Det kommer mange advarsler om lureri og prisøkninger i forbindelse med Black Week. Men for mange er salgsfesten nettopp det – en fest.
Publisert 27.11.2024 11:59
Black Month, Black Week, Black Friday... Tilbudsbonanzaen er godt i gang i butikker over hele landet.
Samtidig har det i mange tilfeller vist seg at ikke alle tilbud er like gode som de ser ut som ved første øyekast.
– Det er nok enkelte som øker prisene i oktober, for så å skru dem ned igjen. Så viser man da en førpris som ikke er helt riktig, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Så lenge varen har hatt en høy pris i 30 dager kan butikken bruke denne som lovlig førpris når de regner ut salgsprisene og avslagene. Altså kan de skru opp prisene i 30 dager, for så å skru de ned igjen og markedsføre dette som tilbud.
Så har tilbudssirkuset egentlig noe for seg?
– Både ja og nei, sier forbrukerøkonomen.
Mandag gjestet Incedursun «Nyhetskompaniet» på TV 2 for å snakke om tematikken.
Hun mener at man kan få tak i mange gode varer på tilbud, og understreker at mange nordmenn har svært varierende økonomi.
– Vi må ikke glemme at mange familier venter på sånne kampanjer, for det er da man kanskje har mulighet til å kjøpe jakken eller støvlettene eller skoene som barna eller en selv trenger, sier hun.
– Jeg vil påstå at det vil komme gode tilbud, legger hun til.
– Må forstå essensen
Også leder Trygve Svensson i Tankesmien Agenda understreker at mange nordmenn sliter med økonomien for tiden.
– Det er litt essensen vi må fortstå i dette. Ofte kan vi gjøre narr av at folk lar seg lure av disse kampanjene, men realiteten er at mange priser har gått opp i Norge, sier han, og legger til:
– Det er klart folk er ekstra gira på å gjøre et kupp.
Høye renter, inflasjon, prisvekst og stive priser på strøm er noen av faktorene som har påvirket lommeboka til mange nordmenn de siste årene.
For eksempel viser tall fra SSB at for varer i kategorien «mat og alkoholfri drikke» på konsumprisindeks var prisveksten på 26 prosent i treårsperioden mellom juli 2021 og juli 2024
– Selv om du har fått dårligere råd, så har du kanskje lyst på en fin jakke, en ny skjorte eller noe annet, sier Svensson.
– Vi kan godt oppfordre folk til å ikke ta helt av og la steinalderhjernen gå bananas fordi du ser et billig kupp, men la oss ha respekt for at folk forsøker å forbedre situasjonen sin, legger han til.
Han mener at Black Week-handling nærmest har blitt skambelagt.
– Det er jo en del «shaming» av dette med Black Week. Det er noen som sier det er flaut å gå på det.
Stort reklametrykk
Mathilde Fasting, som blant annet er siviløkonom og ansatt i tankesmien Civita, påpeker at man samtidig blir utsatt for enorme mengder reklame, og at man blir oppfordret til å kjøpe mye i denne perioden.
– Det er en ond sirkel. Du skal kanskje gjøre gode kupp, men så ser du mange andre ting som du også kjøper, sier hun.
– Hvis halvparten av det du kjøper havner i spøpla, så er ikke det så veldig bra.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun sier at vi blir lett påvirket av reklamene, enten vi vil innrømme det eller ikke.
Hun har ett klart tips til nordmenn som vurderer å benytte seg av Black Week-tilbudene.
– Jeg anbefaler folk å gå inn på for eksempel Prisjakt, en prissammenligningstjeneste, og undersøke prishistorikk og sammenligne prisene i forskjellige butikker – forutsatt at det er en vare du uansett hadde tenkt å kjøpe, sier hun.
Les mer om Prisjakt-sjefens beste Black Week-tips her.
Incedursun vil være forsiktig med å si at vi blir lurt.
– Men jeg tenker at vi som forbrukere må ta saken i egne hender, og være mer oppmerksomme, sier hun.
Se Nyhetskompaniet:
Black Week-bonanza
TV 2 Play