Krystallklar etter forbundets sponsorsmell: – Vi må gå i oss selv

Langrenn opplever kritikk for manglende synlighet, profiler og nå kan en sponsorkrise være på trappene. Det har Therese Johaug (36) sterke meninger om.

KLAR TALE: Therese Johaug, her på hotellsengen fra en reportasje i Hellas, der VG fulgte en uke i oppkjøringen hennes til ny VM-sesong. Foto: Mikal Emil Aaserud / VG

– Alle sammen må bare innse at vi er i en ny epoke. Vi må bidra. Vi som utøvere har et ansvar for sporten, vi også. Vi har et ansvar for å legge ut bilder, vi må forstå at det stilles høyere krav, sier Johaug nærmest uten å trekke pusten.

Hun fortsetter:

– Skal man få sporten opp og frem, så må man gi av seg selv. Man må tørre å vise svake sider, man må tørre å vise sine sterke sider.

VG har fått være flue på veggen i flere dager mens Johaug har lagt bak seg en høyst spesiell uke i Hellas, der det har gått nærmest slag i slag i VM-forberedelsene hennes.

Mellom treningsøktene og «trenerjobben» for rundt 40 personer i sydlige strøk, har også den tidligere langrennsdronningen fått med seg debatten hjemme i Norge.

TRENTE SINE TIMER: Therese Johaug brukte stakemaskinen da hun gjorde unna sin tredje treningsøkt for dagen i solsteiken i Hellas. Foto: Mikal Aaserud / VG

Johaug har vært med på hele reisen. Fra de virkelige glansdagene der langrenn fikk en enorm boost av Oslo-VM i 2011. Profilene var der på rekke og rad.

– Vi hadde ikke sosiale medier i storhetstiden. Oslo-VM var med på å bidra til å gjøre langrenn dritkult. Northug tok sporten til nye høyder. Du hadde Marit Bjørgen, meg og enda flere. Men vi har profiler i dag også. Samtidig har sponsing endret seg veldig fra 2011 og til nå.

– Hvordan da?

– Før fikk man bare sponsormerket på drakten og gikk med den. «Vi støtter dere, her er merket». Sånn var det. Alle mediene var med på alt, dekningen var stor og da blir synligheten stor. Det var ikke et jag etter å legge ut ting i sosiale medier, vise mer tydelig at man er på et lag, bedriftene forventet ikke at man stilte opp internt der, sier Johaug.

Hun fortsetter:

– I dag forventer sponsorer de tingene. Nå har sosiale medier kommet for fullt. Hele samfunnet er slik nå at man skal dele mer av det du gjør. Det som var før er virkelig historie. I dag må vi tenke fremtiden.

Da VG spør hvordan hun synes norske langrennsløpere, har klart å henge med på disse tingene hun ramser opp, svarer hun diplomatisk at «mange utøvere legger ut mye».

Hun er også snar med å påpeke at hun også ikke har vært den som har lagt ut mye før. Men hun er tydelig nå på at «de må endre seg» for at folk skal synes langrenn er interessant.

– Det er ikke verre enn å legge ut en tøff økt, noe kult du har gjort som andre kanskje snakker om som rått, at du gir jernet. Eller at sponsorene ser at du har på deg sponsortøyet. At du er på lag med dem.

LANDSLAGSCOMEBACK: I august annonserte Johaug at hun gjør comeback etter to år utenfor sporet. Her fra pressekonferansen for snaut to måneder siden. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Vi må ta dette på alvor. Norges Skiforbund mister sponsorer, Equinor og Sparebank1 skal ut, forbundet skal reforhandle med Norgesgruppen. Vi må gå i oss selv. Vi skal gå fort på ski, vi skal ha fokus på idretten, men vi har tid mellom slagene, vi også, til å kunne gi tilbake.

Norges Skiforbund har rundt åtte måneder på å forsøke å få inn 17 millioner, som er summen Equinor og Sparebank1 har vært inne med.

VG spør likevel Johaug hva hun tenker om den situasjonen.

Hun innleder med å si at de to selskapene har bidratt vanvittig. Hun har likevel forståelse for at de nå trekker seg ut, fordi de ønsker å fokusere på andre ting etter en lang periode.

– Men det er synd det skjer samtidig. Det er ikke heldig. Det må også Norges Skiforbund ta til seg og se på andre veier man kan gå inn i fremtiden. For eksempel hvordan et sponsorat kan fungere for at utøverne skal leve med det, hvordan forbundet skal håndtere det og sponsorene bli fornøyd.

– Ja, hva slags tanker har du der?

– Det viktigste er å få alle til å spille på lag. At ikke det blir et ork for en utøver å stille opp på sponsoroppdrag, eller en sponsor blir misfornøyd fordi en utøver ikke er med. Utøverne må brukes på riktig plass. Kanskje noen er gode til å holde foredrag og vil bidra med kunnskapen sin der.

– Andre er gode på andre ting. Man må finne ut hva hver enkelt utøver på landslaget er god på og benytte de egenskapene ut mot sponsorene vi har og kan få. For å sette en utøver på noe den ikke trives med eller er ukomfortabel med, det blir ikke bra. Da føler man heller at det er et ork å stille opp enn at det gir deg noe, sier Johaug.