WWF-rapport: Stor nedgang i dyrebestander over hele verden

Dette er den 15. utgaven av rapporten «Living Planet Report». Her presenterer den globale miljøorganisasjon WWF utviklingen til nesten 35. 000 dyrebestander over hele verden.

5495 arter følges, innen gruppene amfibier, fugler, fisker, pattedyr og reptiler.

Resultatene er tydelige: Fra 1970–2020 har størrelsen på de overvåkede bestandene falt med hele 73 prosent i snitt.

Hardest har det gått utover arter i ferskvann, hvor bestandene i snitt har gått ned med 85 prosent, etterfulgt av arter på land med en nedgang på 69 prosent og arter i hav med 56 prosent.

Det står bedre til i Norge enn globalt. Likevel er det ifølge rapporten flere bestander som også her går tilbake. WWF følger 600 bestander, som helt eller delvis holder til i Norge og som inngår i tallgrunnlaget i rapporten.

– Må stanse før det er for sent

– Det kreves en massiv innsats om vi skal klare å stanse naturtapet før det er for sent. Det sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Tap og ødeleggelse av leveområder utgjør den fremste trusselen for dyrebestanden, ifølge rapporten.

Deretter kommer matproduksjon og overhøsting, innføring av fremmede arter, ulike sykdommer, forurensing og klimaendringer.

Ifølge FN sine anslag er tre fjerdedeler av verdens land blitt endret av menneskelig aktiviteter, og en million arter kan bli utryddet i dette århundret.

Naturens økosystemer er viktige for mennesker. De sørger blant annet for at klima blir regulert, at vi får mat, medisiner og rent vann. Ved et økologisk vippepunkt tipper økosystemet over i en helt annerledes tilstand og klarer ikke å vende tilbake til sin opprinnelige form.

Naturinngrep og forurensning

Den raskeste nedgangen i dyrebestanden finner vi i Latin-Amerika og Karibia, viser rapporten. Der er nedgangen på hele 95 prosent og det rapporteres om at klimaendringene er den største trusselen.

Dag O. Hessen er biologiprofessor og forteller at klimaendringene fram til nå har spilt en beskjeden rolle når det kommer til nedgang i bestander.

– Men nå ser vi at det seiler opp som en stadig viktigere stressfaktor. Det understreker alvorligheten, og det er grunn til tro at det vil øke.

Afrika har hatt en nedgang på 75 prosent fra 1970. I Asia og Stillehavet er tilbakegangen på 60 prosent.

I Europa og Sentral-Asia er nedgangen på 35 prosent, og i Nord-Amerika 39 prosent. Rapporten viser til at tallene er lavere her, fordi store inngrep i naturen ble gjort lenge før 1970, særlig på grunn av en enorm matproduksjon, innføring av nye arter, forurensning og sykdommer.

Det finnes lyspunkter

Europeisk bison var helt utryddet i naturen. Det siste dyret ble skutt i 1920, men en liten bestand ble holdt i fangenskap. I 1954 ble enkelte satt ut i naturen. Fra 0 har de økt til 6800 dyr, i perioden 1950 til 2020, basert på bestander i ti europeiske land.

Også fjellgorillaen har hatt litt bedre tider, med en 3 prosent økning per år mellom 2010 og 2016, i Virunga Massif, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Rwanda.

Dag O. Hessen sier at det finnes lyspunkt. Selv viser han til at nedgangen fortsetter, men at det ikke skjer i like rask takt som før.

– Vi må handle nå

21. oktober møtes verdens land til naturtoppmøtet i Cali i Colombia. Da skal landene følge opp avtalen fra 2022, som ble kalt en Parisavtale for naturen. Avtalen gikk blant annet ut på at 30 prosent av land og hav skal vernes og bevares.

– Naturavtalens ambisjon om vern er ekstremt viktig. Verner man områder, så verner man organismene.

Det forklarer Dag O. Hessen og viser til at det finnes et stort, usynlig biologisk mangfold som vi ikke kjenner til, og som vi må ta vare på.

– Heldigvis, mens tiden renner ut, er vi ennå ikke forbi punktet uten vei tilbake. Det sier lederen for WWF, Kirsten Schuijt.

I slutten av forrige måned la regjeringen i Norge fram sin naturmelding, en plan som presenterer hvordan Norge ville følge opp naturavtalen fra 2022. Så langt har miljøorganisasjoner og flere politiske partier vært skuffet over ambisjonsnivået i rapporten.

I en pressemelding skriver Schuijt hvor mye det haster.

– Men det vil kreve dristig lederskap og en enorm kollektiv innsats fra myndighetene, bedrifter og hele samfunnet for å nå disse globale målene innen 2030. Da kan vi unngå vippepunktene. Naturen kan begynne å komme seg og temperaturene kan stabiliseres, men vi må handle nå, presse på for endring og hold hverandre ansvarlige.

Selv om WWF har fulgt med på mange arter, er dette likevel bare et utvalg av verdens arter. Organisasjonen Our Life In Data så tidligere på begrensningene ved metodene i rapporten da den kom ut i 2020.