3 hours ago
4
Antall nordmenn som utsettes for bedragerier og ID-tyverier har steget jevnt og trutt de siste årene.
Samtidig har andelen oppklarte ID-tyverisaker blitt mindre år for år.
Det er en svært uheldig kombinasjon. Og det kan forklare hvorfor ID-tyverier og bedragerier er den typen kriminalitet som flest nordmenn i dag sier de frykter mest.
Dette kommer frem i politiets omfattende innbyggerundersøkelse fra 2023, hvor om lag 25.000 personer har deltatt.
Stadig lavere oppklaring
TV 2 har innhentet tall fra Riksadvokaten for å se på hvordan det går med oppklaringen av såkalte ID-krenkelsessaker.
Tallene vi har fått viser en urovekkende utvikling. Andelen saker om ID-krenkelser som oppklares, blir stadig lavere.
I 2017 ble 17 prosent av sakene oppklart. I 2023 var dette sunket til 12 prosent. Det vil si at kun én av ti saker oppklares.
Tallene er knyttet til saker kodet som identitetskrenkelse i politiets STRASAK-register.
– Får lavere prioritet
Bedragerier og svindelsaker får lavere prioritet fordi overgrep, vold i nære relasjoner, grov vold og annen alvorlig kriminalitet må prioriteres.
Det bekrefter blant annet leder for etterforskning- og etterretningsseksjonen i Sør-Øst politidistrikt, politioverbetjent Knut Erik Ågrav, til TV 2.
Antall bedragerianmeldelser har økt kraftig de siste tre årene, ifølge Økokrim. Nærmere 26.000 saker ble anmeldt i fjor.
En av disse var bedragerisaken som har rammet en bergensfotograf.
Ventet i ti måneder
TV 2 fortalte nylig om en bergensfotograf som er utsatt for ID-tyveri av en person som heter det samme, men gir seg ut for å være eier av bergenserens reklamefoto-firma.
Han anmeldte forholdet i november fjor. Politiet kjenner både navn og adresse til den anmeldte og han skal være en såkalt kjenning av politiet.
Bergensfotografen har nå ventet i ti måneder på at politiet skal pågripe den bedragerianmeldte personen.
– Siste bedrageriforsøket mot meg var for tre uker siden da svindleren som har tatt min identitet, forsøkte å få ut varer for 100.000 kroner.
Økokrim sier til TV 2 at mørketallene sannsynligvis er betydelige, fordi mange velger å ikke anmelde ID-tyveri.
Ifølge Skattedirektoratet ble 150.000 nordmenn utsatt for ID-tyveri i løpet av en toårsperiode
– Dramatisk
– Det er jo et generelt problem at politiet henlegger for mange saker og at oppklaringsprosenten går dramatisk ned. Det henger sammen med at kriminaliteten vokser, mens budsjettene til politiet for å bekjempe kriminaliteten har gått kraftig ned, sier Helge André Njåstad, leder for Stortingets justiskomité.
– Jeg opplever at politiet er veldig frustrert over at de har for lite ressurser, og de har for lite verktøy til å gjøre den jobben de er genuint opptatt av å gjøre. De ønsker jo også at oppklaringsprosenten skal gå opp og ikke ned.
Etterlyser strakstiltak
Også Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, reagerer på tallene som viser at kun én av ti såkalte identitetskrenkelser blir oppklart.
– Jeg mener justisministeren må svare på hvilke aktuelle strakstiltak som settes inn for å trygge folk som blir utsatt for bedrageri. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor ni av ti ID-krenkelsessaker i Norge blir henlagt, sier Holm Lønseth til TV 2.
Begge justispolitikerne peker på at bedrageri- og ID-tyverisaker vil skyte fart på nettet.
– Vi trenger flere tiltak, og vi trenger flere politifolk nå, sier de to til TV 2.
Riksadvokatembetet
Riksadvokaten har ikke egne statistikker som omfatter informasjonen som TV 2 etterspør om andelen uoppklarte ID-tyverisaker.
– Vi har imidlertid hentet ut tall fra statistikker i politiets
arbeidsregister STRASAK, forklarer seniorrådgiver Ingrid Wirum hos Riksadvokaten.
Hun forklarer at det er mange årsaker til at en straffesak ikke anses som oppklart eller ender med en strafferettslig reaksjon.
– På grunn av de strenge beviskravene som gjelder i strafferetten blir mange saker henlagt med begrunnelsen «bevisets stilling» eller «manglende opplysninger om gjerningsperson», forklarer seniorrådgiver Ingrid Wirum hos Riksadvokaten.
Wirum ønsker ikke å gi noen kommentar når TV 2 i et oppfølgingsspørsmål spør hva Riksadvokatembetet mener om den fallende oppklaringsprosenten.
Wirum vil heller ikke svare på om oppklaringen av saker er lav fordi mange saker rett og slett ikke blir prioritert av politiet.
TV 2 får dette svaret fra Wirum:
Riksadvokatembetet har ikke ytterligere kommenter i saken, men vil for ordens skyld presisere at henvisningen til at det i mange saker som er henlagt kan være foretatt en omfattende etterforskning er ment som informasjon knyttet til bruken av henleggelsesgrunnen «bevisets stilling» generelt sett – ikke konkret i forhold til ID-saker.
Kunstig intelligens
Samtidig som antall bedragerier øker, så faller oppklaringsprosenten kraftig i eksempelvis ID-krenkelsessaker, som ofte er en del av bedragerisakskomplekser.
Justisministeren får opplyst at kun én av ti ID-krenkelsessaker oppklares og TV 2 ber om hennes kommentar på det:
– Disse sakene henger ofte sammen, og i mange ID-saker er det profesjonelle, kriminelle nettverk som står bak. Når Økokrim blir mer slagkraftig og får ny teknologi som kan sette informasjon i sammenheng ved hjelp av kunstig intelligens, vil det bli enklere for dem å ta bakmenn og stoppe for eksempel svindeloperasjoner, svarer Mehl til TV 2.
English (US)