4 days ago
16
Norske elever presterer dårligere:
Undersøkelser viser at mange elever presterer dårlig i norske skoler. Rektor Trond Nilsen er klar på hva han mener er viktig for å lykkes.
Publisert 07.09.2025 13:27
– Man kan aldri overvurdere hvor mye tid man må bruke, sier Trond Nilsen.
Han er rektor ved Lofsrud skole i Oslo, og snakker om hvor viktig det er at skolen har tette relasjoner til elever, foresatte og nærmiljø.
Skolepolitikk har vært viktig for flere partier gjennom valgkampen, og ofte males et dystert bilde av norske skoler.
Nilsen, som er kjent for å snu skolemiljøer i levekårsutsatte områder, er ikke helt enig i at det står så dårlig til.
– Det er en utfordring at vi går i feil retning når det gjelder nasjonale prøver, lesing, skriving og regning. Men vi opplever her, lokalt, at elevene går frem, sier han.
Se på Play: Valgkompaniet – er det krise i norsk skole?
Trygt læringsmiljø
Når det gjelder resultater, har politikerne rett i at det ikke er så rosenrødt i norsk skole.
Og da resultatene av TIMSS-undersøkelsen kom i desember 2024, uttalte utdanningsdirektør Morten Rosenkvist at «både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at mange norske elever har lav kompetanse i flere fag».
– Først og fremst må det være et læringsmiljø som gjør at elevene har læringsro og mulighet til å ha god undervisning, sier rektor Trond Nilsen om hva han mener kan gi bedre resultater.
– Du må først klare å bygge læringsmiljø og gjøre det trygt, og så tar det lengre tid å heve resultatene, sier han.
Disiplin i klasserommet
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener at mye går bra i norsk skole i dag.
Samtidig erkjenner hun at flere store tester viser at mange presterer på et lavt nivå.
– Vi trenger en skolehverdag som er mer praktisk. Det har vært for mye stillesitting, for lite aktivitet og for mye skjerm. Og det har vært for teoritungt, sier hun.
Dermed vil Arbeiderpartiet ha mer praktisk utstyr og mindre skjerm – og har gjort endringer i regelverket for å gi lærerne større handlingsrom for å håndtere elevene.
Det siste punktet har flere på sin politiske agenda. Frp-leder Sylvi Listhaug er klar på at disiplinen må tilbake i klasserommet.
– Å ha ro og orden i klasserommet, er en grunnleggende forutsetning for å lære, sier hun.
Frp-lederen mener det er bra at det har kommet en hjemmel som lar lærerne ta elever ut av klasserommet.
– Men spørsmålet er hva man skal gjøre med dem. Det hjelper jo ikke når resten av klassen sitter i klasserommet uten lærer fordi han står på gangen. Vi må ha en plan for hvordan vi skal følge opp disse barna, sier Listhaug.
– Noe grunnleggende feil
Nestleder i Høyre, Tina Bru, mener det er bred politisk enighet i at norsk skole trenger mer disiplin og ro, men sier noe er «riv ruskende galt» når så mange barn går ut av skolen uten å kunne lese og regne skikkelig.
– Altså ... At man må gå til valg i Norge, som politisk parti, på at vi skal lære barna våre å lese, skrive og regne skikkelig ...
Hun mener det er noe grunnleggende feil med hele systemet.
– Jeg tror dette handler mye om at hvis du kommer på skolen og aldri opplever mestring eller at du får til noe, så blir det nærmest umulig for deg å lykkes, sier hun.
Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
Inkluderende konsekvenser
Trond Nilsen peker på at struktur er viktig, slik at elevene vet hva som venter dem i klasserommet og når de kommer på skolen.
– I tillegg må det være tydelige, trygge voksne som er samstemte i forhold til regler og hvordan vi håndterer dem, sier han.
Videre mener han at konsekvenser må være inkluderende i stedet for ekskluderende.
– Det vil for eksempel aldri hjelpe å utvise elever. Vi bruker mye tid på å snakke med dem og få dem til å reflektere.
Han viser til flere helt konkrete tiltak Lofsrud skole har innført, for at elevene skal føle seg likt.
– Vi hilser på den om morgenen, vi sender positive SMSer hjem til foreldre, vi har elevsamtaler som er timeplanlagt slik at alle lærerne snakker ofte med sine elever, si han, og fortsetter:
– Vi har to kontaktlærere per klasse, sånn at ingen kontaktlærere har mer enn 15 elever. Det er veldig viktig for oss, for vi må ofte kompensere for en del ting som foresatte ikke klarer å følge opp selv.
Han understreker at det ikke finnes én enkel løsning.
– Det tar tid, og det er ikke lett, sier han, og legger til:
– Men det er jo derfor vi jobber i skolen.
English (US) ·