Kulturarv og fellesskap

Skolen har fått en godt synlig plass i Støre-regjeringens reviderte versjon av politiske mål og prioriteringer etter bruddet med Sp. Og her handler det om mer enn å videreføre arbeidet med lærernes autoritet og å redusere skjermbruken. Regjeringen gir et interessant signal med sin formulering om å «styrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser og forsterke skolen som fellesarena i Norge». Dagens læreplaner kunne ha vært brukt i et hvilket som helst annet OECD-land, bemerker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i et intervju med Vårt Land. Det gis ingen veiledning når det gjelder historiske begivenheter, litterære verker eller sanger elevene bør få kjennskap til.

Et mål for nye læreplaner er dermed angitt. Målet virker veloverveid. I en tid hvor strømninger med mye usunn nasjonalisme gjør seg gjeldende i Vesten, ja, i det meste av verden, vil en sunn nasjonalfølelse være en god motvekt. Og dette er noe som per definisjon fordrer et nasjonalt fellesskap, et fellesskap som i sitt vesen fungerer inkluderende. Dypest sett handler det om forholdet til arv og tradisjoner – og å forebygge at de forvitrer, eller ranes av ekstreme krefter.

At kristendommens tusenårige røtter her i landet utgjør en sentral del denne arven, lar seg ikke benekte. Mange klassiske dikt, dramaer, malerier, andre kunstformer kan ikke forstås uten kristendomskunnskap som en del av referanserammen. I den forbindelse får kunnskapsministeren spørsmål om berøringsangst og krenkefrykt. Og hun gir noen velfunderte svar om å senke skuldrene og å vise raushet, uansett tro eller ikke tro.

Nå er kristne og humanistiske tradisjoner også nedfelt i gjeldende læreplan. Men om målet er å øke kunnskapen – eventuelt snu kunnskapsløsheten – på dette feltet, er det på sin plass med en veiledning som gir lærerne større trygghet. Så melder det seg kanskje et spørsmål om hvor mye «mer» det er plass til på tette timeplaner. Her er det vel neppe snakk om fag som skal ut eller inn, men om å styrke en kunnskapsformidling i sin naturlige sammenheng. Regjeringens signaler bør få bred politisk tilslutning, og en regjering som er opptatt av å styrke fellesskolen har grunn til å understreke «felles».