Kortversjonen
- Liv Turtum (36) frykter at skolestengning vil tvinge barna hennes til å pendle eller flytte på hybel for videregående.
- Hun bor i Lom med barna på 12 og 13 år.
- Skolestedet Lom, ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, er foreslått nedlagt av politikerne i Innlandet.
- Turtum droppet selv ut av videregående, fordi hun opplevde pendling som for belastende.
- Nedleggelse av skolen i Lom kan også påvirke lokalsamfunnets fremtid, mener hun. Turtum peker på at næringslivet er avhengig av sesonghjelp og at bygden trenger ungdommer som er knyttet til hjemstedet.
– Det tar fra meg nattesøvnen, og jeg vet det tar nattesøvnen fra mange.
Liv Turtum (36) bor sammen med barna, Jo (12) og Sina (13), i bygda Lom i Innlandet. Det er ikke mange årene til barna skal begynne på videregående, men moren frykter det ikke blir noen lokal videregående igjen for dem å gå på.
Skoleplassen Lom, under Nord-Gudbrandsdal videregående skole, er nemlig én av de foreslåtte nedlagte skolestedene i Innlandet.
– Det betyr at de enten må flytte på hybel, eller så må de pendle.
Debatten rundt skolenedleggelsene har rast de siste ukene. Flere tusen har møtt opp i fakkeldemonstrasjoner, politikere har meldt seg ut av partiet sitt og PST er orientert om hets og verbale angrep mot politikere.
Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) har begrunnet avgjørelsen med at Innlandet har nær 3500 færre elever i videregående skole i 2024, enn for ti år siden. De neste årene ventes en videre nedgang på 3000 elever til, ifølge Breen.
Dette er saken
- 4. oktober la administrasjonen i Innlandet frem et forslag om å kutte antallet skoler og skolesteder i fylket.
- Onsdag denne uken besluttet et flertall i hovedutvalget for utdanning, bestående av Høyre, Arbeiderparti og MDG, å legge ned to skoler og fire skolesteder.
Dette er skolene og skolestedene:
- Dokka videregående skole
- Skarnes videregående skole
- Skolestedene Lom og Dombås ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole
- Skolestedene Flisa og Sønsterud ved Solør videregående skole
- Bakgrunnen er at Innlandet fylkeskommune har nærmere 3500 færre elver i VGS i dag, enn i 2013. I årene fremover venter fylket enda 3000 færre elever enn i dag. Det sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i en pressemelding.
- Fredag sto fylkesutvalget i Innlandet fast ved å legge ned skolene og skolestedene.
- Skolestrukturen skal endelig avgjøres den 23. oktober av fylkestinget i Innlandet.
– Bare negativt
Derom skolestedet Lom legges ned, ligger nærmeste videregående skole i Otta. Kjøretiden er en knapp time, men med buss tar det lengre tid. Barna vil bruke mellom to og tre timer hver dag på pendling, anslår Turtum.
– Det påvirker bare negativt.
Droppet selv ut
36-åringen snakker av erfaring. Hun pendlet selv fra Lom til Otta for å gå på videregående.
– Det var mørkt da jeg dro ut om morgenen, og mørkt da jeg kom hjem. Etter syv måneder på Otta gikk det på psyken løs. Jeg ble utslitt.
Hun fikk ikke overskudd eller tid til å være sosial eller til fritidsaktivitet. Motivasjonen for skolen gikk til bunns. Pendlingen ble for tung, og Turtum droppet ut av videregående.
Hun håper barna får beholde muligheten til å velge lokalskolen, om de ønsker det.
Jo på rypejakt i Solell. Foto: Liv Turtum
– Helt avhengige av ungdommen
Turtum sier hun og barna hadde sett for seg fremtiden i Lom.
– Jeg er en enslig alenemor med middels inntekt. Ting har vært usikre i mange år, og nå blir det skikkelig usikkert.
– Jeg gjør alt for ungene mine, og hvis de kvir seg for å bo alene på hybel, da blir det et spørsmål om jeg må flytte med dem?
Hun frykter samtidig at huset hun kjøpte for to år siden, og har «brukt hele sitt voksne liv» på å spare opp til, ikke lengre vil ha markedsverdi i en bygd uten videregående skole.
– Hvem vil kjøpe hus i Lom da?
Turtum sier at bygda, med sine litt over 2200 innbyggere, trenger ungdommen.
– Dette har mye å si for næringslivet, vi er helt avhengige av ungdommen til arbeidshjelp i ferier, særlig om sommeren. Når det ikke er videregående i Lom, så kommer ungdommen til å flytte. Da har de heller ikke det samme grunnlaget til å komme tilbake.
– Politikerne viser til at skoletallet har gått kraftig ned de siste ti årene, og ventes og gå ned enda mer i årene fremover. Det er vel ikke bærekraftig å opprettholde skoler på alle små steder?
– Jeg skjønner at man må endre skolestruktur noen plasser. Jeg snakker mest for Lom, og her føler jeg absolutt det er bærekraftig. Folketallet har ikke gått ned, elevtallet er stabilt, og vi ser det er tilflytting.
Lom er en turistdestinasjon og turisme er en viktig næring. Bygda ligger i hele tre nasjonalparker, Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen, og har status som nasjonalparklandsby.
Nordlyset over Lomseggen og Lom sentrum i oktober i år. – Det er noe spesielt med å bo her. Det er fred og ro, perfekt for barnefamilier. I tillegg har jo friluftslivet eksplodert. Alle er glad i fjellet og naturen, og der har jo Lom det beste utgangspunktet. Foto: Liv Turtum
– Ordentlig alvor
Turtum beskriver situasjonen som «ordenlitg alvorlig».
– Vi føler oss ikke hørt.
Hun sier det er spesielt synd at ikke ungdommene blir hørt, som rammes «først og hardest». Elevrådsleder ved Nord-Gudbrandsdal skole i Lom, Eivind Maurstad-Husom (17), inviterte flere politikere til skolen. De hadde ikke tid til å komme.
Turtum har en klar oppfordring til fylkespolitikerne som skal ta avgjørelsen om skolestedets fremtid neste onsdag:
– Jeg ønsker at de skal lese gjennom alt det ungdommen har skrevet. Og gå seg en tur i frisk luft, og så tenke seg om én gang til.
Les også: Ap-utmelding etter skolesjokk i Lom: – Føler meg lurt