Krigen skader Harris

1 month ago 27

Kortversjonen

USAs forsøk på å etablere våpenhvile i Midtøsten har mislyktes, til tross for Biden og Harris' innsats.
Trumps påstander om en tryggere verden under hans ledelse har fått støtte blant velgerne.
Harris møter kritikk fra både venstre- og høyresiden for sin Midtøsten-politikk.
Netanyahu viser liten vilje til å følge Bidens råd, mens USA forsøker å unngå eskalering.

Benjamin Netanyahus krigføring skader Kamala Harris' valgkamp.

I flere måneder har Joe Biden og Kamala Harris forsøkt å få på plass en våpenhvile i Gaza. Senere ba de om en våpenhvile i Libanon. Men hverken utenriksminister Antony Blinkens skytteldiplomati eller Bidens innstendige oppfordringer om avspenning har ført frem.

Det motsatte har skjedd. Det pågår en rask opptrapping mot en regional storkrig, med erkefiendene Israel og Iran i hovedrollene.

Det er åpenbart at Netanyahu ikke lytter til Bidens råd. Kort tid etter terrorangrepet mot Israel for snart ett år siden advarte Biden Netanyahu om å gjøre de samme feilene som USA gjorde etter terroren 11.9. 2001.

Siden den gang har Netanyahu i praksis vist hvor lite han bryr seg om rådene fra Israels viktigste allierte.

–Donald Trump gjorde verden tryggere, sa visepresidentkandidat JD Vance i debatten mot Tim Walz tirsdag kveld. Han sa at Iran og Hamas ikke angrep Israel da Trump var president, men at det skjedde på Biden og Harris' vakt.

Han stemte i med Trumps refreng om at alt var på stell da han var president. Det er en nostalgisk vise om at det var fred i verden og den beste av alle tider i USA. Det er like virkelighetsfjernt som Trumps bastante påstander om at det ikke hadde blitt krig i Ukraina eller Midtøsten hvis han fortsatt satt i Det hvite hus.

Men budskapet går hjem hos mange velgere i vippestatene, der presidentvalget i praksis blir avgjort. I en måling fra YouGov/IGA sier 53 prosent at de støtter Trumps utenrikspolitikk, mot 47 prosent for Harris.

Utenrikspolikk er riktignok mindre viktig for velgerne enn økonomi, abort, innvandring og de andre sakene som dominerer i valgkampen. Men en farligere verden passer inn i Trumps fortelling om at alt går galt under den nåværende administrasjonen. Han spiller effektivt på frykt og misnøye.

Harris blir kritisert i harde ordelag fra både venstre- og høyresiden. Venstrefløyen i partiet er misfornøyd med at administrasjonen ikke har lagt et hardere press på Israel. Høyresiden mener Harris ikke har vært helhjertet nok i støtten til Israel.

Biden og Harris satset på at et diplomatisk gjennombrudd og en våpenhvile ville ha stilnet kritikken. Nå er tiden i ferd med å renne ut før valget om en måned.

I visepresidentdebatten forsøkte Tim Walz å påpeke at i urolige tider er det behov for Harris' stødige lederskap. Bildene av Harris i situasjonsrommet i Det hvite hus, sammen med Joe Biden, da Iran skjøt nesten 200 ballistiske missiler mot Iran, var kanskje ment å vise handlekraft og styrke.

Men det viktigste prøven gjenstår. Vil Netanyahu denne gang lytte til Bidens råd om ikke å gjøre noe som kan føre til en ytterligere eskalering av krigen?

–Svaret er nei, sa Biden på onsdag da han ble spurt om han ville støtte Israel, hvis de skulle velge å gå til angrep mot iranske atomanlegg. Han sa at Israel har rett til å svare på Irans missilangrep, men at gjengjeldelsen må være proporsjonal.

USAs strategi er fortsatt å unngå en farlig opptrapping av krigen. Til nå har det ikke fungert. Og hva har Netanyahu å tape på å overhøre Biden og Harris? Hans forhold til Biden har lenge vært anstrengt. Det var andre tider da Trump var president. Han ga Netanyahu alt han ønsket seg.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article