Kutt i høyere utdanning: – Prekær situasjon ved mange universiteter

Høgskolen i Østfold har i dag over 7.500 studenter fordelt på 100 studier i Halden og Fredrikstad.

Her utdannes blant annet lærere, sykepleiere og IT-arbeidere.

Neste år må skolen spare 70 millioner kroner. Dermed kan fag som paramedisin, som det bare finnes ti av over hele landet, bli kuttet.

• Tirsdag morgen varslet rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen nedbemanning ved Høgskolen i Østfold. Han utelukker ikke oppsigelser.

Under Arendalsuka la forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel lista for høgskolene og universitetene.

– Stillingskutt er den nye virkeligheten, sa han, ifølge Khrono.

Kutt flere steder i landet

Studiestedene må tilpasse seg 2019-nivå, som var før innsprøytingen av midler under pandemien. Tiltaket skulle være midlertidig.

Det betyr tøffe kutt for alle studiestedene neste år.

Universitetet i Stavanger må spare inn 200 millioner og varslet denne uken at det kan komme oppsigelser.

Det samme gjelder Høgskolen i Innlandet. Her skal det kuttes 60 millioner. Dette går utover studentenes mulighet for å skrive egne oppgaver.

Frykter for dårligere tilbud

Guro Lind er leder av Forskerforbundet. De har 26.000 medlemmer og er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.

Hun er bekymret for utviklingen.

– Vi ser nå at det er en prekær situasjon ved mange universiteter med alvorlige konsekvenser. Nedlagte studietilbud, kutt i forskningstid og nedbemanninger. Resultatet blir et dårligere tilbud til studentene.

Hun mener Norge gjør det motsatte av våre naboland i møte med økte kostnader og behov for å satse på forsvaret.

– Sverige og Finland gjør det motsatte og satser seg ut av krisen. Vi har en regjering som syns at det er helt greit å legge seg på et 2019-nivå. Det er et spesielt signal som statsråd i egen sektor sender, for å si det sånn.

Skaper uro

Lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, mener man må legge til rette for en mer forutsigbar finansiering.

Hun opplever at det er mye frykt. Både blant ansatte og studenter i sektoren.

– Veiledningstimer blir kuttet, man får mindre tid til å forberede undervisningen. Det går utover kvaliteten på undervisningen. Vi ser tvungen samskriving på oppgaver, som var et eksempel på Høgskolen i Innlandet.

Forstår at det er krevende

Ivar B. Prestbakmo (Sp) har forståelse for at det nå må gjøres krevende vurderinger på mange institusjoner. Han er statssekretær for forskning og høyere utdanning.

– Nå er vi tilbake til en normal situasjon, og de ekstraordinære krisetiltakene er avsluttet. Da er det naturlig, og som forventet, at vi skal tilbake til det nivået på finansieringen av universitets- og høyskolesektoren vi hadde før pandemien, altså 2019-nivået.

Han sier Norge samtidig er blant landene i verden som bruker mest offentlige midler på høyere utdanning og forskning.

– Årets rammebevilgning til norske universiteter og høyskoler er 45,4 milliarder kroner. Det er en realvekst på 1,5 prosent siden 2019, sier Prestbakmo.

Trenger mer tid

Rektor ved Høgskolen i Østfold Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er urolig for følgene av å skru klokka tilbake til 2019.

– Jeg er bekymret for det, men faktum er at alle står i denne situasjonen nå. Det er krevende tider og vi må tilpasse oss. Så er jeg sikker på at vi kommer ut av dette med en bærekraftig portefølje for framtiden.

Tirsdag 17. september vedtok høgskolestyret i Østfold å vente med å kutte enkeltstudier.

– Vi trenger mer tid til prosessen og god medvirkning fra de tillitsvalgte og fakultetene.

Samtidig sier han at det kan være at noen studier ikke er like levedyktige, og at for få studenter søker seg til dem.

– Det kan være nyttig å rydde i studiene, ikke bare av økonomiske hensyn, men av hensyn til studentene og et positivt læringsmiljø, sier Jelsness-Jørgensen.

Ved høgskolens avdeling i Fredrikstad møter NRK ingeniørstudenten Erik Neumann Habberstad.

Han skjønner at det må kuttes i en tid hvor forsvaret og helsesektoren må løftes, og at høyere utdanning må prioriteres ned etter oppgangen under pandemien.

– Jeg beklager hvis tilbud forsvinner, men det er bedre å kutte i mindre populære studier framfor å bruke ostehøvel, mener Habberstad.