Lister-kommune rammet: 39 kommuner har basestasjoner som ikke tilfredsstiller krav for å sikre nødstrøm

Terje Grindheim (55) fra Kristiansand ble skutt og drept i Mexico fredag. Foto: Jacob J. Buchard / Fædrelandsvennen

Først ligger store deler Sør-Norge rundt nullen, men til helga kommer varmen. Og bor du i Finnmark, er tiden inne for å preppe skia.

På Vestlandet blir det jojo-temperaturer med kjølige forhold onsdag og torsdag, før temperaturen spretter opp til plussgrader og regn på grunn av mild, fuktig luft fra et vestlig lavtrykk i helgen.

– På grunn av værskiftet på fredag kan det bli vanskelige kjøreforhold fredag ettermiddag, spesielt hvis du skal til hytta i høyden, forteller vakthavende meteorolog Alexander Skeltved.

I Bergen er det ventet tosifrede varmegrader til helgen. De går fra rundt null grader på torsdag og opp til 10 til 11 plussgrader i havnebyen på lørdag.

Mørkt, hvitt teppe i Nord

Over nord brer det seg et mørkt teppe når mørketiden starter for Karasjok, Bardufoss, Andenes og Tromsø til uka. Men i vintermørket kommer også hvite snøfnugg og en del vind.

– Torsdag kommer et stort lavtrykk fra Grønland som gir mye nedbør og kraftig vind langs kysten av Finmarrk natt til fredag, og nedbøren kommer som snø, sier meteorologen.

Også i Tromsø kan man titte opp og fange snøkrystaller med tunga, dog med sterk kuling som ventes i Nord-Troms.

Nordlendingene burde også ha skiene preppet i påvente av helgeværet. Søndagen bringer nemlig med seg det fineste skiværet for uka i nord, forteller meteorolog Skeltved.

På Østlandet er det mye av de samme tendensene som på Vestlandet, sier meteorologen. Dessverre blir ikke helgen like hvit her som i nord.

– Det blir mildvær gjennom helgen, og det blir spredt regn, sier Skeltved.

Størst mulighet for regn er det i ytre strøk på Østlandet, og det blir ellers lave skyer og tåke i fjellet.

Litt vind suser også inn gjennom Oslofjorden fra sørøst, og i Oslo ventes det minusgrader torsdag, før temperaturen klatrer opp til rundt 7 plussgrader på lørdag.

Fremkommeligheten på fylkesvei 480, Agnefestveien i Lyngdal, var noe redusert onsdag morgen etter at store steinblokker hadde rast ut i veien.

Raset skjedde i bunnen av Hogganstien, like etter en sving.

Vegtrafikksentralen opplyser til Lister24 at de mottok den første meldingen om raset klokken 03.44 natt til onsdag. De kontaktet deretter entreprenøren som har ansvar for vedlikehold av fylkesveien. Det ble satt opp varselskilt i begge retninger.

– Vi har i formiddag hatt inn en maskin som har fjernet nedfallet som har blitt liggende bak en mur. Dette er nå fjernet. Området er utsatt for steinras, men heldigvis startet ikke nedfallet så høyt oppe, forteller byggeleder i Agder fylkeskommune, Per Magne Hindersland.

Årsaken til steinspranget natt til onsdag skyldes trolig væromslaget sist helg. Fredag i forrige uke var temperaturen nede i åtte-ni kuldegrader ved Agnefest, før været snudde til regn og opp i mot ti varmegrader søndag.

– Nedbørsmengdene vi hadde søndag har trolig medvirket til at steinene har løsnet fra fjellet, mener Hindersland.

Nordmenn går i en mer EU-positiv retning, og to grupper går i front: Ungdom og menn.

42 prosent av norske menn ville stemt ja ved en folkeavstemning, mot 27 prosent av kvinnene. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Sentio Research for Klassekampen og Nationen.

Blant nordmenn under 30 år er det et tydelig ja-flertall blant dem som har tatt stilling: 47 prosent sier ja til EU-medlemskap, mens 30 prosent sier nei.

Men det er fortsatt klart neiflertall i folket. Om det hadde vært folkeavstemning om EU i morgen, ville 34,9 prosent stemt ja, og 46,7 prosent nei. 18 prosent «vet ikke».

Dette er likevel den svakeste målingen for nei-siden siden november 2009.

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning understreker at nordmenns syn på EU har vært stabilt over tid.

– Det er totalt sett et veldig solid neiflertall når det gjelder holdningen til EU-medlemskap. Det som svinger, er andelen som sier «vet ikke», sier Bergh.

