EUs svar på amerikansk toll:
BRUSSEL (TV 2): Jeans, motorsykler, whisky og juice. Disse amerikanske varene kan bli dyrere i europeiske land, når USA ypper til handelskrig.

«Amerika først»-politikken rammer snart EU-landene.
– EU ble dannet for å utnytte USA, sa Trump, mens han var omringet av tause regjeringsmedlemmer i Det hvite hus.
Trumps beskrivelse av hvorfor EU ble til, faller ikke helt i god jord i EU-hovedstaden.
– Synes du Europa har gjort en god eller dårlig jobb i å utnytte USA? spurte en journalist på et pressemøte i EU-kommisjonen torsdag.
– Det er noen ganger vanskelig å forstå at vi er nødt til å svare på denne typen spørsmål, svarte Olof Gill, pressetalsperson i EU-kommisjonen, med et sukk.
– Men siden du spør: Vi mener at EU siden starten har gitt USA et løft. Hvorfor? Fordi vi har etablert et indre marked og lagt til rette for handel. Det har gjort amerikanske investeringer i Europa svært lønnsomme.
Vanligvis er dette fortellingen om hvordan EU ble til:
EU bygger på Den europeiske kull- og stålunionen fra 1951. Et første skritt for å oppnå varig fred i Europa etter to verdenskriger. Målet til dagens EU er en stadig tettere union mellom de 27 medlemslandene.

Handelsforholdet mellom USA og EU er det største i verden. Nå er forholdet mellom Brussel og Washington DC svært kjølig.
Det har vært vanskelig for EU-toppene å nå fram til Donald Trump og hans nære medarbeidere. Et planlagt møte mellom EUs utenrikssjef Kaja Kallas og USAs utenriksminister Marco Rubio ble avlyst onsdag på kort varsel.
– Kalender-kluss, var den korte begrunnelsen fra amerikanerne.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har ennå ikke fått et møte med Trump.

Donald Trump har allerede formelt foreslått økt tollsats på aluminium og stål fra Europa. EU og USA forhandler om forslaget. Fristen er 12. mars.
Spesielt rammer denne tollen Tyskland og Italia, Europas største og tredje største økonomier.
Ifølge Trump vil USA om kort tid også foreslå en generell toll på 25 prosent på varer og tjenester fra EU.
Europeerne ser fortsatt på dette som et forhandlingsutspill fra Trump.
Dette kan blant annet EU tilby USA:
Redusere importavgiftene med 10 prosent på amerikanske biler.
Kjøpe mer amerikansk flytende gass (LNG) og landbruksprodukter.
Tilby seg å kjøpe mer våpen og annet forsvarsmateriell fra USA.
EU kan også tilby USA en tøffere politikk mot Kina.

Kan slå tilbake
Lykkes ikke EU i forsøkene på å forhandle med Trump-administrasjonen, vil EU svare med gjengjeldelsestoll.
Et av de første grepene kan være å gjeninnføre suspenderte tollsatser på amerikansk stål og aluminium.
Deretter kan EU velge å legge toll på «symbolske» amerikanske varer.

Som Levi's jeans, Harley Davidson-motorsykler, bourbon whisky, kosmetikk, tranebærjuice, appelsinjuice, peanøttsmør og andre landbruksprodukter.
Dette skjedde under den forrige Trump-perioden, da tollsatsene også ble økt.
For eksempel sank amerikansk eksport av bourbon whisky over 12 prosent etter at EU og flere andre land økte tollen på den gylne drikken i 2018.
Europa kan også kopiere forslag som Canada har fremmet under forhandlinger med Trump. Målrettede tollsatser på Tesla-biler eller Starlink-tjenester, selskaper eid av Trumps rådgiver Elon Musk.
EU kan også legge press på Washington ved å bruke nye regler fra 2023, som blant annet gir mulighet til å utelukke amerikanske selskaper fra offentlige anbud i Europa.

Eller stramme inn tekniske handelshindringer.
Norge og Island er også i løpende samtaler med EU-kommisjonen om å få unntak fra eventuelle beskyttelsestiltak fra EU. Som en generell tollmur, for å forsvare seg mot at Kina dumper billige varer i Europa.
– Vi har ikke noen spesiell kommentar til dette, bortsett fra at president von der Leyen har gjort det veldig klart at vi tror handelskonflikt og straffetall ikke er bra for noen. Og at det er best for alle at det blir unngått, sier Olof Gill, pressetalsperson i EU-kommisjonen.
Han bekrefter at det er regelmessig kontakt mellom Norge og andre nøkkel-partnere om disse spørsmålene.
