Nav-forskning: Økt sykefravær kan skyldes long covid

– Jeg synes det er rart at konsekvenser av pandemien har vært så lite omtalt i høstens sykefraværsdebatt, sier Ivar Lima, seniorrådgiver i Nav, til VG.

Det var FriFagbevelse som først omtalte saken, etter at en kronikk skrevet av Lima ble publisert i Aftenposten.

Nav-forskeren har fulgt debatten om økt sykefravær i Norge, og synes det er merkelig at ikke flere nevner luftveisinfeksjoner og long covid som vesentlige årsaker til økningen i sykefravær etter 2020.

– Det virker som mange har glemt at det bare er fire år siden den nye sykdommen covid-19 kom til landet, sier Lima til VG.

<-Ivar Lima

Seniorrådgiver i Nav

– Viser hvor viktig det er

Det får langtidssyke Ingrid Kruse Fevåg fra Molde til å reagere.

– Dette viser hvor viktig det er å få en diagnosekode på long covid. Først da kan man finne ut hvor mange som er rammet. Det hadde hjulpet både dem som er rammet og alle offentlige instanser, sier Ingrid Kruse Fevåg (44).

Fevåg fra Molde ble covidsyk høsten 2022. To år senere sier hun at hun fremdeles sliter med senskadene.

LANGTIDSSYK: Ingrid Kruse Fevåg sliter fremdeles, to år etter at hun ble covidsyk. Foto: PRIVAT

– Jeg er så lei av rikspolitikere som sier de er lei av høyt sykefravær. Samtidig legger de ned en rekke rehabiliteringsplasser. Det er på høy tid at de begynner å se sammenhengen, sier Fevåg.

– Ingen løfter en finger for oss med long covid. Vi må finne vår egen vei. Myndighetene har ikke engang gitt oss en diagnosekode. I Sverige har de kommet mye lengre enn vi har gjort.

Total omveltning

44-åringen, som er lokalpolitiker for Høyre og sitter i kommunestyret i Molde, fikk livet snudd på hodet da hun ble syk i oktober for to år siden.

Fra å være travel tenåringsmor og politiker i full jobbhverdag, ble hun sengeliggende i flere måneder med utmattelse og hjernetåke.

Foto: PRIVAT

– Det første året var det ikke en selvfølge å kunne dusje hver dag. Datteren min som da var 16, ble den voksne i huset, det var hun som måtte ordne legetimer og avtaler hos Nav.

Kruse Fevåg jobbet i en arbeids- og inkluderingsbedrift da hun ble syk.

– Jeg var nesten aldri borte fra jobb. Plutselig satt jeg selv på andre siden av bordet. Det var en stor overgang.

– Som en dårlig mobil som må lades

Oppgaver som å skrive navnet sitt eller skifte TV-kanal ble plutselig vanskelige. I 2023 var hun på rehabilitering, og trente for å få muskulaturen tilbake. Men det er det kognitive som er den største utfordringen.

– Det verste er usikkerheten, hvor lenge skal det vare? Er jeg sliten, så føler jeg meg dement. Å jobbe på PC er fremdeles håpløst, men mobil og iPad går bra.

I dag jobber Ingrid Kruse Fevåg 60 prosent, og målet er å være tilbake i full jobb etter neste sommer.

– Å slite med long covid er som en dårlig mobil som må lades hele tiden. Jeg har kommet meg gjennom det verste. Folk ser bilder av meg i avisen fordi jeg er politiker og samfunnsdebattant. Da må jeg forklare at nei, jeg er ennå ikke bra, men de fleste av oss prøver å klore oss fast i det vi kan for å holde psyken oppe.

ØNSKER Å JOBBE FULLT: Ingrid Kruse Fevåg håper å kunne jobbe hundre prosent fra neste høst. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Nav-forsker: - Har bidratt mye

Lima utdyper hvorfor han mener vi må se nærmere på covid:

– Fra 2016 til 2020 hadde vi et stabilt sykefravær knyttet til diagnosen «A04 utmattelse». Fra 2021 økte sykefravær med diagnosen kraftig, et klart trendbrudd. Sykefraværet knyttet til utmattelse i 2023 var nesten dobbelt så høyt som i 2019.

