Sudan står midt oppe i den største globale flyktningkrisen siden andre verdenskrig og den største sultkrisen i vår tid, noe omverdenen møter med et skuldertrekk, sier Jan Egeland.
Publisert 22.11.2024 06:36 Sist oppdatert 17 minutter siden
Flyktninghjelpens generalsekretær er på besøk i Darfur-regionen i Sudan, og forteller om dramatiske forhold.
– 24 millioner menneskers liv står nå på spill her i Sudan, men det møtes med total stillhet fra omverdenen, konstaterer en oppgitt Egeland på telefon fra Geneina i Vest-Darfur.
Deler av byen han befinner seg i er spøkelsesaktig, folketom og nedbrent, og mange av innbyggerne, som tilhører den etniske minoriteten masalitene, har siden april i fjor flyktet over grensa til nabolandet Tsjad.
– Det har skjedd grusomme overgrep her i Vest-Darfur og i andre deler av regionen der masaliter og andre etniske grupper har blitt utsatt for etnisk rensing, forteller Egeland til NTB.
– Flyktningene herfra forteller om massakrer på menn og systematisk voldtekt av kvinner. Nå har over 700.000 søkt tilflukt øst i Tsjad, som er en av verdens fattigste regioner, forteller han.
Tønnebomber
Regjeringshæren i Sudan, med kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan i spissen, har siden april i fjor ligget i krig med den tidligere allierte krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo og hans RSF-milits.
For tre uker siden ble Geneina bombet av regjeringsstyrker.
– De brukte tønnebomber som vi kjenner så altfor godt fra krigen i Syria. Tønner blir fylt til randen med granater og andre eksplosiver og deretter kastet ut fra fly i stor høyde. Dette er terrorvåpen som rammer vilkårlig, sier Egeland.
– En slik bombe traff tidligere i år Flyktninghjelpens nabo her i Geneina, et sykehus, forteller han.
Masseflukt
Borgerkrigen i Sudan har drevet 14 millioner mennesker på flukt fra sine hjem, og rundt 3 millioner har funnet veien til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.
– Sudan er den største fluktkatastrofen verden har sett siden andre verdenskrig, sier Egeland.
– Sudan er også den største sultkrisen i vår tid, målt i antall menneskeliv, legger han til.
Begge parter i krigen bruker ifølge Egeland sult som våpen og hindrer at nok nødhjelp slipper inn.
– Og alt dette møtes med total stillhet fra omverdenen, sier han.
Tre ganger så ille
Som FNs nødhjelpssjef besøkte Egeland også for 20 år siden Darfur. Da herjet Janjaweed-militsen i regionen, forløperen til dagens RSF-milits.
– Da var FNs daværende generalsekretær Kofi Annan med på turen, og det samme var USAs daværende utenriksminister Colin Powell. Hollywood-stjernen George Clooney engasjerte seg sterkt, og det samme gjorde mange andre internasjonale storheter, forteller han.
– Den gang var konflikten begrenset til Darfur, nå er det tre ganger så ille, noe omverdenen møter med et skuldertrekk, sier Egeland.
Fakta om krigen i Sudan
* I april 2023 brøt det ut kamper mellom Sudans regjeringshær under ledelse av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo.
* RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen som anklages for å ha begått omfattende krigsforbrytelser i Darfur-regionen på vegne av det daværende regimet i Khartoum.
* Krigen har siden april i fjor krevd titusenvis av liv og drevet 14 millioner mennesker på flukt.
* Rundt 3 millioner har funnet veien til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.
* FN anslår at rundt 24 millioner mennesker i Sudan er avhengige av matvarehjelp utenfra.
* Begge parter i krigen anklages for å bruke mat som våpen og for å hindre at nok nødhjelp slipper inn.
* De anklages også for omfattende krigsforbrytelser og etnisk rensing.
* FN og hjelpeorganisasjoner har i lengre tid advart mot det som kan bli verdens største sultkatastrofe.
Kilde: NTB / FN / Flyktninghjelpen
Egoismen rår
Egoismen og nasjonalismen rår, og i Norge er folk mest opptatt av strømpriser og mener at vi tar imot altfor mange flyktninger, noe som jo slett ikke er tilfelle, mener Egeland.
– Jeg tror det er svært kortsiktig av Norge å kutte bistanden til under 1 prosent av BNP, samtidig som det også kuttes i den norske flyktningkvoten, sier han.
– Hvis vi ikke ønsker at det skal komme millioner av flyktninger over Middelhavet, så må vi investere i håp for folk der de er. Dersom mennesker her i Sudan og andre land ikke har håp, er jeg redd for at verden kan bli svært ustabil, sier han.