Laget joik til nytt bygg: – Latterlig­gjøringen blir nok gammen å høre

Lågå sámegiellaj.

I hjertet av Bodø sentrum står byens nyeste eiendomsobjektet, satt opp av ungdom fra hele landet.

Den er nok ikke til salgs. Men hva er det for noe?

En gamme. Et samisk bygg av tre, never og en type jord. Men det å bygge en gamme er en «kunst» som færre og færre kan.

Derfor har ungdom vært med på prosjektet gammeskolen for å lære seg det.

De første menneskene som bosatte seg i Norge bodde i gammer eller bygninger som ligner.

Nylig var det offisiell åpning av gammen, som tilhører Nordland fylkesmuseum.

– Innholdsrikt og fantastisk

– Da jeg først valgte å være med på dette, trodde jeg først vi skulle sette gammen i skogen eller noe.

Det sier Mathis Eira (22) til NRK. Han er en av ungdommene som har bygget gammen.

Han forteller at neste gang han skal sette opp en gamme, blir det neppe midt i en by.

– Det har vært innholdsrikt og fantastisk å være del av dette.

Prosjektet gammeskolen lærte tolv unge personer mellom 16 og 26 år hvordan man setter opp en tradisjonell samisk gamme.

Deltakerne har vært med på hele prosessen. Fra å hente materiale til å sette opp selve gammen.

Eira forteller at han ble med på prosjektet siden det er en tradisjon som begynner å bli borte.

– Det å bygge gamme er en kunst, og denne kunsten er på en måte utdøende. Derfor har vi valgt å være med på dette prosjektet, slik at den kunstmåten blir bevart til neste generasjon.

Bli med på en omvisning av gammen.

– Veldig viktig

Gammen står der det kjente samiske kunstverket «girjegumpi» av Joar Nango en gang sto. Det skapte reaksjoner i Bodø og mange ytret sin mening om det.

Noen trodde det var et sankthansbål, Danby Choi hyllet kunsten og ordføreren sa han ikke ville hatt det i sin egen hage.

På spørsmål om hvordan Eira tror gammen blir tatt imot av Bodøs befolkning, forteller han at han lagde en joik til gammen.

I den la han inn noen spesifikke ord, sier Eira.

– Den sjalusien og den latterliggjøringa blir nok gammen å «høre», men konstruksjonen blir å tåle det. Slik som det samiske folket, så har vi tålt kritikk før.

Gammeskolen møttes første gang i midten av juni. Da var det å hente treverk til gammen som sto på planen.

– Ikke bare, bare

Sander Andersen sier til NRK at han har vært byggeleder for prosjektet, eller «byggmester» som han selv liker å kalle seg for, humrer han.

Dette er Andersens 18. gamme han har ledet arbeidet for. Han mener det har vært viktig å delta i prosjektet.

– Det har med overføring av gammel kunnskap, eller gammel kunst å gjøre. Det å bygge en gamme er ikke bare, bare, sier Andersen.

– Hvorfor har det vært viktig å ha ungdommen med på laget?

– Det er det å overføre de kunnskapene som jeg besitter til en yngre generasjon, som forhåpentligvis tar dem i bruk og ser verdien og nytten ut av det. Det gjør i hvert fall jeg, og jeg har holdt på med det her siden midt på 80-tallet.

Andersen forteller at han synes det har vært stas og litt spesielt å sette opp gammen som nå står midt i Bodø sentrum.

– Bygammen kan vi kanskje kalle den. «Stádagábmá» på samisk. Jeg vet ikke om de har funnet andre navn på den, sier han.

Synliggjøring

Joar Nango er mannen bak girjegumpi-prosjektet. Det handler om samisk arkitektur og som en avslutning på prosjektet har de samlet samisk ungdom, forteller han til NRK.

– Men hvorfor er det nettopp ungdom?

– Det er slik samisk tradisjon er. Vi lærer gjennom generasjoner og tradisjonshåndverk er jo akkurat det.

Nango forteller at det å bygge gamme er en kunnskap som forsvinner.

– Tror du at alle de tolv ungdommene som har vært med nå, klarer å gjøre dette på egen hånd?

– Jeg tror faktisk det. De har sugd til seg og lært mye av prosessen. Om alle kommer til å bygge gamme får tida vise men jeg tror ganske mange av dem har lært nok til å kunne bruke kunnskapen på egen hånd.

Man trenger å løfte og synliggjøre hvor i verden Bodø er og at det ikke er som en forlengelse av Oslo, mener Nango.

– Men at det er et sted i et annet kulturelt territorium hvor både det samiske og det norske alltid har vært, og fortsatt er.