1 month ago
37
Flere gutter ber om hjelp: – Det blir verre og verre for yngre og yngre gutter.
Publisert 16.02.2025 17:06
Julian Mosleth (17) og de andre elevene på Metis videregående skole får flere hundre varslinger i sosiale medier hver dag. Strømmen av videoer og bilder av unge kropper er utømmelig. Venner og bekjente, influensere og «coacher» poster hva de spiser og hvordan de trener for å se best mulig ut.
– Det står «motivasjon» på bildene og du får jo lyst til å prøve, innrømmer Mosleth.
– Er du på bulk eller «cut»?
Spørsmålet går igjen, i kommentarfelt og i vennegjengen.
– Jeg hører stadig flere si «nå er jeg på cut, nå skal jeg spise lite», eller «nå er jeg på `bulk», bekrefter Leonora Wilhelmine Sølvberg (16).
Elevene ser faren for at trenden som brer om seg i sosiale medier som Tiktok og Instagram kan ha negativ påvirkning for barn helt ned i niårsalderen.
TV 2 har tidligere omtalt fenomenet.
– Du «bulker» ved å spise mye for å bli større og bygge mest mulig muskler. Så kutter du mat etterpå for å fjerne fettet, sier Mosleth.
Ifølge ordboken er bulk en forhøyning, eller noe som blir lagret eller fraktet.
Veksler mellom for mye og for lite mat
– Du skal opp ganske mange kalorier, med riktig mengde proteiner og karbohydrater, for at du skal legge på deg så du får plass til mer muskler, utdyper Elias Fretland Mørner (16).
Ved å først spise mer kalorier enn du forbrenner, for så å spise mindre kalorier enn kroppen trenger, er målet å se muskuløs ut.
– Unge er redd for å skille seg ut. Jeg tror det er derfor mange hopper på trenden med å trene, «bulke» og «cutte», sier han.
Elevene sier flere influensere også gir råd om sunt og variert kosthold, og at presset om å trene for å få muskler ofte kommer fra kameratene. De tror like mange gutter som jenter føler kroppspress, men at en del tror spiseforstyrrelser kun rammer jenter.
– Ordene «bulking» og «cutting» går igjen, men jeg hører lite om spiseforstyrrelser. Jeg tror vi må snakke mer om det, mener Stina Blaaflat Egeland (16).
– Spinnvilt!
For hvert år øker andelen gutter som kontakter Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS). I fjor kom sju prosent av henvendelsene fra gutter.
– Kroppsidealet blir verre og verre, for yngre og yngre gutter. Alle skal ha Klæbo- eller Ronaldo-kroppen, sier Vetle Olsen-Ryum (24). Han er frivillig hos ROS og opplever at «bulking» og «cutting» er normalisert.
– At barneskoleelever diskuterer om du er på «cut» eller «bulk», det er kjempekritisk.
Selv ble han som ung gutt trigget av positive kommentarer om hvor bra han så ut etter å ha å gått ned i vekt, og utviklet spiseforstyrrelser tidlig i tenårene.
– Det var altoppslukende, forferdelig, trist og ensomt. Hva kan jeg spise for å enten bli tynnest eller mest mulig trent? Hva kan jeg trene for å bli størst? Hvordan kan jeg restituere best mulig? Hvordan kan jeg gå minst mulig for at all energien går til å få mer muskler? Det er ganske spinnvilt!
Talte riskorn
Jo mer han trente, jo mer opptatt ble han av å spise det han oppfattet som «riktig».
– Jeg måtte ta ut ett og ett riskorn for at måltidet skulle bli 373 gram istedenfor 374 gram.
Olsen-Ryum mener «bulk and cut» kan utløse tvangstanker. Ifølge Helsenorge er spiseforstyrrelser lidelser hvor tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.
I fjor svarte Olsen-Ryum og de andre hos ROS (Norges største lavterskeltilbud) på 17.636 henvendelser.
Økningen på 15 prosent fra året før rommer også mer sammensatte og alvorlige problemer, forteller Marianne Clementine Håhjem, fagansvarlig for kommunikasjon.
Fra 2020 til 2023 var det 14.745 flere unge pasienter med psykisk sykdom, ifølge Folkehelsedirektoratet (FHI).
Måneder på vent
Samtidig har ventetiden for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp økt kraftig i samme periode, fra 44 dagers ventetid i 2020 til 57,4 dager i 2023 (FHI).
Den kraftige økningen bidro til at Erna Solberg ba om innspill fra Olsen-Ryum og de faglige rådgiverne hos ROS.
– Stadig flere unge sliter med spiseforstyrrelser, ventetidene for hjelp øker og pasientene som trenger hjelp, blir stadig yngre. Det er alarmerende, sier Høyre-lederen.
– Vi vil styrke ROS og forskning på forebygging, øke kapasiteten for spiseforstyrrelser i psykisk helsevern, og styrke samarbeidet med private aktører.
Høyre vil også gi tilgang til rask psykisk helsevern i alle kommuner.
Elevene sier unge i dag må vente for lenge på hjelp, og oppfordrer politikerne til å bry seg mer om fjortenåringer enn førtiåringer.
– De har altfor lite fokus på hva unge holder på med, selv om det er den generasjonen som kommer nå, sier Mørner.
Etterlyser sunt fokus
Olsen-Ryum mener flere må forstå hva spiseforstyrrelser er.
– Når barn spør om proteinbar er i tråd med «bulking», eller hva som er normalt, viser spørsmålene ofte at de har et anstrengt forhold til mat og trening. Da må vi spørre om de har det bra. Dessverre er ofte svaret «nei».
Han vil ha informasjon om spiseforstyrrelser på foreldremøter, og etterlyser voksenopplæring om hva som er et sunt forhold til mat, kropp og trening.
– Gi komplimenter som ikke handler om kroppen eller hva vi spiser. Få andre interesser, så ikke alt handler om mat og trening.
Elevene TV 2 snakket med mener at alle må ta kroppspresset på alvor.
Lurer du på noe om spiseforstyrrelser?
ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser: Hjelpetelefon 948 17 818 eller på chat her
Spiseforstyrrelsesforeningens hjelpetelefon: 22 94 00 10
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent).
– Det er altfor mye press på hvordan man skal se ut og mange drittkommentarer: «Du er feit! Du ser stygg ut!», gjenforteller Mørner.
Røde flagg
Elevene sier det er lite snakk om kroppsfokus og faren for spiseforstyrrelser. Om unge ikke vil snakke, ta kontakt med foreldrene eller en psykolog, sier Mørner.
Vær obs på unge som er lei seg, eller aldri føler at de ser bra ut, er deres råd.
– Hvis foreldre hadde fokusert på at barna har det bra, og vi hadde vært mer åpen med vennene våre …, begynner Egeland, før Mørner tilføyer:
– Hvis du ser at en person spiser mindre og blir mer sløv, ta hen til siden og spør: «Har du det fint? Hvordan går det?».
English (US)