At ungdommen er positive, forklarer valgforskeren slik:

– De som er unge, og til dels også de som ikke er fullt så unge, har ikke opplevd den forrige EU-debatten. De danner sin mening ut fra situasjonen her og nå, sier Bergh.

Et samlet storting går imot å innføre EUs emballasjeforordning om den ikke ivaretar det norske pantesystemet og norske bryggerier.

Senterpartiet mener vedtaket er et tydelig nei til EUs emballasjeforordning.

– EUs emballasjeforordning ivaretar ikke vårt verdensledende pantesystem, og norske bryggerier som driver på en miljøeffektiv måte. Slik den foreligger ville den ha betydd store tilbakesteg for gjenvinning i Norge. Derfor er det viktig og riktig av et samlet storting å stå opp for norske interesser, sier saksordfører Hans Inge Myrvold fra Senterpartiet.

Det er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser reglene vil få for det norske pantesystemet. Den nye forordningen stiller nemlig krav til ombruk av 10 prosent av drikkeemballasjen som sendes ut på markedet. I dag resirkulerer Norge emballasjen, men bruker den kun én gang.

Kravet er 10 prosent ombruk innen 2030 og 25 eller 40 prosent ombruk innen 2040.

– Vårt pantesystem er det beste i verden, og fortjener å bli videreutviklet i takt med norske behov, med logistikk-, nærings- og befolkningsstrukturer som ikke passer inn i et snevert EU-system, sier Myrvold, som er medlem av stortingets energi- og miljøkomité.

To av Norges største bibelskoler setter elevrekord i år, melder Vårt Land.

Bibelskolene i Norge har denne høsten tatt opp 833 elever. Det er omtrent 50 flere elever enn i fjor høst, og det høyeste tallet siden høsten 2020, skriver Vårt Land.

Sektoren er dermed nesten tilbake til nivået som var før pandemien. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Siden tallene viser tilskuddstellende elever, kan det reelle tallet for antall elever være høyere.

– Det er veldig gledelig at så mange velger å gå på bibelskole hos oss. Og at det synes å være en trend over hele landet er fantastisk, sier Tommy Land, administrasjonsleder ved Bibelskolen i Grimstad.

Tallene inkluderer ikke bibelskoler som opererer uten offentlig tilskudd, slik som Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskoler (DTS). Vårt Land meldte nylig at også disse skolene har satt rekord i år, med 313 elever.

Leder av Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Hadle Rasmus Bjuland, mener radikale islamister bør stoppes ved Norges grenser.

I det siste har flere fra Norges kristendemokratiske politiske fløy engasjert seg i kontroversielle verdidebatter. Tidligere i sommer uttalte Bjuland at «tradwife»-trenden var positiv. Nå sier han at KrF må ta innover seg at vi lever i nye tider og han tar et klart standpunkt mot radikal islam. For å løse problemet foreslår han å stenge grensene for radikale islamister, skriver Aftenposten.

– Det er helt klart at vi må ta tak i elefanten i rommet. Radikale islamister har fundamentalt andre verdier enn de kristne, vestlige verdiene som vårt land er bygget på. Disse verdiene må vi stå opp for, sier Bjuland.

KrFU-lederen mener at problemene er tydelige i det norske samfunnet. Han peker på økende ungdomskriminalitet, polarisering og rapporter om voksende antisemittisme.

Han viser også til naboland i Europa som eksempler på hvordan han frykter situasjonen kan utvikle seg i Norge:

– Vi kommer ikke unna at det finnes miljøer innen islam som har helt andre holdninger til andres religioner og verdier, og som uttrykker seg på andre måter, sier han og fortsetter:

– De snakker om vold og menneskeliv på en helt annen måte enn vi gjør i Vesten. Det er helt usmakelig og skremmende.

Bjuland mener at det er de kristne verdiene i samfunnet som legger til rette for at ulike menneskegrupper kan sameksistere.

Onsdag møter statsminister Støre andre toppledere i Sverige. Blant dem er Polens Donald Tusk, som er i full sving med å gjøre EU klar for USAs neste president.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson har invitert topplederne i alle de nordiske og baltiske landene til en samling på sitt landsted i Harpsund onsdag og torsdag.

Med på møtet er også Polens statsminister Donald Tusk, som for tiden reiser Europa rundt for å sikre fortsatt støtte til Ukraina og forberede EU på at Donald Trump tar over som USAs president 20. januar.

Støre ankommer Harpsund onsdag morgen, klar for to dager med politiske samtaler – og muligens et bilateralt møte med Tusk og Polen.

