OL i 2030 er allerede et nedfelt mål i Johannes Høsflot Klæbos nye sponsoravtaler. Skistjernen gir nå et unikt innblikk i egen økonomi og interessen for finans.
Publisert: 20.08.2025 20:40
– Jeg synes det er veldig artig å dra ut på byen med kompiser. Men jo flere runder jeg har hatt, så finner jeg jo ut at det er hverdagen jeg liker best. Jeg har veldig gode venner, familie og Pernille (Døsvik, forloveden) som tilrettelegger, så jeg kan tenke langt frem. Men det blir nok flere justeringer og andre prioriteringer fremover, Pernille vil kanskje være mer med på tur og pappa Haakon mindre, sier Klæbo til VG.
Solen glitrer i Oslofjorden. På en bryggerestaurant sitter en solbrun skistjerne og prater uvanlig åpenhjertig og avslappet.
Det virker som han stortrives med at langrenn for en gangs skyld ikke er hovedtema. Vi blir heller kjent med forretningsmannen som skjuler seg bak kondomdressen, luen og sportsbrillene.
Trolig har han tjent over 100 millioner kroner siden han ble OL-konge i 2018.
– Hvordan i all verden har du motivasjon til å tenke på OL i 2030 nå, etter sist vinter med seks av seks gull i VM på hjemmebane i Trondheim?
– Jeg er glad i å sette langsiktige mål. Det er veldig enkelt å motivere seg til OL nå (Milano/Cortina) og VM i Sverige (Falun) i 2027. Mesterskapsfrie 2028 blir nok vanskeligere, men så er det VM i Finland i 2029 og så nytt OL i EuropaOL i EuropaFrankrike i 2030. Det kommer høydepunkter på løpende bånd!
Han har akkurat skrevet ny avtale til 2030 med den franske skoprodusenten Hoka verdt millioner. Klæbo ler når han tenker på kontrasten fra våren 2015 da han som en nokså umerittert junior sendte en e-post til Elling Balhald, styreleder for Run AS som importerer Hoka i Norge, og solgte seg selv inn.
– Jeg husker jeg levde et år på stipend fra kommunen som junior, så var jeg heldig og fikk en sponsor etter hvert til å dekke bil. Man lever veldig fra hånd til munn tidlig i karrieren. Jeg har vært veldig heldig ved at jeg slo gjennom tidlig, traff med det vi gjorde på YouTubevi gjorde på YouTubeHan la ut ukentlige episoder og delte innblikk fra karrieren i en årrekke og at jeg kunne bli en profil som kunne leve drømmen min, med samarbeidspartnere som har vært med på den. Evig takknemlig for det, sier Klæbo.
– Det er få i verdenstoppen i friidrett og gateløp som bruker Hoka, er det bra nok for deg?
– Det er veldig naturlig å fortsette så mye tid og innsats de har lagt ned for meg. Samarbeidet blir veldig ekte. Det har skjedd vanvittig mye siden den første avtalen i 2015, blant annet med løpebølgen som er nå og det ekstreme fokuset på sko. Og det er veldig stor forskjell på den første skoen jeg brukte da, som jeg lånte fra min innovative morfar,min innovative morfar,Kåre Høsflot, som i alle år har vært Klæbos trener til nå hvor Hoka har tatt store steg rundt konkurranseløping.
Hoka er bare en av flere sponsorer han har hatt med seg hele veien siden gjennombruddet: Ski fra Fischer, staver fra Leki, briller fra Rudy, biler fra Toyota og hansker fra Hestra.
For tiden er det samtaler med Uno-X og Reitan Retail om en ny avtale. Uno-X sponset Klæbo med rundt fem millioner kroner årlig 2020–2025.
– Jeg har vært veldig opptatt av å ha langsiktige partnere og forutsigbarhet, for jeg vil bygge relasjoner med dem. Det handler om verdier man har og hva man ønsker. Det styrker kanskje også troverdigheten. Jeg er veldig ydmyk og stolt over at jeg har hatt så gode partnere som har støttet drømmen min. De legger til rette for at jeg kan optimalisere så mye som mulig. Og det trengs, for toppidretten er brutal, sier Klæbo.
Hans heleide selskap JHK AS hadde i 2024 inntekter på 15 millioner og resultat på 8 millioner. Årsresultatene har ligget på 5–10 millioner i overskudd siden 2019.
– Langrenn er smått internasjonalt. Sponsorinntektene dine alene er større enn det flere nasjoner har i budsjett. nasjoner har i budsjett. (Østerrike og Frankrikes totalbudsjett for a-landslagene i langrenn var i 2024/2025 på rundt 10 millioner - det samme som Norge og Sverige har kun til smørejobben)Hvordan ser du på å være så stor i en så liten idrett?
