Leiligheten er flunkende ny. Men den kunne ikke vært bygget i indre Oslo. Henriette Strand stortrives.

Reaksjonene var sterke da det ble lov å bygge boliger på bare 30 m² i Oslo sentrum. I Vestby selges boliger på 25 m². Og de går raskt unna.

Henriette Strand kjøpte bolig på 25 m².. Faren og onkelen bygget hems, og hun fikk det litt mindre trangt. Foto: Dan P. Neegaard

– Jeg var innstilt på lite plass. Og forberedte meg mentalt. Men det er utrolig hvor fort du vender deg til det.

Henriette Strand (28) står i det eneste rommet i leiligheten i Vestby. Det er hennes første bolig, og den var flunkende ny da hun flyttet inn for ett år siden. Den er på 25 m². Og kunne ikke vært bygget i store deler av Oslo.

Kjøkkenkroken er liten, men har ifølge eieren det som trengs. Foto: Dan P. Neegaard

Debatten om boligstørrelser har rast etter at byrådet ville myke opp den såkalte LeilighetsnormenLeilighetsnormenLeilighetsnormen gjelder fire bydeler i indre Oslo, men har vært praktisert over store deler av byen. Nye leiligheter får ikke være under 35 kvadratmeter, og det får kun bygges 35 prosent leiligheter mellom 35 og 50 kvadratmeter. 40 prosent av boligene skal være på over 80 kvadratmeter.. I de fire bydelene i indre by ble minimumsgrensen senket fra 35 til 30 m².. I praksis har grensen omfattet hele byen.

Protestene haglet og debatten i bystyret var tøff. Mange advarte mot dårlig bokvalitet, gjennomtrekk og ustabile bomiljøer. Men den nye normen ble vedtatt.

Fremtidens slum?

Nå går arkitekt- og byggebransjen ut og fastslår at kvalitet handler om mer enn størrelse.

– Som arkitekter og utbyggere utfordrer vi til å tenke løsninger og kvaliteter, ikke låse seg til antall m². Selv om ikke alle mål kan innfris 100 prosent, sier Tone Tellevik Dahl. Hun er tidligere byråd for Ap, nå adm.dir. i Norsk Eiendom.

Hun er bekymret for at Oslo blir en by der helsefagarbeidere ikke kan bo.

– Så de med minst penger skal bo på 25 m²?

– Folk har ulike behov i faser av livet. Mange i Oslo har gode liv på under 35 m². Vi kan ikke bare regulere boliger 20 prosent av befolkningen har råd til, sier hun.

Det er ikke mye plass. Men kongepytonen Lucifer måtte med på flyttelasset. Foto: Dan P. Neegaard

Også Steinar Skjerdingstad, adm.dir. i Arkiktektbedriftene, mener vi bør åpne for små boliger. Men han har en klar advarsel:

– Vi frykter å bygge fremtidens slum. Vi må ikke falle for fristelsen til å bygge for dårlig.

Han har sett nok eksempler på at «smått» ikke er godt. Men også at det er fullt mulig å gjøre det godt.

– Jo færre m², jo viktigere er det med kvalitet, sier han. Men ønsker ikke nødvendigvis en rigid, nedre grense.

Kjøkkenkroken har faktisk plass til et spisebord. Foto: Dan P. Neegaard

Må sikre kvaliteter

De to organisasjonene lanserer snart et verktøy som skal hjelpe kommunene med å sikre ulike former for bokvalitet, også i små boliger.

De ser blant annet på:

• Areal
• Funksjon og fleksibilitet.
• Lys
• Støy og luft
• Materialbruk
• Estetikk
• Beliggenhet og nærområde
• Uteområder
• Privatliv og sosialt liv

– Vi må se hvilke kvaliteter som kan bygges inn. Det handler om mye annet enn størrelse, sier Skjerdingstad.

I de minste boligene kan det eksempelvis bety utearealer, fellesløsninger og plassbygde nedfellbare møbler som tar minimal plass.

– Det er mange muligheter for en fin «hule», sier han.

Aftenposten skrev i sommer om et boligkonsept på bare 25 m² med spesialbygde møbler. Det skapte mye debatt. Foto: Dan P. Neegaard

Må starte et sted

Henriette Strand er uansett fornøyd med sin «hule» til 2,45 millioner – garasje inkludert.

– Førstegangskjøpere må starte et sted, selv om det er smått, sier hun.

Hun er spesielt glad for takhøyden på tre og en halv meter. Og for at faren og onkelen bygget hems, der hun nå sover.

– Men jeg savner jo soverom og skapplass.

– Hva savner du mest?

– Litt mer plass. Men jeg er blitt vant til den lille jeg har.

Uansett har hun funnet rom til et terrarium for kongepytonen Lucifer.

– Her vil jeg bo så lenge som mulig, sier hun.

Ikke mulig med god kvalitet

Regionsjef Christian Berg i Naabo, utbyggeren, melder om stor interesse for de minste boligene.

– Vi hadde boliger på 25 m² til 1,890 millioner. Altså en inngang til boligmarkedet for under to millioner.

Samtlige 17 i første byggetrinn er solgt. Kjøperne har vært yngre og studenter. I tillegg har en del pensjonister og noen ukependlere slått til.

– Men kan det bli bra å bo så trangt?

– Det handler om mye mer enn antall kvadratmeter, sier Berg.

Felles drivhus på takene er noe av det beboerne deler på. Foto: Hilde Lundgaard

Siste ord går til pensjonert arkitekt Magnus Boysen, som nylig ga ut boken Boligmarked eller hjem for alle – fra boligkrise til havari.

– 40 m² bør være nedre grense. Det er ikke mulig å ha god bokvalitet med mindre. Tenk deg livet i en campingvogn. Og med stor etterspørsel blir ikke smått nødvendigvis billigere, sier han. Og konkluderer:

– Det er et blindspor!