– Polen har trådt fram som en betydelig sikkerhetspolitisk aktør i Europa, sier Björn Fägersten til det svenske nyhetsbyrået TT. Han er seniorforsker ved Utenrikspolitisk institutt i Sverige og leder også analyseselskapet Politea.

Det er flere grunner til at Tusk nå tar denne rollen. I tillegg til at Polen er Ukrainas nabo og tydelig berørt av krigen, så er Tyskland og Frankrike, som ofte ellers drar EU framover, opptatt med innenrikspolitiske kriser.

Dessuten tar Polen over formannskapet i EU 1. januar. Det kan virke som Tusk har tjuvstartet jobben uformelt, for å vinne tid.

– Man innser at disse ukene er veldig viktige, sier Bjørn Fägersten.

– Dels for å forsøke å få mest mulig ut av Biden-administrasjonen når det gjelder støtte til Ukraina, med penger og våpen, dels for å samle europeerne slik at de er noenlunde forberedt. Og den rollen kommer jo ikke Ungarn til å spille i sitt formannskap, sier han.

Ungarn, med Trump-fan Viktor Orban i spissen, har bare én måned igjen av formannskapet i EU.

Med Polen ved roret blir retningen annerledes.

– Jeg tror det blir stor forskjell, at formannskapet virkelig driver på og forsøker å finne felles standpunkter heller enn å trenere, sier Fägersten.

I Harpsund møter Tusk kollegaer som deler hans syn på viktigheten av fortsatt støtte til Ukraina.

Temaene på møtet blir transatlantiske relasjoner, regional sikkerhet i Østersjø-regionen og langsiktig støtte til Ukraina, opplyser Statsministerens kontor.

Tusk har allerede hatt eller kommer til å ha møter med Natos nye generalsekretær Mark Rutte, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Man kan også legge til at EUs neste utenrikssjef blir estiske Kaja Kallas, en uttalt Russland-kritiker og Ukraina-venn.

På Donald Tusks merittliste er også erfaring med å forhandle med Trump. Sist gang Trump ble valgt til president var Tusk EU-president.

I fengslingskjennelsen kommer det fram at dommeren tvilte på at det forelå skjellig grunn til å mistenke Marius Borg Høiby for én av voldtektene.

Dommer Anne-Lene Åvangen Hødnebø mener det er skjellig grunn til å mistenke Høiby for to av voldtektene. Det vil si at retten mener det er overveiende sannsynlig at han er skyldig.

Men i forbindelse med det tredje og siste forholdet Høiby er siktet for, som skal ha blitt filmet, skriver dommeren at hun har kommet fram til dette under tvil.

Hødnebø viser til at den fornærmede har forklart at hun tidligere har hatt sex med Høiby ved flere anledninger og at hun også har tillatt ham å filme henne underveis. Dommeren mener likevel at det er mest sannsynlig at den fornærmede sov da handlingen Høiby er siktet for, fant sted.

Dommeren peker også på at den fornærmede ennå ikke har forklart seg om forholdet og mener at det er avgjørende at han ikke får muligheten til å påvirke den fornærmede før vedkommende avhøres.

Høibys forsvarer Øyvind Bratlien har kalt politiets siktelse en katastrofal feilvurdering.

Til TV 2 gjentar han, etter at innholdet i kjennelsen ble kjent, at det ikke burde vært tatt ut siktelse.

– Video/bilder viser, når man ser dem i sammenheng, at det ikke har skjedd noe straffbart. Andre bevis i saken viser også dette. Det burde derfor ikke vært tatt ut noen siktelse.

Videre i kjennelsen mener Hødnebø at Høiby mest sannsynlig ville forsøkt å forspille bevis dersom han ikke ble varetektsfengslet og viser til at han tidligere har vist evne og vilje til å gjøre det.

Dommeren mener at det er viktig at politiet får gå gjennom Høibys beslaglagte elektroniske enheter, som blant annet skal inneholde den nevnte videoen av det tredje forholdet.

– Etter rettens syn er det sentralt at siktede ikke får mulighet til å påvirke disse ved fjernsletting, heter det i kjennelsen.

Det var tidligere forbud mot å gjengi kjennelsen offentlig, men Oslo tingrett besluttet tirsdag at denne skulle oppheves etter at flere medier begjærte omgjøring av avgjørelsen.

Det var TV 2 og Dagbladet som først omtalte dette.

20. november besluttet Oslo tingrett at Høiby skulle varetektsfengsles i én uke med brev- og besøksforbud. Politiet hadde bedt om to uker.

