Kjøpte solceller til 128.000 kr – så kom overraskelsen

– Jeg bestilte solceller til huset på et idealistisk grunnlag, og også fordi jeg synes sånt er litt moro, forteller sivilingeniør Øyvind Koldal (47) til TV 2. 

I slutten av januar fikk han det splitter nye solcelleanlegget levert på døren i Stavanger. Prislappen er på rundt 128.000 kroner, hvis man trekker fra Enova-støtte og gevinst på rentefritt lån.

Pengene skulle tjenes inn igjen ved å redusere eget forbruk, samt å selge overskuddsstrømmen tilbake til nettet på solfylte dager.

Men så, bare en drøy uke senere, lanserte regjeringen forslaget om «Norgespris» på strøm. 

– Jeg hadde aldri kjøpt anlegget dersom jeg hadde sett det komme, sier 47-åringen til TV 2. 

Er fanget

Forslaget om Norgespris innebærer at alle nordmenn vil få tilbud om en fastpris på 40 øre per kilowattime, dersom man ikke regner med moms og påskudd fra kraftselskapene. 

Det vil slå godt ut for lommeboken til de fleste nordmenn – i hvert fall de som bor sør for Dovre, der strømprisene er høyest i dag. 

For de som har regnet med høye strømpriser lenge, og som har investert tusenvis av kroner i strømsparingstiltak, er ikke tilbudet like positivt. 

– Kort sagt så blir det en dårligere investering når jeg heller kunne ha bundet strømprisen på et relativt lavt nivå istedenfor å investere i solceller, sier Koldal. 

– Man må sammenligne økonomien mellom de to hovedalternativene «spotpris og investere i solceller» eller «Norgespris». På det tidspunktet man allerede har investert i solceller er man fanget, legger han til. 

NETTOPP FERDIG: Solcellepanelene sto klare 3. februar, knapt noen dager etter at regjeringen holdt pressekonferanse. Foto: Privat

Han har regnet seg frem til at han vil gå 4000 kroner i minus hvert år i forhold til om han hadde latt være å kjøpe solcellepaneler og holdt seg på Norgespris i stedet.

I tillegg tror Koldal at svingningene i spotpris vil bli større dersom folk ikke lenger har en grunn til å tilpasse strømforbruket. Siden solceller typisk produserer mer strøm når prisene er lave, kommer det også til å slå negativt ut, tror han. 

– Man «belønner» altså bruk og ikke produksjon av grønn energi. Det er paradoksalt dersom planen er å gjennomføre et grønt skifte, sier 47-åringen.

– Greit om det gikk i null 

Koldal understreker at det er mye som ennå ikke er kjent om den foreslåtte Norgesprisen. Blant annet hvor mye det vil være mulig å selge strømmen sin for dersom man har overskudd fra solcellene. 

– Dersom det var en løsning der man betalte kun for netto forbruk fra strømnettet, så ville man kanskje spart rundt 7000 kr i året i vårt tilfelle, og anlegget ville vært nedbetalt på rundt 18 år. Det er også et magert regnestykke, men det er i det minste forutsigbart, sier han. 

– Er du bekymret for at du vil gå på et stort tap?

– Nei, anlegget er allerede kjøpt og betalt. Jeg hadde ingen forventninger om å tjene penger på dette, men det hadde i hvert fall vært greit om det gikk i null.

Spenner beina under bransjen

Jan Wilhelmsen, daglig leder i Solcellespesialisten, tror regjeringens forslag vil gå hardt ut over privatmarkedet for solceller. 

I liket med Koldal tror han det vil være vanskelig å nedbetale solcellepanelene man har kjøpt dersom det er mange som går over på Norgespris. 

– Det spenner beina under alt av utbygging av solkraft på boliger og hytter. Det at dette kommer før sommeren er veldig drastisk for oss, sier han til TV 2. 

Etterspørselen etter solcellepaneler eksploderte i 2022 og 2023, men stupte i 2024. Det hadde flere årsaker, ifølge Wilhelmsen.

– Bare det å innføre strømstøtten gjorde at eneboligmarkedet falt kraftig. I tillegg gjør høyere renter og færre nybygg at salget stopper opp, sier han. 

STØRST I NORGE: Jan Wilhelmsen er daglig leder i Solcellespesialisten, som er Norges største leverandør av solceller. Foto: Thomas Andersen

Solcelle-selskapet Otovo avviser på sin side at Norgesprisen vil ha noe nevneverdig effekt for omsetningen deres. 

– Mindre enn 5 prosent av inntektene til Otovo kommer fra Norge, så enhver negativ politisk endring vil ha minimal effekt, skrev de i en børsmelding 31. januar. 

Forutsigbare strømregninger

TV 2 har spurt regjeringen om hvorvidt de er enige i at Norgespris vil svekke insentivene til å velge klimavennlige løsninger, slik som for eksempel solcellepaneler. 

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet svarer i en epost at det stemmer «isolert sett». 

– I en tid hvor mange opplever usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til folks trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt, skriver hun. 

DET VIKTIGSTE: Hensynet til folks strømregninger veier tungt når man måler det opp mot solkraft, ifølge Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet. Foto: Yngve Bugge Drangsholt / TV2

Statssekretæren hevder også at regjeringen har bevilget dobbelt så mye penger til energieffektivisering som Høyre-regjeringen gjorde i løpet av sin siste periode. 

– Folk kan få lavere strømregning ved å redusere strømbruken, uavhengig av om man velger Norgespris eller fortsetter med dagens strømstønadsordning. Effekttariffene i nettleien vil fortsatt gi insentiver til å spre forbruket utover døgnet, skriver Sæther. 

Dessuten er variasjoner i strømforbruk først og fremst knyttet til temperatur og behov for oppvarming, mener hun. 

– Dette vil fortsatt være styrende for forbruket, uavhengig om husholdningene velger Norgespris eller dagens strømstøtte som gir høyprissikring, leger statssekretæren til.