den dyreste modellen på 5700 kroner.
Selv om noen av modellene ikke kunne brukes under Oslo Maraton i helgen, er det mange hobbymosjonister som vil ha proffe sko.
– Det har blitt en eksplosjon
Fauske forteller at de har opplevd en markant økning i etterspørsel fra de begynte å selge de ulike modellene fra 2017.
– Det har vært et sug i markedet i lang tid. I starten var det ikke stor etterspørsel, men etter hvert som det har kommet forskning som har vist en målbar effekt, har etterspørselen økt. Det gjør at det har blitt allemannseie. Nesten alle, uansett nivå, om de konkurrerer eller ikke, ønsker å bruke de. Det har blitt en eksplosjon, sier han.
Butikken har tatt inn stadig flere av de populære skoene, og trodde at de hadde fått tak i nok sko i år. Det viste seg å være feil.
– Vi har solgt 15.000 rene konkurransesko så langt i år. Vi kunne fremdeles solgt mer.
Likevel er det nok mange som kunne klart seg med rimeligere skovarianter, mener butikklederen.
– Norge er et marked med god råd generelt sett, så mange kjøper disse skoene selv om de strengt tatt ikke har behov for de, sier Fauske.
Kritisk til utstyrspress
Ingrid Kristiansen er en tidligere friidrettsutøver og langdistanseløper. I 1987 ble hun verdensmester på 10.000 meter. I dag får hun stadig flere henvendelser fra foreldre om løpeutstyr.
– De lurer på mye forskjellig, blant annet hva slags utstyr barna bør ha, hva de bør spise og hvor mye de bør trene, sier Kristiansen i TV 2 Nyhetskompaniet mandag.
Hun selv er kritisk til dagens fokus på dyrt løpeutstyr.
– Jeg tror nok ikke det er prisen på skoene og prisen på utstyret som gjør at man får gleden av å løpe, forteller hun.
Hun mener fokuset kan gjøre at det blir større skillelinjer i idretten.
– Det blir en rikmannssport hvor de som ikke har penger, blir satt på sidelinjen, fordi de ikke har det dyreste utstyret, sier hun og fortsetter:
– Før kunne man se en vanlig mosjonist løpe med helt greie sko og gjerne en pulsklokke. I dag skal man ha drikkebelter og sekker til en liten runde, og ellers det mest «fancy» utstyret, og det trengs ikke.
Kristiansen mener vi glemmer hva som er det viktigste med løpingen.
– Det er hva som er oppi skoene og ikke utstyret som er det viktigste, men hvis man føler man trenger en liten premiere for å fortsette med det man elsker så kan man kanskje kjøpe noe som motiverer videre, men det er ikke hovedpoenget når det kommer til løpingen, sier hun.
Henvendelsene Kristiansen får ble først omtalt i Akersposten og har senere blitt omtalt av Aftenposten.
– Bruker penger på ting vi ikke trenger
– Slik jeg ser det er det ikke noe problem å bruke mye penger på et par løpesko, hvis det motiverer deg til å løpe mye, men mange bruker kanskje mer penger enn man trenger, sier programleder og komiker Einar Tørnquist til Nyhetskompaniet.
Panelet mandag snakket også om at trender kan være årsaken til at mange bruker mye penger på treningsutstyr i dag.
Podkaster Hege Janson Skogen innrømmer at hun bruker en del penger på løpesko, men at dette har funksjonelle grunner.
– Jeg må ha god demping, fordi jeg har en skade i kneet og liker å løpe. Hvis jeg ikke har gode sko, så kan jeg ikke løpe så mye jeg vil, og det har jeg kommet frem til etter litt prøving og feiling, men jeg bruker sikkert mer penger enn jeg trenger på utstyr, sier hun.
Trine Skei Grande derimot, mener vi alle kanskje bruker mer penger enn vi egentlig trenger.
– I Norge har vi jo veldig god råd, så vi bruker masse penger på ting vi egentlig ikke trenger, sier hun.
«Ingebrigtsen-effekt»
De minste konkurranseskoene Löplabbet selger er i størrelse 35. Tor Fauske fra Löplabbet sier at dette er den minste damestørrelsen, og at de ikke selger de populære konkurranseskoene i barnestørrelser. Men de merker likevel et større utstyrsfokus også blant yngre.
– I dag er det en Ingebrigtsen-effekt. Veldig mange barn og unge blir gjerne seriøse veldig unge, med tilbakeblikk på Jakob Ingebrigtsen som har trent seriøst fra han var ganske liten. Det har blitt en veldig profesjonalisering av barneidretten, som helt sikkert ikke er sunn.
– Hvor viktig er utstyr når man skal løpe?
– I kjølvannet av disse nye konkurranseskoene, har treningsskoene blitt solid oppdaterte de siste årene. Mange flere kommer i gang og unngår kanskje skader som man lettere kunne fått med eldre skomodeller, påpeker Fauske.
Han fortsetter med å fortelle at nye moderne sko gjør løping mer skånsomt enn før, og at treningssko ofte er rimeligere enn konkurransesko.
– Mange kritiserer dette som utstyrshysteri. Det kan jeg være delvis enig i, men utviklingen på sko har også fått med seg positive effekter som kommer folk flest til gode. Skoene er mye mer dempet, gir bedre respons, de er mer friksjonsfrie i løpesteget, så det føles lettere å løpe.
English (US)