Politiet har frist til onsdag med å avgjøre om de ønsker å be om videre varetektsfengsling for Høiby.

Rundt klokken 11 tirsdag hadde de ikke avgjort spørsmålet.

Kronprinsesse Mette-Marit skulle ha deltatt på et arrangement på Vega Kino i Oslo i kveld, men har avlyst besøket.

TV 2 meldte om saken først.

– Kronprinsessen må dessverre avlyse dagens offisielle program, sier kommunikasjonsrådgiver Simen Sund ved Slottet til NRK.

Slottet viser til en tidligere pressemelding om kronprinsessens lungesykdom, hvor de varslet at det kunne komme endringer i hennes offisielle program dersom det ble nødvendig.

«Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit har på ny startet behandling for sin kroniske lungesykdom. Tidligere erfaringer har vist at medisinene kan føre til bivirkninger som kan få konsekvenser for Kronprinsessens offisielle program», het det i pressemeldingen.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,21 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,19 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,03 øre, i Nord-Norge blir den 44,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,17 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,73 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord-Norge, da på 11,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 49,05 øre, Sørvest-Norge 51,3 øre, Midt-Norge 17,4 øre og Vest-Norge 45,6 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 53,5 øre per kWh og 8,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,64 kroner per kWh og 35,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Leger oppfordrer nå menn til å vaksinere seg mot humant papillomavirus (HPV). Kreft forårsaket av HPV øker blant menn. Til nå i år har 88 menn fått peniskreft.

I fjor ble 220 menn diagnostisert med kreft forårsaket av HPV-viruset, en økning på 150 prosent over de siste ti årene, skriver Aftenposten.

– Dette skyldes flere partnere, ubeskyttet sex og endrede seksualvaner, sier kreftlege og forsker ved Kreftregisteret, Thea E. Hetland Falkenthal.

Hun anbefaler at alle barn over 12 år som ikke har tatt vaksinen, bør gjøre det. Dette inkluderer menn som har sex med menn, single med nye partnere, kvinner som behandles for celleforandringer, og alle som er på immundempende behandling.

Etter mange år som overlege i urologi ved Kreftkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus har overlege Andreas Hopland sett hvilke konsekvenser kreft forårsaket av HPV kan ha. Han forteller at hittil i år er det registrert 88 pasienter med kreft i deler av penis.

– Vi har pasienter ned i 18-årsalderen med forstadier til peniskreft. De yngste med peniskreft er i midten av 20-årene, sier Hopland.

Han sier de mistenker at årsaken til at stadig flere unge menn får forstadier til peniskreft, er at flere blir utsatt for HPV-viruset.

Bane Nor hadde mandag morgen problemer med informasjonssystemet, og informasjon gikk ikke ut på skjermer og høyttalere over hele landet. Etter en stund ble feilen rettet.

– Det er et system som er nede, og det jobbes med å rette feilen. Det er viktig å understreke at togene går som normalt, sa pressevakt Mari Rjaanes i Bane Nor til NTB like før klokken 7.

Like over klokken 8 opplyste Bane Nor at feilen var rettet.

Den tekniske svikten gjorde at toginformasjonen ikke gikk ut på skjermer og høyttalere som normalt. Passasjerene kunne fremdeles finne toginformasjonen på appene og nettsiden til togselskapene.

Førstkommende torsdag inviterer Lyngdal kommune til folkemøte om kjernekraft.

Møtet finner sted på kulturhuset.

Bakgrunnen er vedtakene som lokalpolitikerne har fattet, om at de ønsker å ha utredet mulighetene for kjernekraftverk i kommunen.

Saken ble særlig aktuell i Lyngdal da kommunestyrepolitikerne i mars av ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp) orienterte om at Knut Foss ønsket å etablere et kjernekraftverk i Verven næringspark på Foss.

Både Foss og ordføreren skal holde innlegg under torsdagens folkemøte. Det skal også bærekraftsdirektør Øyvind Aas-Hansen i Norsk Kjernekraft AS.

Utover de tre innleggene er det i folkemøtet lagt opp til en halvtimes bolk med spørsmål og svar og dialog. Møtet er åpent, uten påmelding.

Et SAS-fly som var på vei fra Oslo til Kristiansand, sendte mandag ut en nødmelding på grunn av indikasjon om røyk i cockpiten, som viste seg å være feil.

Flyet som var på vei fra Oslo til Kristiansand, sendte ut et 7700-signal, som indikerer nødsituasjon.

– De hadde fått indikasjon på at røyk i cockpit, men det viste seg å være feil, opplyser pressekontakt Irena Busic i SAS til NTB.

