6 hours ago
7
Kroppen vår kan iblant oppføre seg rart. Mye er helt vanlig, men noen ganger er det varseltegn på at noe er galt.
Publisert 14.07.2025 05:51
Har du noen gang lurt på hvorfor armen sovner, øyet vibrerer og du føler at du har opplevd det samme tidligere?
Noen av tingene er helt vanlig og ufarlig, og kanskje til og med litt artig, mens andre ting kan være en advarsel fra kroppen.
Nå svarer legene på hva du må være obs på.
Trigger en refleks
Vi starter på toppen. Du har sikkert opplevd en stikkende følelse i hjernen etter å ha spist noe kaldt.
Allmennlege og gründer av Dr. Dropin, Daniel Sørli, forteller at dette heldigvis ikke skyldes at hjernen blir nedkjølt, men en rask avkjøling av ganen og de blodårene som går gjennom den.
– Kulden kan trigge en refleks i blodårene som gjør at de trekker seg raskt sammen og deretter utvider seg igjen. Det er det som gir smerter, men det gir seg heldigvis fort, sier han.
Midlertidig blinde flekker
Videre nedover hodet har vi øynene.
Du har kanskje opplevd at øyet ditt dirrer, at du får små prikker i synsfeltet eller at du ser store svarte flekker etter å ha sett på noe skarpt.
Nevrolog i Aleris, Julia Charlotte Natvig Olafsen, forteller at leamus er ufrivillige muskelsammentrekninger.
– Tenk deg at nervene dine av og til får «støy» eller forstyrrelser på linjen: De sender en kort, ekstra impuls til muskelen, selv om du ikke ber om det. Resultatet blir et lite rykk.
– Ofte skyldes det at nervene er overfølsomme, for eksempel ved stress eller tretthet, for mye kaffe eller energidrikk, forteller Olafsen.
Når du opplever å få små lysglimt, fluer eller prikker i synsfeltet, så er dette normalt, og du vil få flere når du blir eldre, sier Sørli.
Han forteller videre at dersom du har sett på noe veldig lyst, som solen eller en kraftig lampe, så blir netthinnen overstimulert, og det tar tid før den nullstiller seg og klarer sende normale signaler igjen.
– Det gir midlertidige blinde flekker, forteller Sørli.
Les hvilke signaler kroppen sender som du må ta på alvor lenger ned.
– Ikke sikker på grunnen
Flere har opplevd rykninger i kroppen rett før du sovner. Dette kan være ubehagelig og skyldes muskelkontraksjoner eller tap av muskeltonus i forbindelse med søvn.
Dette forekommer hos friske mennesker, uten at det nødvendigvis er tegn på underliggende sykdom.
– Man er ikke helt sikker på grunnen, men en teori er at i det man glir over fra bevissthet til søvn så mister også hjernen kontakt med musklene. Det kan kjennes som at man faller, og da rykker kroppen til som et slags nødsignal, forteller Sørli.
– De kan utløses eller forverres av stress, søvnmangel eller trøtthet, sier Olafsen.
Derfor «sovner» armen
Noen ganger kan du også kjenne at en kroppsdel «sovner».
Dette skyldes som regel av at et trykk eller en stilling har midlertidig hindret blodsirkulasjonen eller påvirket nervene i aktuelle arm eller bein.
– Da kan vi kjenne prikking, nummenhet og noen ganger svakhet eller at det er vanskelig å bevege armen eller beinet.
– Når vi endrer stilling, kommer normalt følelsen gradvis tilbake forteller Sørli.
Kanskje du eller sidemann «knekker» fingrene på bussen.
– Dette kan komme av to årsaker. Enten at sener glir over leddet og «glipper» til, eller at det er gassbobler som dannes og kollapser i leddvæsken når man beveger leddet raskt, forteller han.
Fra gammelt av
Kroppen vår har også med seg ulike forsvarsmekanismer fra våre forfedre som var på jorden for lenge siden.
Du har nok opplevd å få gåsehud. Dette er en fysisk reaksjon som oppstår fra små muskler i huden rundt hårsekker som trekker seg sammen og skaper denne kalte «ståpelsen», ifølge Olafsen.
