Flere ansatte i barnehage, skole, på sykehjem og i helsetjenesten? Glem det, er beskjeden fra KS-leder Gunn Marit Helgesen. Tekna frykter for kritisk infrastruktur.
- KS-leder Gunn Marit Helgesen sier at mangel på arbeidskraft gjør valgløfter urealistiske.
- Mange kommuner sliter med betydelige underskudd og rekrutteringsproblemer.
- Tekna advarer om risiko for kritisk infrastruktur på grunn av manglende kompetanse.
– Skrikende mangel på arbeidskraft gjør at dyre valgløfter ikke kan innfris, sier Helgesen i Kommunesektorens Organisasjon (KS)
til VG.Mange norske kommuner går med dundrende underskudd, men det er ikke bare penger som er problemet. De sliter også med å få tak i nok arbeidskraft.
Løfter for galleriet
KS-lederen mener partiene fører velgerne bak lyset når de kommer med valgløfter om flere ansatte, uten å si hvor de skal hentes fra.
– Jeg syne vi må være ærlige og ikke skape forventninger vi ikke klarer å innfri. Vi kan ikke pumpe folk opp fra Nordsjøen, sier Helgesen.
Hun mener partiene på begge sider i politikken gjør dette, og ramser opp eksempler:
- Ap, SV og Sps enighet i revidert budsjett om 200 millioner øremerket til flere ansatte i barnehagen.
- Høyre vil at alle kommuner skal tilby rask psykisk helsehjelp, slik kun 70 av dem gjør i dag.
- Frp lover 3000 nye sykehjemsplasser og rehabilitering av 1000 plasser i året.
- Senterpartiet er som regel imot å legge ned lokale grunn- og videregående skoler.
Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, gjør situasjonen krevende.
– Vi jobber kontinuerlig med å få flere i jobb. Det kan være flyktninger, ungdommer, folk som er på utsiden, men sannheten er jo at vi mangler arbeidskraft. Da kan vi ikke bare love flere ansatte som skal gi våre kommunale velferdstjenester, det er ikke mulig, sier hun.
Kampen om arbeidskraften vil være en hovedutfordring for Norge i fremtiden.
I 2040 kan vi mangle 24.000 helsefagarbeidere og 30.000 sykepleiere, ifølge Navs analyse.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har advart om at vi rett og slett ikke har nok arbeidskraft til å dekke det voksende behovet.
– Har ikke kommunene et selvstendig ansvar for å bruke ressursene sine bedre?
– Jo, absolutt. Kommunene må selvfølgelig omstille seg. De har allerede effektivisert for 11 milliarder kroner, men det hjelper ikke å love flere ansatte i kommunale velferdstjenester, hvis ikke de folka finnes. Og det er ikke kommunene som lover dette, det er det noen andre som gjør, sier Helgesen.
Må snu hver stein
Problemet er både mangelen på folk, men også at tiden til de ansatte bindes opp og detaljstyres, mener KS-lederen.
– Det er kompetansekrav, bemanningsnormer, lover og regler, forskrifter, dokumentasjon, rapporteringskrav. Vi binder opp tiden til ansatte på feil ting. Vi må se hva vi kan lette på av dette. Vi må rett og slett se på alt.
Uansett hvilken farge det blir på Norges nye regjering vil Helgesen stille samme krav:
– Hvis regjeringen pålegger kommuner og fylkeskommuner nye tiltak, reformer og krav, så må den beregne hvor mye arbeidskraft som trengs og hvordan behovet for flere ansatte skal dekkes, sier hun.
Frykter for infrastruktur
Kommunene har ikke bare ansvar for mange velferdstjenester, de har også ansvar for viktig infrastruktur som vann, kraft, kloakk og avløp.
Mange kommuner sliter også med å fylle stillinger til disse jobbene, viser en fersk undersøkelse fra fagforeningen Tekna
utført av Ipsos.– Vi er veldig bekymret for rekrutteringskrisen. Når kommunene ikke klarer å rekruttere denne kompetansen til de viktige funksjonene, blir vi veldig sårbare. Vi snakker egentlig om nasjonal beredskap og sikkerhet, sier Tekna-President Elisabet Haugsbø til VG.
Problemet er i alle kommuner, men spesielt i de små kan disse stillingene stå ubesatt lenge. Særlig innen vann og avløp er det en fare for at oppgaver ikke blir løst fordi man mangler fagkompetanse, står det i undersøkelsen.
– En ting er at stillingene står ubesatt, men hvilke behov er det som ikke blir dekket da? Hvilke oppgaver og sikkerhetstiltak er det som ikke blir løst? spør Haugsbø.
Hun sier interkommunalt samarbeid
er en del av løsningen, men at man likevel ikke klarer å rekruttere og må ty til dyr konsulentbruk.– Vi har et vedlikeholdsetterslep på vann- og avløp i Norge på 400 milliarder kroner over 20 år. Hvis vi ikke har noen til å løse det, kommer vi ikke noe lengre, sier hun.
Her kan du lytte til VGs valgpodkast med partilederne: