Kraftig økning: – Blir mindre viktig

10 hours ago 1

– I år var det mye lettere å vite hva jeg ikke skulle stemme, sier Turid Eter på vei ut fra stemmelokalet ved Deichman bibliotek i Oslo.

Hun hadde bestemt seg for hvilket parti som skulle få hennes stemme lenge før årets valgkamp, og fikk sneket inn stemmen sin mellom jobbing for Flytoget.

– Jeg fikk også mannen min til å forhåndsstemme for første gang, sier Eter fornøyd.

Selv forhåndsstemte hun også ved forrige valg.

Hun og mannen føyer seg inn i rekken av stadig flere nordmenn som stemmer før valgdagen.

I løpet av de fire første dagene med forhåndsstemming – fra mandag til torsdag – hadde 128.325 nordmenn forhåndsstemt.

Det er 32,68 prosent flere sammenlignet med de fire første dagene ved stortingsvalget i 2021, ifølge Valgdirektoratet.

Derfor øker det

– Det har vært en økning på forhåndsstemmegivningen jevnt og trutt gjennom mange valg, og det er ikke overraskende at det fortsetter, sier Johannes Bergh.

Han er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Forklaringen på økningen er enkel, sier han.

– Folk synes det er praktisk. Myndighetene legger veldig til rette for det og gjør det veldig enkelt for oss alle å forhåndsstemme. Dette gjelder kanskje aller mest de som bor i store byer, med lange åpningstider ved stemmelokalene.

Ved stortingsvalget i 2021 utgjorde forhåndsstemmer 56 prosent av den totale stemmegivningen, noe som var ny rekord.

– Jeg pleier å stemme det samme

Olaf Leiros Galicki utførte også sin borgerplikt fredag. Han er ikke redd for at han kommer til å ombestemme seg før valgdagen 8. september.

– Jeg pleier å stemme det samme, forteller Galicki, som synes det er spennende å følge med på de politiske debattene.

– Jeg er veldig interessert i kultur og kulturpolitikk, sier Galicki.

Han synes det er praktisk å kunne forhåndsstemme.

– Jeg pleier som regel å forhåndsstemme, mest på grunn av jobb og at jeg er ute og reiser sånt, sier Galicki.

Trekker frem ulempe

Omtrent halvparten av velgerne gjør som Galicki og Eter – og har bestemt seg for hva de skal stemme allerede før valgkampen har begynt, kan valgforsker Bergh fortelle.

Bergh har med kollegaer forsket på forhåndsstemming og hva som kan være ulempen med det.

– Selve valgdagen som nasjonal begivenhet blir mindre viktig, og det kan være negativt for dem som ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.

De som ikke nødvendigvis er så interesserte i politikk kan ha godt av at selve valgdagen i større grad forblir en stor begivenhet, sier Bergh.

– Det som skjedde, særlig tidligere, var at man fikk en veldig mobilisering inn mot valgdagen, som førte til at venner og familie i større grad dro til stemmelokalene sammen. Den mekanismen førte til at flere av de som er mindre interessert i politikk i større grad ble dratt med for å stemme.

Denne mekanismen har nå forsvunnet litt, mener Bergh.

Den totale valgdeltakelsen har pleid å ligge mellom 75 og 80 prosent. Økt forhåndsstemming har ingen stor effekt på den totale valgdeltakelsen, ifølge valgforskeren.

– Men det som dessverre kan skje er at de sosiale forskjellene mellom de som stemmer og ikke, øker, sier Bergh og utdyper:

– De som har en fordel av forhåndsstemming har en interesse og er ofte ressurssterke, mens de som har en ulempe av forhåndsstemming ofte er mindre ressurssterke.

Prøv TV 2s valgomat

Utfordrende for partiene

Økt forhåndsstemming gjør også valgkampen mer utfordrende for partiene, mener Bergh.

– Valgkampen i Norge er i utgangspunktet veldig kort. Når stadig flere stemmer tidligere, får partiene enda kortere tid på å overbevise velgerne om å stemme på dem.

Bergh tror årets jevne valg kan føre til at ekstra mange går til valgurnene.

– Når det er jevnt, vet man at en liten gruppe velgere kan avgjøre valget. Da betyr den enkeltes stemme kanskje mer enn hvis man opplever at valget er avgjort på forhånd.