Dette stammer fra da vi en gang i tiden hadde pels, og vi brukte det for å se større ut og holde bedre på varmen.
– Denne effekten er ikke lenger funksjonell hos mennesker, mye grunnet lite kroppshår, men reflekser lever fremdeles, sier Olafsen.
I dag får vi gåsehud i situasjoner der noe virker farlig eller ekkelt, og når vi blir kalde.
Opplevd tidligere
Opptil 80 prosent av befolkningen opplever å få en følelse av at du har sett eller opplevd noe før, som i realiteten aldri har skjedd. Dette kalles déjà vu, som betyr allerede sett på norsk.
– En sterk fornemmelse av gjenkjennelse som man ikke har noe god forklaring for. Noe forskning viser forsinkelse i signalbehandling fra sanseinntrykk som syn, hørsel, lukt og så videre til hjernen, slik at det føles som om du allerede har opplevd det du nettopp så.
– Det er mest vanlig hos unge voksne, og kan øke ved stress, mye og kortvarige sanseinntrykk, forteller Olafsen.
Sansene sin rolle
Dette er ifølge nevrolog i Aleris, Julia Charlotte Natvig Olafsen, to måter sansene våre kan påvirke hverdagen:
Sansegjenkalling ved for eksempel en gjenkjennende lukt, smak eller lyd.
– Disse sansene er tett knyttet til hukommelse og følelser. Dette gjør at en lukt eller smak kan hente fram et sterkt minne eller en følelse på et øyeblikk, selv om du ikke har tenkt på det minnet på årevis, forteller Olafsen.
Dette styres hovedsakelig av følelse- og minnesentrene i hjernen.
– Sansegjenkalling skjer når sanseinntrykk aktiverer hjernens minnesentre. Lukt er spesielt effektiv, fordi den kobles direkte til disse områdene – uten å filtreres først. Dette gjør luktminner mer emosjonelle og plutselige.
– Derfor kan én lukt blant annet transportere deg 20 år tilbake i tid, utløse tårer, smil, ro eller uro – på ett sekund, sier hun.
Synestesi er når sanseinntrykk blandes sammen: det vil si at én sans vekker opplevelser i en annen. For eksempel kan en synestetiker «se» lyder som fargeflammer rundt instrumenter, eller «høre» farger som et svakt klikk eller en tone.
– Bakgrunnen er at hjernen hos synestetikere har ekstra sterke eller uvanlige koblinger mellom områder som normalt behandler ulike sanser.
– Når den visuelle delen (for farger) aktiveres, sprer impulser seg videre til hjernebarken som har med hørsel å gjøre så man opplever en lyd sammen med fargen – selv om det ikke er noe eksternt lydsignal der, sier Olafsen.
Synestesi er medfødt. De som har det, opplever sanseblandingen helt automatisk, og den kan være både kunstnerisk inspirerende og personlig karakteristisk.
– Det regnes ikke som en sykdom, men som en spennende variant av hvordan mennesker kan oppleve verden, forteller hun.
Kilde: Nevrolog i Aleris, Julia Charlotte Natvig Olafsen
Når skal du oppsøke lege?
Ved mer permanent eller kronisk bortdovning av armer og bein, bør man vurdere om det er nerver som ligger i klem eller andre nevrologiske lidelser, sier nevrolog Olafsen.
Videre forteller hun at hvis du opplever vedvarende leamus, særlig i kombinasjon med muskelsvakhet, bør du undersøkes av lege.
Det er mange som kanskje har hørt «ikke knekk sånn på fingrene» for at det kan føre til permanent skade, men Olafsen forteller at det ikke finnes noen god forskning på dette:
– Men dersom «knekking» er smertefullt og det er ledsagende hevelse, kan det i tilfelle dreie seg om revmatisme/bindevevssykdom.
Hvis du opplever symptomer som lysglimt, tåkesyn eller komplett synstap, kan det være tegn på alvorlig øyesykdom, som netthinneløsning, og bør ses på av en lege, sier Olafsen.
Sørli advarer også mot å se direkte på solen. Dette er for at de lyssensitive cellene på netthinnen kan brenne i stykker, og du kan få permanente skader.
– IKKE se direkte på solen, påpeker han.
English (US)