Klare for gjørmebryting om budsjett: Vil tidoble Støres «historiske satsing» på natur

VESTMARKA/ BÆRUM: Mens regjeringen kutter, har SV gravd frem 1 milliard kroner mer til naturbevaring. Dermed ligger det an til gjørmebryting i budsjettforhandlingene.

Kirsti Bergstø og Lars Haltbrekken i SV mener regjeringen gjør altfor lite for å redde norsk natur. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Bakken under skjelver som en skål med gelé. Vannet fosser ut av de gjørmete massene som røskes opp i gravemaskinskuffen.

På forbløffende raskt og elegant vis nesten danser maskinfører Sondre Moe den 16 tonn tunge gravemaskinen over Jongsmyra mens han flytter masser hit og dit, graver et hull her, fyller en grøft der.

Meter for meter skal myren settes tilbake til gammel form. Restaurering av trauste myrer har nemlig en trippel positiv effekt for klima og miljø.

Men det koster: Bare på denne lille myra regner statsforvalteren å bruke 600.000 kroner. Og skal det monne for å bremse naturkrisen, må det mye mer av denne typen tiltak til.

Det ser brutalt ut. Men denne behandlingen skal paradoksalt nok rette opp i gamle natursynder. Foto: Olav Olsen

Derfor har SV gravd dypt for å finne 1 milliard ekstra til naturbevaring i sitt alternative forslag til statsbudsjett.

Beskyldt for naturbløff

Regjeringen er avhengig av å få støtte fra SV for å få vedtatt et statsbudsjett. Derfor har SV en unik sjanse til å få gjennom saker som er viktige for partiet i budsjettforhandlingene med regjeringen.

Men flere ting gjør årets forhandlinger ekstra tøffe:

• Regjeringen har åpnet for omstridt gruvedrift på havbunnen. Her har SV fått kritikk fra blant annet Natur og Ungdom for ikke å stille ultimatum.
• Regjeringens handlingsplan for naturmangfold fikk kraftig kritikk for å gjøre lite for å stoppe den massive nedbyggingen av naturen.
• Så viste det seg at det Støre annonserte som en «historisk satsing» på 100 millioner til natur i statsbudsjettet i realiteten viste seg å være et kutt.
• Flere viktige gjennomslag på miljø SV hadde fått i budsjettforhandlingene i fjor, var helt eller delvis fjernet.

– Det verste er ikke at det provoserer SV, men at regjeringen ikke selv ser behovet for å øke beskyttelsen av naturen, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Regjeringens budsjettkutt vitner om en manglende forståelse for betydningen av å ta vare på naturen, sier Lars Haltbrekken. Foto: Olav Olsen

Mer myr – mindre vei

Milliardsatsingen på natur vil bli et sentralt krav fra partiet i budsjettforhandlingene. SV-leder Kirsti Bergstø sier det må en «tydelig retningsendring» til for at ikke forhandlingene skal kjøres fast i en hengemyr.

Pengene vil SV hente ved å kutte 4 milliarder, som de også vil bruke til andre formål, fra det regjeringen har satt av til veier. Samtidig kuttes 225 millioner som var satt av til kartlegging av havbunnen med tanke på gruvedrift.

Denne uken har klima- og miljøminister Tore O. Sandvik deltatt på naturtoppmøtet i Colombia. Her diskuterer landene hvordan de kan nå målet i naturavtalen om å restaurere 30 prosent av klodens ødelagte natur.

Under møtet har regjeringen lovet rundt 400 millioner kroner til bevaring av regnskog og andre naturtiltak. Men hjemme skjer det altfor lite, mener Haltbrekken:

– Regjeringen reiste til Colombia med en slapp naturplan og det som viser seg å være budsjettkutt i sekken.

Statsforvalteren bruker nå 1,3 millioner kroner på å tette gamle grøfter i to myrer i Vestmarka i Asker og Bærum. Foto: Olav Olsen

500 år unna målet

Selv om de skulle få fullt gjennomslag, er SVs milliardsatsing likevel bare småtteri med det som trengs for å henge med på ambisjonene på naturfronten:

• Stortinget vedtok allerede i 2016 at 15 prosent av naturen som er ødelagt i Norge skal restaureres.
• Med naturavtalen økte målet til 30 prosent.

Miljøorganisasjonen Sabima har tidligere beregnet at det koster rundt 50 milliarder kroner å restaurere 15 prosent.

Med dagens bevilgningstempo vil det ta 500 år å nå 15-prosentmålet, hevder Sabima.

Ødela naturens beste CO₂-lager

Rundt en tredjedel av alle norske myrer er nemlig ødelagt. Under 1 prosent av dem er restaurert. Men ute på Jongsmyr snegler de to gravemaskinene seg fremover for å reparere gammel moro.

På 60-tallet var hele bygder satt i sving for å drenere myrer for å få opp mer tømmer. Det var en tabbe som førte til enorme klimagassutslipp.

Vannet gjør at torvmosen ikke råtner og brytes ned. Men når myren dreneres og luft slipper til, lekker karbon ut som er lagret i her i flere tusen år.

– Det er nesten som kull, bare at karbonet er lagret i tusener, og ikke millioner av år, sier Einar Wilhelmsen i Sabima.

Stor gevinst

Nedbrytingen kan pågå i flere tiår. Men når grøftene fylles og vannstanden kommer opp igjen til gamle nivåer, stopper CO₂-lekkasjene. Torvmyr vokser bare 1 millimeter i året, så det tar mange år før den igjen blir et effektiv karbonlager.

Men myren får raskt tilbake evnen til å holde på vann. Det kan for eksempel bety at mindre vann fosser fra skogen ned mot togskinnene på Asker stasjon under pøsregn. Fugler får landings- og spillplassen tilbake, og sårbare arter vokser til.

Sabima mener regnestykket burde være enkelt.

– EU har regnet ut at for hver euro man bruker på å reparere naturen, får man 8–38 euro tilbake i form av økosystemtjenester som vannrensing, flomdrenering og friluftsliv, sier Wilhelmsen.