– Basert på forskning er det sannsynlig at senfølger av covid har bidratt til mye av økningen knyttet til denne diagnosen, og kan muligens også ha bidratt til økningen i sykefraværet knyttet til psykiske lidelser. Det finnes mye forskning på senfølger, og vi vet at en andel får langvarige plager, sier Lima.

I 2022 sto ulike smittsomme luftveislidelser, inkludert covid-19, for over 40 prosent av sykefraværene, ifølge Lima.

– Forskning av kolleger i min seksjon viser at de som først har blitt sykemeldt med en påvist covid-19-infeksjon etterpå har nesten fire ganger så høy risiko for å få et sykefravær med utmattelse, sammenlignet med kontrollgruppen som var sykemeldt med andre diagnoser.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Store kostnader

Long covid er ikke en egen diagnose, men knyttes til flere plager, blant annet nedsatt hukommelse og utmattelse.

13. november skrev VG om tre norske leger og forskere som advarte mot senskader etter covid.

Lima peker på at dette sykefraværet potensielt kan koste samfunnet mye, selv om det ikke rammer så stor andel av de yrkesaktive.

– The Lancet estimerer at long covid rammer 3–5 prosent av alle som smittes. Hvis 5 promille av de yrkesaktive ble rammet av alvorlig long covid i 2022 og 2023 med langvarig sykefravær, vil dette kunne bety 3,6 millioner tapte dagsverk. Det er i så fall omtrent 10 prosent av det totale sykefraværet i 2023, sier Lima.

FHI: – De fleste blir bra igjen

Ifølge Preben Aavitsland, professor og fungerende områdedirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) er det nokså vanlig å være sliten og kanskje trenge sykmelding noen uker etter en skikkelig coronasykdom.

– Men de aller fleste er bra igjen når det har gått et par måneder, skriver han på e-post til VG.

– Sykefraværet for slapphet kan altså skyldes nokså normale sykdomsforløp og i liten grad senfølger. Dette passer med at det samlede sykefraværet for slapphet er høyest under smittebølgene.

<-Preben Aavitsland

Professor og fungerende områdedirektør i FHI

Til forskeren Limas påstander sier professoren følgende:

– Lima virker i VG mer sikker på at senfølger er årsaken enn han skriver i forskningsartikkelen. Der vil han ikke konkludere om årsaker. Det siste er klokere, for man kan ikke ut ifra denne studien konkludere at senfølger er årsaken, hevder Aavitsland.

– Senfølger defineres gjerne som plager som har vart minst et par måneder og fortsatt er til stede tre måneder etter covid-19, men Lima og kollegene har ikke sett på varigheten av sykefraværet eller når i forløpet av en eventuell covid-19 det var.

– Ikke overraskende

Studien viser ellers at det var flere tapte arbeidsår på grunn av legemeldt sykefravær i 2023 enn ventet gitt trenden fra 2010–2019.

–⁠ Det er sannsynligvis riktig og slett ikke overraskende siden i vi etter 2019 har opplevd dyrtid med høye priser og renter, økt uro i verden, den nye sykdommen corona som sannsynligvis alle nå har hatt minst ei gang, og store frihetsbegrensninger og frykt under pandemien, sier Avitsland ved FHI.

– Symptomene ved senfølger eller såkalt «long covid» var veldig vanlige i befolkningen også før corona kom. Det finnes ikke noen undersøkelse som kan slå fast at corona er årsaken hos den enkelte. Dermed er det problematisk å innføre en egen diagnosekode for «sikker senfølge etter corona».

Fastlegene og sykehusene har ansvar for å tilby rehabilitering for pasienter som ikke er blitt bra etter corona.

– Det er viktig med et godt tilbud til dem som sliter, avslutter Avitsland.

Også Bjørn-Atle Reme og Henning Øien, som begge er tilknyttet avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og som er henholdsvis seniorrådgiver og forsker ved FHI, er kritiske til Limas kronikk i Aftenposten.

I en kronikk publisert i avisen søndag, skriver de at en betydelig andel av økningen i sykefraværet de siste årene kan tilskrives slapphet/tretthet, men at de mener dette ikke uten videre kan knyttes til long covid.

– Diskusjonen fremover bør handle om hvordan vi kan innrette helsetjenesten og arbeidslivet slik at flere klarer å delta, både for deres egen helses skyld og for samfunnets økonomi, avslutter de.