Kritisk truede fugler ble reddet av frivillige – hundrevis var døden nær

– Det som skjer nå, er at de opplever en ny frihet, sier Jan Ingar Båtvik mens han slipper lomviene ut i havet.

Biologen har tatt vare på alkefuglene siden oktober.

Da blåste de nemlig på land langs Oslofjorden, utsultede og med en fjærdrakt som ikke var vanntett.

Båtvik var rask med å ta dem under sin vinge.

– Det var ganske dramatisk. Mange døde allerede under transporten.

Siden har dyrevennen gitt de overlevende fuglene mat og trent dem opp til å kunne svømme i havet igjen.

Kritisk truet

Bestanden av lomvier har blitt 85-90 prosent mindre de siste 45 årene.

Det er fordi det har blitt mindre mat i havet, og mer pålandsvind som blåser fuglene på land.

– Det er tøft å holde seg på havet når det er vedvarende storm og kuling fra én retning, forklarer Båtvik.

– Da er det lett å miste kreftene.

Etter hvert som flere lomvier har blåst på land, har flere frivillige bestemt seg for å bidra til rehabiliteringen.

Berges av frivillige

Sammen med andre frivillige har Båtvik derfor startet gruppen Fuglehjelpen.

De tar hvert år inn lomvier som trenger hjelp.

– Hvis mannen i gaten finner en lomvi på land, kan han legge den i en eske og komme til oss.

Han advarer imidlertid mot å stelle dyrene selv.

– Mange av fuglene vi sist tok inn har blitt vasket, herjet med og frottert. Derfor har de vært veldig lekke. En sjøfugl skal jo være vanntett.

Dersom en lomvi blir frottert, kan mikrostrukturen deres bli ødelagt.

En lang prosess

Rehabiliteringen av lomviene som ble funnet i Oslofjorden har tatt ti måneder.

Jan Ingar Båtvik og andre i Fuglehjelpen har badet fuglene regelmessig – først i basseng og deretter i sjøen.

På denne måten har de fått god tid til å tilpasse seg saltvannet.

– De har blitt sluppet ut etter hvert som de har blitt sterkere, sier Båtvik.

Trolig kommer disse lomviungene fra England og Nordvest-Tyskland.

Nå tar de årene fatt fra Årefjorden i Moss og ut mot Atlanterhavet.

– Det er et slags endepunkt på en veldig lang prosess.

Noah: – Rehabilitering av dyr bør bli vanligere

Siri Martinsen, veterinær og leder i dyrerettighetsorganisasjonen Noah, er glad for at flere engasjerer seg i bergingen av lomvier.

Men hun ber folk passe på at det gjøres på riktig måte.

– Det kan være problematisk at enkeltpersoner uten veterinærmedisinsk eller biologisk kompetanse tar med seg fugler hjem.

Hun advarer også mot å tvangsfore sultne lomvier uten å ha fagkompetanse.

– Det man bør gjøre når man har tatt en lomvi med seg, er å kontakte en veterinær eller en hjelpeorganisasjon, legger Martinsen til.

Fuglene kan oppleve situasjonen som skremmende, men de tilpasser seg raskt når rehabiliteringen starter.

– Alle som rehabiliterer ville dyr må gjøre det i samråd med veterinær, i henhold til loven.