Alle klager på elbilpolitikken – ingen foreslår noe bedre

Til alle dere som mener at elbilpolitikken er for dyr: Vær vennlig å vise til en billigere måte å nå klimamålene på, skriver Lasse Fridstrøm. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Tallene bak elbilpolitikken viser høye kostnader nå – og store gevinster senere.

Asbjørn Torvanger og Øystein Sjølie kritiserer i en kronikk 2. oktober mangelen på pålitelige kostnadsanslag knyttet til klimapolitikken og hevder «at elbilstøtten tilsvarer 5000–12 000 kroner pr. tonn CO₂ som ikke blir sluppet ut.»

Bellona-medarbeiderne Eivind Berstad og Mats Rongved kritiserer Torvanger og Sjølie for «karikerte regnestykke» og mener «5000 kroner pr. tonn CO₂ redusert utslipp […] er helt i det øvre sjiktet av de dyreste klimatiltakene, og ikke representativt for flertallet av tiltakene.»

Torvanger og Sjølies tall er ikke tatt ut av luften, men har så vidt jeg skjønner bakgrunn i mine beregninger publisert i Transport Økonomisk Institutt sin rapport 1794/2020 og, noe grundigere, i en vitenskapelig artikkel fra 2021.

I artikkelen er elbilstøtten beregnet til minst 1370 euro pr. tonn CO₂ for personbiler og minst 640 euro for varebiler. Om vi tok hensyn til at biodrivstoffet er å regne som utslippsfritt, ville anslagene bli enda 12–15 prosent høyere.

Tallene gjelder kalenderåret 2019 og viser den marginale samfunnsøkonomiske kostnaden, med andre ord tapet av verdiskaping ved å støtte kjøpet av ytterligere én elbil.

De fire viktigste elementene i elbilstøtten er engangsavgiften, momsfritaket, bompengedifferensieringen og drivstoffavgiften. Med hensyn til de tre første av disse ordningene er elbilfavoriseringen noe nedtrappet siden 2019.

Men fortsatt er skattefordelene såpass store at det for den siste elbilen trolig tilsvarer 10–12 tusen kr pr. tonn CO₂ for personbiler og 4–5 tusen for varebiler.

Disse anslagene stemmer bra med tall oppgitt i nasjonalbudsjettet for 2021, der det heter: «Beregninger gjort av Finansdepartementet viser at avgiftsfordelene for elbiler samlet kan anslås til i overkant av 12.000 kroner pr. tonn spart CO₂.»

Når en vurderer disse kostnadstallene opp mot utslippsreduksjonene, må en ha i mente at kostnaden i all hovedsak allerede er påløpt, mens gevinstene bare så vidt har begynt å vise seg.

En personbil lever i 16 til 20 år. Den elbilen som blir førstegangsregistrert i 2025 vil, sammenlignet med en eksosbil, gi utslippsreduksjon hvert år frem til og med 2040-tallet. Utslippsreduksjonen er således ikke, som noen hevder, bare et par prosent, men snarere rundt 20 prosent av Norges samlede utslipp, eller 8–9 millioner tonn årlig, litt avhengig av hvor raskt vi får elektrifisert godsbilparken.

En oppdatering av TØIs Monitor for veitransportens CO₂-utslipp viser at CO₂-utslippet fra norske motorkjøretøy for tiden synker med ikke mindre enn 8 prosent i året.

Norge er gjennom Paris-avtalen folkerettslig forpliktet til å gjennomføre betydelige, tallfestede kutt i klimagassutslippene. Forpliktelsen er ikke betinget av at vi finner noenlunde billige måter å gjøre det på.

Vi har så å si lovet å nå målene koste hva det koste vil. Utfordringen er derfor å finne frem til den minst kostnadskrevende strategien. Torvanger og Sjølie har åpenbart rett i at dette blir vanskelig uten pålitelige kostnadsanslag.

Ttil alle dere som mener at elbilpolitikken er for dyr: Vær vennlig å vise til en billigere måte å nå klimamålene på.