Latterliggjøring av parautøvere eller smart humor? Birgit Skarstein sier parautøverne er vant med røff humor.

Paralympics’ sosiale medier-kanaler får enorm oppmerksomhet etter en rekke drøye videoklipp. Kan virke ufarliggjørende, mener Skarstein. OBS: Lyd anbefales.

Glem OL.

Glem smertelig sterke Solfrid Koanda. Glem et håndballrundspillende landslag. Glem den raske og utholdende Jakob Ingebrigtsen og omnipotente Markus Rooth.

Nå er det Paralympics som gjelder.

I 2021 knep Norge to gull. Birgit Skarstein vant gull i roing, mens Salum Ageze Kashafali reiste hjem med gullmedalje på hundremeter. Ambisjonene er å være raskere, høyere og sterkere i 2024.

Paralympics er betydelig mindre enn OL, både i interesse, seere og antall deltagere.

Men Tiktok-kontoen deres er i ferd med å bli gigantisk. Og det er ikke bare på grunn av fantastiske idrettsprestasjoner.

For Paralympics’ kanaler på sosiale medier er mildt sagt oppsiktsvekkende. Eller er morsomme riktig ord?

Eller bare rett og slett langt over streken?

Her er noen eksempler:

Med en sang som går «jeg sa høyre fot, høyre fot, høyre fot», hinker lengdehopperen med nettopp kun høyre benet mot sandgropen.

For syklisten med kun venstrebein, går låten bare «venstre, venstre, venstre, venstre».

«Alle sammen: skrik»

Og så er det noen vitsevarianter som man må prate flytende Gen Z forflytende Gen Z forAltså sånn som ungdommene snakker seg imellom å forstå.

Aah, Toby </3:

Dette er blitt en slags intergenerasjonell reise, dette.

Reaksjonene på sosiale medier varierer fra at dette er «hårreisende» til «ustyrtelig morsomt». Kan man egentlig tulle på denne måten?

Skarstein: – Bra med humor

Utøver Birgit Skarstein sier hun i utgangspunktet både er positiv til bruk av humor og Tiktok-kontoen til Paralympics.

– Noen syns det er krevende å snakke om funksjonsvariasjon, og er redde for å si noe feil. Om vi får berøringsangst, kan det gjøre at vi mister muligheten til å belyse tematikken, oppklare misforståelser og trygge hverandre, sier Skarstein.

Birgit Skarstein skal snart ut og forsvare PL-gullet fra 2020. Foto: Annika Byrde / NTB

Aftenposten møtte Skarstein på Årungen på pressetreffet til rolandslaget før OL og Paralympics. Hun argumenterer med at hvis man er for redd for å si noe feil, så ender man opp med ikke å snakke om vanskelige ting. Da oppstår kunnskapshull som både kan skape avstand, og hindre folk i å ufarliggjøre funksjonsnedsettelser.

– Som samfunn trenger vi å ufarliggjøre funksjonsvariasjon, og der bidrar virkelig Paralympics. Som regel er vi likere som mennesker enn vi kanskje fremstår, og lekene viser frem funksjon over funksjonstap. Det handler ikke om hva utøverne mangler, men hva de får til med det de har, sier Skarstein.

Hun sier det er ganske røff og drøy humor med en stor dose selvironi i Paralympics-miljøet.

– Det er en del spøker der utøvere tar seg selv eller hverandre på kornet rundt egne tilkortkommenhet og klønete situasjoner som oppstår. Det er lettere å spøke om seg og sine «egne» uten at det blir krenkende. Det handler også litt om intensjonen bak. Det skal ikke være mobbete eller slemt. Og jeg tror absolutt at humor både sier noe om samfunnet vi lever i, og samtidig bidrar til å forme det, sier Skarstein.