Undercover-agent avslørt av ny teknologi: – Utfordrer sikkerheten

Aslak (79) var mistenkt for drap i ni år. Først da VG avslørte den topphemmelige politiaksjonen, ble mistanken henlagt.

Men VGs saker avdekket ikke bare hvordan politiet glemte å fortelle Aslak at leieboeren som bodde i huset hans i åtte måneder, i virkeligheten var en politiagent.

Sakene avdekket også hvordan moderne teknologi utfordrer politiets hemmelige metoder.

Ved få tastetrykk kunne VG finne politimannens ekte identitet.

– Ute etter å ta dem

– Oi. Det vil i hvert fall ikke politiet være glad for, sier professor i kriminologi, Paul Larsson, til VG. 

Av hensyn til undercover-agentenes sikkerhet skal identiteten deres holdes strengt hemmelig, også internt i politiet. 

– Det er såpass mange farer ved denne virksomheten at de er veldig opptatt av sikkerheten til dem som jobber med dette, sier professoren.

Politiet sier til VG at deres agent kan settes i fare dersom identiteten hans blir kjent. Selv dekknavnet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, ifølge politiet.

VG har derfor valgt å kalle politimannen «Tom». Det er ikke det samme navnet han oppga da han flyttet inn i en hybel i huset til Aslak.

Ved å researche politimannens falske identitet fant VG flere kontoer «Tom» hadde i ulike sosiale medier. Gjennom dette arbeidet fikk VG også et foto av «Tom».

Deretter brukte VG et verktøy for ansiktsgjenkjenning som ga treff på politimannens ekte identitet. Dette verktøyet ligger enkelt tilgjengelig på nett og krever liten teknisk kompetanse. 

Da VG gjorde søkene fant vi et bilde av undercover-agenten på jobb som politimann.

Les også: Undercover-agent i rapport: «Gutta mine kan få ting til å forsvinne»

– Setter metoder på prøve

VG har lagt frem hvilke metoder vi brukte for å spore opp undercover-agentens identitet for politiet. 

– Dagens teknologi setter våre metoder på prøve, erkjenner politiinspektør Grete Lien Metlid.

Hun er leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt og sjefen til landets hemmelige politiagenter. 

PÅ PRØVE: - Dagens teknologi setter våre metoder på prøve, erkjenner politiinspektør Grete Lien Metlid Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Hva hadde skjedd om det var noen andre enn oss i VG som hadde tatt et bilde av agenten og brukt ansiktsgjenkjenning? 

– Dette setter både metoden og våre folk på en prøve. Det vanskeliggjør selvfølgelig vårt arbeid og utfordrer sikkerheten. Så det er klart da må vi også treffe tiltak for å ivareta sikkerhet i så tilfelle. Det er det vi kan si om det, sier Metlid. 

– Hvordan kunne dere bruke en politimann som undercoveragent, som var så lett å finne identiteten på?

– Nå kan jeg ikke gå inn og kommentere akkurat dette konkret. Jeg tror i den tiden vi lever i nå, hvor vi har teknologien med oss hele tiden, så er det klart at det utfordrer metodene våre på mange områder, sier Metlid. 

VG har spurt om politiet har gjort tilsvarende bildesøk på alle undercover-agentene sine etter at VG avslørte Tom. 

– Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på hvordan vi jobber for å skjerme våre tjenestepersoner, utover å si at dette er svært viktig for oss å kunne ivareta, sier Metlid.

– Er politiet nå trygge på at andre undercover-agenter ikke kan spores opp på samme måte? 

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe mer på det, utover at dette har vår oppmerksomhet. Skjerming av våre ansatte er en forutsetning for å kunne utøve metoden.

– Hva kan dere si om konsekvensene denne saken har fått for Tom? 

De teknologiske svingene

Politiet står overfor helt andre utfordringer enn for få år siden som følge av den teknologiske utviklingen, sier Metlid.

Kriminelle har også mer kunnskap om hvordan politiet jobber, som igjen fører til at noen av metodene ikke alltid er like effektive lenger. 

Telefonavlytting og annen overvåking av kommunikasjon er et eksempel på en metode kriminelle er mer obs på nå enn tidligere, ifølge Metlid. 

Menneskebasert innhenting av informasjon er derfor viktig, ifølge Metlid, som sier politiet kontinuerlig jobber med å ivareta sikkerheten til personene som jobber på dette feltet. 

På spørsmål om hvordan dette påvirker rekrutteringen til slike stillinger, svarer politisjefen: 

– Jeg tenker ikke at vi kan gå inn på hvordan vi rekrutterer eller driver opplæring, men at vi er nødt til å ta mange hensyn i dag. 

– Kan du gi et eksempel på et hensyn dere må ta? 

– Nei, vil vil ikke gå inn på det. Jeg er opptatt av at vi ikke kan gi informasjon ut om hvordan vi jobber. Eller hvordan vi sikrer denne metoden og våre tjenestepersoner. Nettopp fordi vi ikke ønsker at slik informasjon går ut til de som kan utnytte og misbruke den.

– Henger politiet med i de teknologiske svingene? 

– Det er iallfall noe vi er svært opptatt av og har stort fokus på. Vi er veldig klare over den teknologiske utviklingen, det er vi på alle våre metoder.