KrF-nestleder mener vestkantungdom må skjerpe seg på narkotikafronten

2 hours ago 3

KrFs nestleder kritiserer regjeringens og Høyres narkotikapolitikk – og vil ha strengere straffer for narkotikabruk.

Emilie Rydning

Fredag 15. november kl. 13:50

– Når vi snakker om ungdomskriminalitet og narkotika, vender politikere veldig ofte seg mot østkanten. Men det er på Vestkanten at konsumet av kokain er høyest. Så lenge det etterspørres narkotika, vil salget fortsette, sier Krf-nestleder Ida Lindtveit Røse (31).

Hun viser til undersøkelsen Ung i Oslo 2023, som viser at det de siste fem årene er tre ganger så mange ungdom fra vestkanten i hovedstaden som sier de har brukt kokain.

– Det er i aller høyeste grad på vestkanten bruket skjer, også er det gjerne ungdommer fra østkanten som er med i salgsdelen av det. Det skjer overalt, og jeg syns vi ofte ser politikere stå på østkanten og gjøre sånne typer intervjuer, uten å få med hele bildet, sier Røse.

– Kokaintsunami på vei

Når hun har fått rast fra seg om vestkantungdommen, fortsetter Røse med å si at hun mener narkotika ligger til grunn for den økende ungdomskriminaliteten.

– Utenlandske medier varsler en kokaintsunami på vei til Norge. Vi gjør ikke nok for å bøte på det problemet. Jeg er ordentlig bekymret for ungdommene våre. Mange oppgir at de ikke tror narkotika er så farlig.

Røse sine uttalelser kommer etter at regjeringen i slutten av oktober la fram den lenge etterspurte rusreformen.

– Denne stortingsmeldingen er et definitivt oppgjør med skam, stigmatisering og diskriminering, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han sammen med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Justisministeren sa det på en litt annen måte:

– Regjeringen er svært bekymret for narkotikabruk blant barn og unge. Den må stoppes, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Her er hovedtiltakene i reformen:

Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
Videreutvikle legemiddelassistert rehabilitering (LAR) slik at behandlingen blir mer helhetlig og treffer flere.
Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å etablere brukerrom.
Handlingsplan mot stigmatisering som skal redusere stigmatisering og forskjellsbehandling av mennesker med rusmiddelproblemer.
Opprette nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge.
Ny handlingsplan mot overdoser som inkluderer rusmiddeltesting.
Redusere gapet i forventet levealder mellom mennesker med rusmiddelproblemer og befolkningen ellers.
Styrke det oppsøkende arbeidet i kommunene og målrette tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak.
Styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor.
Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og sykehusene.
Personer med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene.
Gå i gang med nærklinikker, et brukernært tilbud med spesialisert behandling for personer med sammensatte lidelser.
Bygge ut basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak.
Etablere behandlingstilbud til barn og unge, voldsutsatte kvinner med ruslidelser og etablere integrert ettervern.

(Kilde: regjeringen.no )

Krf-nestlederen mener regjeringen med dette ikke går langt nok.

– Vi må sette inn både harde tiltak og konsekvenser for de som tar narkotika også. Hvis ikke får vi ikke stanset de som selger narkotika. Politiet er viktig, men de må ha anledning og mulighet til å fange opp bruk, også for å ta de som selger. Det må få reelle konsekvenser.

– Og da må vi ha spesielt fokus på å straffe vestkantungdommen?

– Jeg mener at når narkotika skal være forbudt, må politiet gripe inn, og de må få de virkemidlene de trenger.

Bruken stiger

Bruken av cannabis har steget med nesten ti prosent det siste tiåret, og bruken av kokain blant de yngre har doblet seg i samme periode.

– KrF er for ganske knallhard linje i ruspolitikken. Har ikke økningen av disse stoffene vist at det ikke funker?

– Vi har hatt en periode der narkotika har blitt mer normalisert, og politiet har vært usikre på hvordan de skal opptre. Dette har skapt et inntrykk av at bruk av narkotika ikke får konsekvenser. Det er åpenbart at forbudet har en konsekvens for mange, og det er viktig å ivareta og styrke dette.

– Jeg tror alle partier er helt enige om at rusavhengige skal få hjelp, og hjelp primært. Derfor er jeg opprørt over politikken hvor det kuttes til rusinstitusjoner og ideelle institusjoner. Men vi må klare å skille at rusavhengige skal få hjelp og slå ned på førstegangsbruk eller festbruk

– Den type bruk kan resultere i et liv som rusavhengig om man ikke får stoppet det tidlig.

Read Entire Article