Kontantstøtten må bevares og økes

KrF vil styrke familiene, ikke styre dem. Ingen familier er tross alt like, og de har alle ulike behov. Da må makten flyttes fra regjeringsbordet til kjøkkenbordet.

Derfor innførte KrF kontantstøtten allerede i 1998. Ordningen ble svært populær, da den sikret trygg økonomi mens barnet ikke hadde fulltidsplass i barnehage. Til i dag er det fremdeles foreldre i Agder som benytter seg mest av kontantstøtten, hele 32 prosent.

Men, etter 25 år i drift, kuttet Arbeiderpartiet i fjor ordentlig i ordningen. Foreldre til barn mellom 19 og 23 måneder får nå ikke lenger velge kontantstøtte.

Senterpartiet var med på kuttet, som egentlig bør kalles et ran av småbarnsfamiliers valgfrihet og lommebok. For med andre ord kuttet de rødgrønne over en tredjedel av perioden foreldre kan få kontantstøtte, ned til et snaut halvår.

De rødgrønne gjorde det også mye mindre fleksibelt for småbarnsforeldre, som på sin side for lengst har varslet om det som aldri har vært så krevende å balansere som nå; jobb og familieliv. Det er tross alt en grunn til at 25 prosent av norske foreldre velger kontantstøtte i det hele tatt.

Samtidig burde ikke Arbeiderpartiets kutt komme som noe sjokk. De har alltid forsvart at én løsning skal passe for alle familier, for eksempel at alle barn skal være klare til å begynne i barnehagen når de er ett år. Finansminister Stoltenberg kuttet tross alt støtten for foreldre til to-åringer uten barnehageplass allerede i 2012.

Åpen

KrF derimot, har alltid stått på familienes side. Vi mener at foreldrene, ikke staten, skal ta beslutninger om barns omsorg. Derfor vil vi styrke kontantstøtten, både ved å øke beløpet og utvide ordningen til å gjelde frem til barnet fyller to år.

Senterpartiet vil ikke gå tilbake på sine synder mens Høyre ikke lenger forsvarer kontantstøtten. Den eneste forsvareren for kontantstøtten er KrF. Vi har for eksempel fått innført lokal kontantstøtte i kommuner KrF er med å styre, som Kristiansand.

Den handler om å gi alle familier reell valgfrihet, uansett hvor man bor, hvilken inntekt man har, hvilken livssituasjon man står i.

Noen ett-åringer er ikke klare for å begynne såpass tidlig i barnehagen som politikere til venstre og høyre vil tvinge dem til. Så akkurat som barnehageplass er noe staten skal tilby og sikre familiene, må familiene også sikres kontantstøtte for å ha en reell mulighet for å ta omsorg for sine minste barn.

I dag vet vi at flere foreldre tar ut ulønnet permisjon og at dette går spesielt hardt ut over kvinners økonomi senere i livet. Kutt i kontantstøtten bidrar til det.