Krever gransking etter Ingebrigtsen-kalddusj

– Både statsadvokatembetet og politiet må evaluere sin behandling av sakene, for å lære av eventuelle feil og unngå at de gjentas i behandlingen av fremtidige saker, sier førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, Ingvild Bruce til NRK.

Både hun og jussprofessor Ola Johan Settem ved Universitet i Stavanger, mener statsadvokaten i Rogaland må evaluere seg selv etter Ingebrigtsen-rettssaken.

Settem forventer at rettssaken leder til kritisk gjennomgang og kritisk selvrefleksjon hos påtalemakten.

– For når man leser tingrettsdommen i denne saken, så mener jeg definitivt at den gir grunnlag for å stille kritiske spørsmål til de vurderinger påtalemakten har gjort i denne saken.

Flere smeller i retten

Statsadvokaten i Rogaland har akkurat lagt bak seg en maraton-rettssak. Syv uker i retten, der friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen var tiltalt for mishandling i nære relasjoner.

De ba om to og et halvt år i fengsel for Ingebrigtsen, men han ble frikjent for mishandling i nære relasjoner og dømt til 15 dagers betinget fengsel for kroppskrenkelse.

En dom som ikke ankes.

Men dette er ikke det eneste nederlaget statsadvokaten i Rogaland har gått på de siste årene.

• I desember 2023 ble en mann fra Karmøy frikjent for drapet på Birgitte Tengs i lagmannsretten. Dette etter at han først ble dømt til fengsel i 17 år for drapet i tingretten.

I denne saken tok riksadvokaten ut tiltalen, men statsadvokaten førte saken i retten og la ned påstand om 17 års fengsel i lagmannsretten.

• I fjor ble en mann fra Polen frikjent for voldtekter og mishandling etter at han først ble dømt til ti års forvaring i tingretten. Også denne saken var det statsadvokaten i Rogaland som førte i retten.

Også denne saken var det statsadvokaten i Rogaland som førte i retten.

– Det er vanskelig å kritisere påtalemyndigheten for å ha tatt disse sakene til retten. Men jeg håper førstestatsadvokaten i Rogaland sørger for en skikkelig evaluering der man kan lære av det som gikk galt, sier TV 2s krimkommentator Olav Rønneberg.

Har evaluert

Førstestatsadvokat hos statsadvokaten i Rogaland, Asbjørn Eritsland, forklarer overfor NRK at de gjennomfører evaluering i mange saker.

– Saksevalueringer anses som en viktig del av vår fagledelse ovenfor politiet. Det er også viktig i forhold til vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Hvilke saker som velges ut for evalueringer beror på sakens art og karakter, samt eventuelle læringspunkter og overføringsverdi til andre saker.

Han forklarer at de har evaluert både Tengs-saken og voldtektssaken fra i fjor. Begge sakene en intern-evaluering, som ikke ble offentliggjort.

Om det blir evaluering av Ingebrigtsen-saken, vil ikke bli avgjort før etter ferien. Ei heller denne vil bli offentliggjort.

Ingen grunn til å miste tillit

Ingvild Bruce, mener frifinnelsene ikke først og fremst er alvorlige for statsadvokatembetet i Rogaland, men for de menneskene sakene gjelder.

– Statsadvokaten behandler svært mange saker i løpet av halvannet år, og at tre av dem ender med frifinnelse er ikke nødvendigvis uvanlig, sier hun.

Det kan det være flere årsaker til, ifølge Bruce.

– Det kan skyldes at bevissituasjonen har endret seg i løpet av rettssaken. Slik vi for eksempel så i Ingebrigtsen-saken, hvor moren først forklarte seg under hovedforhandlingen.

Hun peker på at disse sakene ofte er krevende bevismessig.

– I eldre saker som Tengs-saken vil flere bevis, som for eksempel vitneforklaringer, normalt svekkes over tid. I voldtektssaker og saker om vold i nære relasjoner, vil det ofte være motstrid mellom tiltaltes og fornærmedes forklaringer. Og få andre bevis, sier hun.

Hun mener at disse sakene fremstår som bevismessige grensetilfeller.

Noe som bekreftes ved at man i to av sakene fikk domfellelse i tingretten, men ikke i lagmannsretten, ifølge Bruce.

Professor Settem, er enig med Bruce i at disse tre sakene ikke gir grunn til å miste tillit til embete.

Settem peker på at statsadvokaten fortløpende har med et stort antall større og mindre straffesaker å gjøre.

– Iblant vil skje at statsadvokaten vurderer en sak annerledes enn domstolen etter at en har gjennomført en rettssak, sier han.

Må stilles kritiske spørsmål

Han er imidlertid klar på at spesielt når det gjelder Ingebrigtsen-saken er grunnlag for å stille kritiske spørsmål om ressursbruk, og det omfanget saken fikk.

– Også om hvordan påtalemakten har tenkt om det rettslige skillet mellom diskutabel og kritikkverdig oppdrager- og trenerstil som ikke er straffbar, og hva som er straffbar mishandling. Og hvordan man skal bevise straffbar mishandling utover enhver rimelig tvil.

Han understreker at han selv ikke vil konkludere. Men forventer at statsadvokaten gransker seg selv.