Sjefen for Kripos advarer om en mulig gjengkrig hvis politiet ikke klarer å hindre de svenske gjengene i å etablere seg i Norge.
Publisert: 29.10.2025 20:31
Kortversjonen
- Kripos-sjef Kristin Kvigne advarer mot en mulig gjengkrig i Norge.
- Organisert kriminalitet har økt betydelig de siste fem årene. Dette utfordrer politiets ressurser.
- 600 millioner kroner ble tildelt i statsbudsjettet for å bekjempe kriminelle nettverk. Kripos-sjefen mener dette er kritisk.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det er noen uker siden det smalt. Først på Bislett, så på Strømmen. Siden har debatten handlet om hva politiet og samfunnet gjør for å stoppe utviklingen med svenske kriminelle som står bak voldsoppdrag og annen alvorlig kriminalitet i Norge.
For Kripos-sjef Kristin Kvigne var høstens hendelser ingen stor overraskelse.
– Jeg tenkte vel at det vi har snakket om lenge, har materialisert seg. Men så frykter vi alltid hva dette betyr, sier Kvigne til Aftenposten.
Et paradigmeskifte
Det er fem år siden hun tok over som sjefen for Kripos. Siden har hun og Kripos – Norges nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet – snakket mye mer om organisert kriminalitet enn de gjorde før.
– Det har vært et paradigmeskifte, sier hun.
Før hun tok over roret mente hun at politiet hadde en for passiv holdning. Derfor har Kripos vært mer åpne de siste årene om hva de ser. Samtidig har problemene eskalert.
Kristin Kvigne
Sjef for Kripos
De siste fem årene har bildet politiet har av organisert kriminalitet endret seg mye, sier hun og lister opp:
- Narkotikatrafikken mot Norge har økt.
- Norge står i fare for å bli en transitthavntransitthavnKripos advarte i 2024 om at Norge i flere tilfeller er brukt som transittland for kokainsmuglere. for smugling av dop til kontinentet.
- Det har vært et inntog av svenske kriminelle nettverk som retter blikket mot det norske markedet.
- I tillegg har Norge sine egne bakmenn som politiet mener står bak storstilt smugling av narkotika.
I høst slo Kripos alarm etter at de så en stor økning av voldsoppdrag rettet mot Norge som legges ut. Dersom alle disse materialiserer seg, vil norsk politi havne i en svært vanskelig situasjon, frykter Kvigne.
Frykten er at politiet ender opp med å «kun» etterforske drap, sprengninger og annen grov vold. Det er en slik situasjon Sverige har vært i, sier Kripos-sjefen.
– Vi har de pengene og folkene vi har, og må prioritere.
Det betyr at politiet må flytte folk som jobber med andre viktige og prioriterte områder over til å jobbe med for eksempel å etterforske drap eller granatkasting.
– Vi må fortsatt jobbe med å gå etter bakmennene. Etterforskningene av dem kan ikke lide av dette.
Akkurat nå vil hun ikke utdype hva det faktisk betyr, men sier det vil få konsekvenser for politiets andre oppgaver.
Les også
Han er pekt ut som en av Norges mektigste bakmenn. I over seks år har Zakariya Rahali vært etterlyst. Sporene slutter i Marokko.
Den perfekte storm
I statsbudsjettet for 2025 fikk politiet 600 millioner kroner til kampen mot kriminelle nettverk. Det har vært uvurderlig, påpeker Kvigne.
– Det har gitt oss en mulighet til å endre måten vår å jobbe på. Vi har hatt muligheten til å jobbe målrettet mot disse nettverkene. Hadde det ikke vært for de pengene, hadde vi vært på et betydelig dårligere sted, sier hun og legger til:
– Men på et punkt må vi prioritere ned andre ting for å møte den situasjonen vi står i akkurat nå. Vi må bruke midlene på en fornuftig måte mot det som er mest truende.
Hun beskriver at norsk politi er i en perfekt storm. Den sikkerhetspolitiske situasjonen presser politiets ressurser, samtidig ser de en økning av organisert kriminalitet.
– Selv om det i perioder kan virke stille og rolig, så er det ikke slik at den organiserte kriminaliteten er borte, kanskje tvert om. Det betyr kanskje at noen har en veldig sterk posisjon i markedet.
Advarer om mulig gjengkrig
Da Kripos i 2024 for første gang ga ut en rapport som i detalj så nærmere på trusselen fra kriminelle nettverk, ble trusselen fra svenske narkotikanettverk vurdert som økende.
FoxtrotFoxtrotFoxtrot er et svensk kriminelt nettverk kjent for sin ekstreme voldsbruk. De er mistenkt for å stå bak rekruttering av svært unge ungdommer til å begå voldskriminalitet. Nettverket anses også for å være svært store på import av kokain til Skandinavia. Rawa Majid, også kjent som Den kurdiske reven, er pekt ut som nettverkets leder. og Rawa Majid var et av nettverkene som ble trukket frem. Nå kan flere voldsoppdrag i Norge i høst kobles til Foxtrot.
Kvigne beskriver de svenske nettverkene som noe politiet i Norge og mange andre land ikke har sett før det startet i Sverige.
– De har en vilje og evne til å bruke vold. Det kan føre til at andre også tyr til vold. Så er spørsmålet: Hvorfor er de her? Er de her for å selge vold, er de her for å samarbeide med andre eller for å etablere seg som store aktører, sier hun og legger til:
– Hvis det er det siste, så kan det bety at vi kan se frem til en krig mellom ulike gjenger. Og det er en bekymringsfull hypotese.
– Er det grunn til å tro at svenskene er her for å etablere seg?
– Ja, det er ikke usannsynlig at de har ambisjoner for det norske markedet, svarer hun.
– Den svenske rikspolitisjefen ba nylig andre land om å prioritere svenske kriminelle. Gjør man det?
– Jeg opplever at vi gjør det. Dette er ikke noe vi prioriterer bort, tvert imot, men da er det andre ting som må prioriteres ned.
Diskusjonen om Norge har «svenske tilstander» eller ikke, mener hun kan bli en hemsko. Hvis Norge skal måle seg opp mot Sverige, kan debatten fort bli at det ikke trengs å gjøre så mye.
– Men det er nå vi må handle, og det er viktig at vi klarer å stoppe disse fra å etablere seg og at vi gjør Norge til et så lite attraktivt marked som mulig.
– Hvordan klarer man det?
– Hvis de mister folk, penger og stoff, så tenker jeg at vi blir et mindre attraktivt marked for de svenske nettverkene, svarer Kripos-sjefen.

2 hours ago
1

















English (US) ·