Pappaperm som privat ansatt? Det betyr økonomisk trøbbel.

Når jeg nå går ut i pappaperm, opplever jeg et system som i praksis setter privatansatte i en økonomisk skvis.

Nav skaper en unødvendig økonomisk belastning for småbarnsfamilier, skriver innleggsforfatteren. Foto: FamVeld / Shutterstock. Illustrasjonsfoto.

Jeg er en av mange fedre som nå skal ut i pappapermisjon. Jeg jobber privat og er derfor helt avhengig av utbetalingene fra Nav for å få hverdagen til å gå rundt.

Problemet er dette: Nav ønsker at søknaden sendes inn tett opp mot permisjonsstart, fordi inntektsmeldingen da er mest oppdatert. Arbeidsgiver får beskjed om å sende inntektsmelding fire uker før permisjonen starter. Når det er gjort, møter man en behandlingstid på opptil 10 uker.

I praksis betyr det at man som privat ansatt ligger minst 6 uker på etterskudd med utbetalingene, selv om man har fulgt Navs egne rutiner. Dette skaper en unødvendig økonomisk belastning for småbarnsfamilier.

Nav selv foreslår to løsninger:

1. At arbeidsgiver forskutterer lønnen, slik mange kommunale arbeidsgivere gjør. Men i privat sektor har mange arbeidsgivere hverken økonomi eller rutiner til dette.
2. At man kontakter banken for å utsette lån og regninger. Det betyr i realiteten økte renteutgifter og mer gjeld for familier som allerede gjør sitt beste.

Jeg mener dette er en skjevhet i systemet. I et land som Norge, hvor foreldrepermisjon er en lovfestet rettighet og en del av velferdsmodellen, skal man ikke måtte betale ekstra renter til banken fordi Nav ikke klarer å levere utbetalinger i tide.

Systemet burde sikre at alle fedre og mødre – uavhengig av om de jobber privat eller offentlig – får utbetalingene sine uten forsinkelser. Dette handler ikke bare om økonomi, men om trygghet i en sårbar fase av livet.

Nav må endre praksis, enten ved å korte ned behandlingstiden eller finne en løsning som ivaretar privatansatte familier.