– Det er litt fascinerende. Langrenn er ganske stort i Norge, Sverige og Finland, og så er det noen deler Tyskland og andre store nasjoner. Vi har et potensial nå, se på løpebølgen. Det er et tydelig skifte i at folk ønsker å holde seg i form. Det er oppsving for skirenn også.
– Jeg har valgt å holde på langrenn, som ikke er den største internasjonale sporten. Men det er en fantastisk sport der du får trent armer, bein og hjertet på en skånsom måte. Jeg er veldig ydmyk over at jeg har fått holde på så lenge med partnerne. Det kan man ikke ta for gitt når man ser langrenn i et større perspektiv. Langrenn vil jo aldri bli fotball.
– Angrer du på noen sponsorer? Høsten 2023 signerte du en avtale med Norsk Kylling det ble stor ståhei rundt, mens du sto utenfor landslag og det var mange konflikter med forbundet.
– Jeg er ikke så god til å angre. Så lenge jeg har gjort en god vurdering i forkant. Jeg gjør sjeldent forhastede beslutninger og tenker meg heller om to ganger. Hvis det har slått feil ut, og jeg da har gjort en nøye vurdering, så er det ikke noe jeg angrer på. Da har jeg på et tidspunkt ment det var riktig og det står jeg veldig godt med.
– Hva betyr økonomien for deg?
– Jeg har vært utrolig privilegert og heldig, men jeg har aldri hatt noe motivasjon om å tjene mest mulig penger. Min motivasjon er at langrenn er det gøyeste jeg vet og ingenting slår å vinne skirenn. Det er derfor jeg står opp hver morgen. Det artige med sport er at jeg får virkelig dyrke galskapen i å bli best mulig.
– Så prøver man jo også å være smart, selvfølgelig. Det handler om at det kommer et liv etter karrieren. Jeg trenger ikke å bestemme meg for det nå, men jeg må tenke tanken og finne ut hva jeg vil gjøre. Målet er å finne noe som engasjerer meg like mye som langrenn.
– Noen stemplet deg som pengegrådig mens du sto i konflikt med Skiforbundet. Og Norge er et åpent land, hvert år kommer det oppslag om hvor mye du har tjent. Hvordan takler du det?
– Det er en del av gamet. Samtidig vet jeg veldig godt selv hvor mye fra mine sponsoravtalersponsoravtaler Avtaler mellom en idrettsutøver og et selskap der selskapet gir økonomisk støtte i bytte mot reklame eller promotering. som går til Byåsen IL hvert år. Jeg er veldig trygg på verdiene som jeg har etterstrebet å ha ved å være et godt forbilde. Det gjør at når slike ting dukker opp, er det nå en gang bare den verden vi lever i. Det er en del ting du ikke kan gjøre som langrennsløper, som du kanskje kan i andre idretter. Men jeg skal ikke bruke for mye tid på det. Det viktige er at de rundt meg vet hva slags verdier jeg har og hva jeg bidrar med inn mot lokalsamfunnet og klubben.
Han blir ivrig nå:
– For det har alltid vært veldig viktig for meg! Jeg synes det er veldig artig å bruke tid på unge. Det er sjeldent jeg har så stort smil om munnen som når jeg ser 600 barn få teste rulleski på Blinkfestivalen for eksempel. Eller når jeg er i USA og trener med hundretalls unge. Da får jeg tåle at det kommer noen overskrifter over hva vi tjener. Sånn er det i Norge. Det gjelder også folk i næringslivet og politikken. Det viktige er at jeg kan sove godt om natten.
- I 2023 hadde Klæbo en skattbar formue på 25,7 millioner kroner. Med samboer Pernille Døsvik kjøpte han hus på Byåsen til ni millioner kroner i 2019. Tre år senere kjøpte de nabohuset for 13,3 millioner kroner. I tillegg har han en hytte på Skeikampen, og er i gang med å bygge en til.
- Mamma Elisabeth og pappa Haakon har hele karrieren fulgt opp Klæbos økonomi. De siste årene har han også fått bistand fra den trønderske næringslivstoppen Per Olav Monseth. I tillegg brukes Lasse Gimnes som rådgiver rundt media og kommersielle partnere.
- Høsten 2019 lanserte Klæbo og medeier Stian Støp hårpleiemerket Hufs. I fjor var omsetningen på over 13 millioner. De siste fem årene har resultatet variert fra underskudd på 0,7 millioner på det tyngste og 0,9 millioner i pluss i fjor.
– Hvordan forvalter du økonomien din?
– Jeg prøver å forvalte det så godt som mulig. Det handler mest om at jeg skal holde på med noe etter karrieren. Samtidig som jeg må balansere hvor mye tid jeg bruker på det nå. Jeg har interesse for det og startet på studier rett etter OL i 2018 fordi jeg synes det var kult. Jeg prøver å lære.
– Hva skjedde med studiene, hvorfor droppet du ut av bacheloren i økonomi og administrasjon ved NTNU Handelshøyskolen?