Flyet tok ifølge Flightradar av fra Oslo lufthavn Gardermoen klokken 17.03 og landet som normalt på Kjevik i Kristiansand klokken 17.42.

– Det er ikke uvanlig med slike meldinger. Det kan være veldig mange forskjellige årsaker til det, sier kommunikasjonsrådgiver for Avinor, Ylva Celius Trulsen.

Avinor opplyser til Fædrelandsvennen at flygingen fra Kristiansand til Oslo klokken 18.25 ikke går som planlagt, som følge av at flyet må klareres før det kan fly videre.

De siste årene har bresmelting vært et problem for sommerskisenteret på Folgefonna. Nå har selskapet bak meldt oppbud.

Ifølge Bergens Tidende har Visitfonna jobbet mot panthaverne Sparebanken Vest og Innovasjon Norge for å få til en avvikling uten konkurs, men det har ikke lykkes.

Ifølge en pressemelding ønsker ikke forretningsmannen Trond Mohns selskap Meteva å prioritere å være en stor bidragsyter til finansiering av nytt heisanlegg og videre drift.

«Det er heller ikke kjent at det kan finnes andre investorer eller bidragsytere som har evne og/eller vilje til å stå for et slikt økonomisk løft», heter det.

Skisenterets heisanlegg tåler ikke lenger tidens tann. Det er over 50 år gammelt, og ikke mulig å skaffe nye deler til.

Det var behov for investeringer på rundt 30–40 millioner kroner i et nytt heisanlegg, skriver BT.

Torrey Enoksen, som til vanlig jobber som journalist i Lister/Lister24, har trukket seg fra sitt styreverv i Lyngdal idrettslag. Det skjer etter at han sluttet som styreleder i friidrettsgruppa i idrettslaget.

– Som følge av de pågående sakene i Lyngdal idrettslag,  har jeg etter nøye vurderinger, og i samråd med min arbeidsgiver Lister, valgt å trekke meg fra vervet. Simon Gusevik har overtatt vervet frem til årsmøtet i friidrettsgruppen som skal holdes i februar, opplyser Enoksen.

Go-Ahead mangler togsett og tilbyr lavere togstandard på Sørlandsbanen på strekningen Stavanger-Kristiansand for opptil ti avganger daglig til 18. desember.

– På grunn av større feil på to togsett har vi de neste ukene for få regiontog til å dekke alle avgangene på Sørlandsbanen, skriver Go-Ahead på sine nettsider mandag.

Ifølge selskapet som drifter togstrekningen fra Stavanger til Oslo, blir regionstog i adventstiden erstattet med lokaltog ti ganger på hverdager og åtte ganger på helgedager mellom Stavanger og Kristiansand.

Lokaltog har færre fasiliteter enn de vanlige regiontogene. Det er kun ett toalett tilgjengelig, og verken kafé, lekevogn eller andre ekstra tilbud.

Strekningen Kristiansand-Oslo kjøres for det meste med regiontog, mens det blir noen buss for tog.

– Det kan bli noe forsinkelser på Kristiansand stasjon, da passasjerene flyttes over til vanlig regiontog for videre reise mot Oslo, varsler selskapet.

– Vi gjør det vi kan for å løse denne situasjonen raskest mulig, og vi beklager sterkt at dette medfører en mindre behagelig reise for flere av våre passasjerer, skriver Go-Ahead.

Britiske Go-Ahead vant konkurransen om å få kjøre Sørlandsbanen og andre baner i 2018. Avtalen utløper i desember 2027.

Lister24 fikk mandag høre at Groboveien skulle ha rast ut. Byggeleder Per Magne Hindersland avdramatiserer situasjonen, og forteller at det er snakk om at grøfta kan ha gitt etter på grunn av værsituasjonen som var i helga.

- Mye regn og is har ført til at veien er veldig sørpete og dårlig nå. Vi har en gravemaskin ute for å bedre forholdene, forteller han.

Hindersland påpeker at veien er enda vanskeligere å kjøre på nå enn til vanlig. Han understreker at folk virkelig bør velge en annen vei.

Arbeidene fører dessuten til forsinkelser og ventetid for de som må bruke denne veien.

Når Lister24 er ute ved avkjørselen til Groboveien er innkjørselen stengt med en arbeidsbil.

- Betyr dette at veien er helt stengt en tid framover?

- Nei, men det blir en del ventetid. Man må nok beregne en halvtime, sier Hindersland, som antar at arbeidene kommer til å pågå til kvelden.