– Jeg tok fag på våren i to-tre år, men jeg så at motivasjonen for å ta fagene handlet kanskje bare om å få en bachelor mer enn hva jeg faktisk lærte der. Tiden var så knapp. Det ble så mye skippertak. Jeg fant ut at å sitte i styret i selskapet jeg eier eller sitte med Per Olav, faktisk gjorde at jeg lærte vel så mye som på skolebenken. Målet ble mer å bare ha den bachelorgraden mer enn noe annet, og jeg fikk så dårlig tid til å lese. Jeg rekker ikke eksamen på høsten. Og på våren har jeg sesong før det går én måned og alt skal være klart før den neste sesongen.
Ved utgangen av 2024 hadde Klæbos selskap 6,9 millioner kroner i markedsbaserte obligasjoner, markedsbaserte obligasjoner, Verdipapirer som representerer lån til selskaper eller myndigheter, som kan kjøpes og selges på finansmarkedene. mens holdingselskapet hadde 12,1 millioner i aksjefondaksjefondEn samling av aksjer fra forskjellige selskaper som man kan investere i, for å spre risikoen. og 8,5 millioner i rentefondrentefondEn type fond som investerer i rentebærende verdipapirer, som obligasjoner, for å gi avkastning.. I tillegg hadde han små aksjeposter i Grieg Seafood, XXL og Kongsberg Automotive på Oslo Børs.
– Hvorfor legger du mest i fond? Det krever kanskje for mye tid å følge med på enkeltaksjerenkeltaksjer Aksjer i ett enkelt selskap, i motsetning til aksjefond som består av mange forskjellige aksjer.?
– Vi har noen posisjoner i enkeltaksjer. Det er noe jeg er interessert i, men det krever mer tid. Vi har valgt en strategi med å eie litt av hvert – med majoriteten i fond. Jeg kan ikke dra ut på langtur, så kommer det lakseskatt fra politikerne og jeg må styre med det på trening.
– Per Olav og jeg har møter når det passer seg og ringes ellers mye. Det er kult å prate med investorer og folk som er gode på sitt fag. Så skjønner jeg at de som sitter her i Bjørvika og leser kvartalsrapporter daglig, har et konkurransefortrinn mot meg som skal trene fem timer. Det gjør at jeg må jobbe med folk som kan mer enn meg. Derav også filosofien med majoriteten i aksjefond og rentepapirer, så har vi noen aksjer vi leker oss med for å lære.
Med Donald Trump som president i USA og coronapandemien har det vært mye bevegelse i markedene siden Klæbos interesse for finans startet.
– Folk blir jo stresset. Det har vært viktig for meg at disse tingene ikke gjør at jeg våkner på morgen og må sjekke noe. Fokuset mitt før VM kan ikke være at aksjene faller. Jeg følger med når jeg har tid, men har et veldig langsiktig perspektiv.
Psykologien i finans fascinerer den iskalde spurtkongen, som selv innrømmer at han har bommet fullstendig på enkelte aksjeinvesteringer.
– Det er artig å følge folks redsel og skrekk, og dynamikken rundt det. Å investere er en form for risiko, så er det tryggere plasser og mer risikofylte plasser. Det handler om hvor mye risiko man er villig til å ta. Samtidig sitter jeg med Hufs hvor vi styrer alt selv, og det er veldig mange valg som skal tas. Plutselig kommer det toll derfra som man må forholde seg til selv ... Det lærer jeg av og synes er veldig artig. Noen er nok opptatt av å tjene mest mulig penger, men jeg tipper at også de som er flinkest på finans kommer av interessen for akkurat det og dynamikken i markedet.
1 av 3Foto: Lise Åserud / NTB
– Hvordan er ordningen med pappa som har gjort all jobb som manager? Eller morfar Kåre som har vært trener? Får de lønn? Bonuser?
– Der har jeg vært sløv ... Pappa kunne vel egentlig satt den lønnen han ville. Men for oss har det aldri vært et fokus. Spørsmålet er interessant. For det burde vi pratet mer om, men for han har det heller aldri vært en greie. Han vil bare at jeg skal nå mine mål om å vinne skirenn. Vi var for sløve i starten. Men så har vi blitt flinkere etter hvert at det handler om en totalitet i dette. Det tok noen år før vi fikk inn at Byåsen skulle ha en cut når jeg signerer nye avtaler. Men jeg har ikke hatt avtale med pappa om lønn, heller ikke morfar. Morfar er ikke opptatt av penger, men bare laktatverdier på intervaller og slike ting. Vi har det bare så artig med det vi gjør. Det gjenspeiler nok hvordan vi har jobbet.
PS! VG kjenner ikke til hvor mye penger Klæbo har stående på utøverfondet i Norges Skiforbund. Toppidrettsutøvere har en spesiell mulighet til å sette penger på fond og ta ut til beskatning innen fem år etter at karrieren er over.